Hvordan pusle seg sammen i hverdagen?

[Gjest KateW]

Jeg må begynne med å presisere at mannen jeg har møtt er fantastisk, raus, varm, kjekk (så kjekk at det er skummelt, hva gjør han med MEG liksom ) morsom, levende og har mange svært gode sider. I tillegg komplimenterer vi hverandre på mange områder og er tidvis ganske like.

Men så kommer det selvsagt et men, det er områder vi er så ulike på at jeg blir helt matt, tidvis. Jeg er ganske trygg på at det ikke er alvorlige områder, men av og til får jeg lyst til å slå mannen med tang.

Jeg kommer nå til å liste opp områdene hvor vi er diamentalt forskjellige, områder jeg stort sett ler av og ser på med humor, jeg er fullstendig på det rene med at menn forandrer man ikke på, man lever med de feil og mangler de har i utgangspunktet. Jeg trenger sikkert mest å skrive av meg, men dersom noen har tanker og refleksjoner rundt forskjellene våre, eller har vært i lignende situasjoner så vil jeg gjerne få noen råd og tips. I tillegg sier jeg IKKE at mine sider er så fantastiske, jeg er helt på det rene med at jeg er sær og egen.

Samlivsbakgrunn:

Jeg: har ikke bodd sammen med noen på ti år. Jeg har etter det hatt et lengre forhold som var fint, men ikke fungerte, har vært forelsket i en mann jeg ikke kunne få i fire år (mannen i mitt liv, og til moralistene, nei det var ikke et SÅNT forhold, men jeg kunne ikke falle for noen andre når han var i hjertet mitt) ellers har det vært date og kortere bli-kjent-prosjekter.

Han: har hatt flere lange samboerskap bak seg. De fleste har visstnok vært med kvinner som har loppet ham for penger.

Jobbhverdag: Jeg: har akkurat begynt i ny jobb, har mye ansvar, veldig mye å sette meg inn i, ofte tolv timers dager og trives utrolig godt.

Han: etter en lang yrkeskarriere har han bestemt seg for å bli kunstner, selger huset og alt overflødig, sluttet i jobb og går i lære.

Økonomi:

Jeg: har aldri hatt mye penger, men styrer økonomien min bra. Jeg handler mat en gang i uka, lager liste, handler det jeg trenger basert på overtid og annet sosialt jeg skal kommende uka, jeg driver sjelden med spontanhandling. Klær handler jeg et par ganger i året, da sparer jeg til jeg har nok, og handler (med liste og kart over butikker) kun det jeg trenger. Jeg eier leilighet som jeg snart har betalt tilbake halve lånet på.

Han: er veldig opptatt av penger, om hvor dyrt ting er, hvordan spare og tjene, han handler akutt når han kommer på det, uten liste uten mål og mening, og kommer hjem og er kjempestolt over å ha kjøpt konfekt til halv pris, mens brød har han glemt.

Kosthold og livsstil:

Jeg: er opptatt av å leve sunt, spise ordentlig mat, få i meg nok av lure ting, trener når jeg har tid og overskudd og kjøper sjelden godteri eller snacks, med mindre det er kino eller spesielle anledninger. Jeg jobber, er sosial og medlem i flere styrer og råd. Jeg elsker å gå ut og spise, prøve nye oppskrifter og lage eksotisk mat.

Han: har en helt annen rytme på matinntak enn meg, ønsker å leve sunt, men det går mye i fiskepinner og sånt. Han vet ikke hva sitrongress er, og det meste av mat som han ikke har spist før er kjempeskummelt og sikkert litt farlig også. Han spiser mye godteri og snacks.

Hygiene:

Jeg: dusjer hver dag, og bruker masse produkter og kremer og dill og dall. Bruker vaginalskyll og parfyme og alt mulig annet som skal gjøre meg velduftende og attraktiv.

Frukt og grønnsaker vasker jeg litt som det passer seg, og tenker at litt bakterier har vi bare godt av.

Han: mener det ikke er bra å dusje hver dag, det bare skader huden, og kjemikalier (produkter) er bare tøys, og han hadde aldri vært så kjekk og rynkefri om han hadde skadet huden sin hver dag med kjemikalier og vann. (jeg er tydeligvis et lite rynkedyr så opptatt som jeg er av å pleie hud og hår...)

Frukt og grønnsaker vasker han i renset vann (har vannfilter, selvsagt) for bakterier er nesten like farlig som kjemikalier.

Kaffe:

Jeg: elsker å bruke morgenen på den lokale kafeen min, ta en kaffe, prate med naboene og bare se på livet.

Han: mener det er helt unødvendig å gå ut av huset for å drikke kaffe. Han har nemlig en dyr kaffemaskin, og ingen annen kaffe i hele verden lager bedre kaffe enn den kaffemaskinen. Da han hørte at jeg kjøpte kaffe hver dag regnet han sporenstreks ut hvor mange kaffemaskiner jeg kunne kjøpe i løpet av et år, noe jeg selvsagt ikke er interessert i å vite, min luksus er min luksus.

Telefonmanerer:

Jeg: prater med ham når jeg prater i telefonen. Da gjør jeg ikke noe annet.

Han: driver på med to-millioner ting, når jeg forteller noe begynner han akutt å snakke om noe han ser på nyhetene, eller noe han leser på nettet, eller det ringer på døra, eller han må si noe til barnet, eller han kommer på noe han må gjøre. Så legger han på, ringer meg opp igjen og forklarer alt som gjorde at han måtte legge på, gjerne mens jeg var midt i en historie, eller en tankerekke da han la på.

Kommunikasjon:

Jeg er introvert, men utadvendt og verbal. Jeg bruker lang tid på å svare på spørsmål eller komme til konklusjoner fordi jeg vil at svaret jeg gir skal være riktig og veloverveid, og ikke bare plumpe ut med noe. Derfor blir jeg sjelden sint eller hissig eller urimelig. (mitt utsagn, selvsagt) Dog kan jeg grine når jeg har blitt misforstått eller frustrert. Damer som griner er dessverre alt for følsomme, og sannsynligvis suicidale, og den eneste grunnen til at man griner er at det har skjedd noe helt forskrekkelig. Noe som selvsagt gjør at jeg er så redd for å grine at jeg griner bare jeg tenker på å ikke grine.

Han: utålmodig og ekstrovert, skyter ut spørsmål, når jeg ikke svarer umiddelbart har han trukket sytti konklusjoner ikke minst at jeg ikke VIL svare, så da svarer han. Gjerne på noe helt annet.

PC-bruk:

Jeg: bruker pc på jobben, og har bare på pc hjemme om jeg skal noe helt spesielt.

Han: sitter veldig mye foran pc, bruker den til alt mulig, og lærer masse av det. Men det er uvant for meg å begynne dagen med å sitte foran pc, og sjekke mail og annet flere ganger i løpet av en dag, som regel mens vi egentlig prater eller prater om andre ting.

Helse:

Jeg: tar GU-undersøkelse årlig, samt andre prøver, jekker at alt er bra. Nå har jeg avtalt time hos GU, skal sjekke at alt er som det skal, og forhøre meg litt om prevensjonsmetoder, da jeg ikke tåler hormonprevensjon. Jeg går også til tannlegen minst en gang i året.

Han: har tannlege og legeskrekk. Han skal ikke til legen tenk, for de han har hatt sex med kjenner han, så han har ikke sykdommer. Han skal heller ikke bruke kondom, det er straff. Han har tatt en kur en gang med ei dame som hadde noe greier. Jeg regner med det var sopp, og at soppmiddel selvsagt kurerer både herpes og clamydia.

De gangene han har gått til legen når han har vært frisk, så har legen bare sagt at han får komme tilbake når han blir sjuk. Å ta blodprøver, sjekke blodtrykk, prostata, kolestorol osv DET er bare tøys.

Needless to say, sex har vi ikke hatt enda.

Reise:

Jeg: elsker å reise

Han: har flyskrekk

Boforhold:

Jeg: bor i storby, og har gjort det de siste sytten årene, innland og utland. Jeg trives utrolig godt med det. Jeg har opplevd mine overfall,ran, våpen, sprøytetrusler og den slags, men jeg er ikke redd og tar mine forholdsregler.

Han: bor i liten by, og storbyer er tøys og tull, de er farlige og man blir ranet enten det er av parkeringsvakter eller gjenger, og han skal aldri aldri aldri aldri bo i storby.

Han har ikke vært på besøk hos meg, mens jeg reiser til ham, for der er det trygt og ingen parkeringsvakter, ranere eller folk med kniv.

Så, er dette nok forskjeller til at en av oss kommer til å myrde den andre, eller er dette ting man kan leve og jobbe med. Han tror det (leve med, ikke myrde *presiserer*) han planlegger også framover, og inkluderer meg i planene sine, samtidig som han sier at vi ikke må ta mer enn en dag om gangen.

Jeg tror det meste er godt og levelig, det jeg er mest redd for er at han trekker konklusjoner på ting jeg ikke har sagt for han regner med jeg skal si det, og at han er så redd for følelser. Resten gir jeg blanke faen i, for det kan fungere, tenker jeg.

Takk for lytt, dette må være mitt lengste innlegg på KG, ever. Og det sier ikke så lite.

[Snipa]

Jeg sitter her og er ganske målløs, for hvor er de fantastiske sidene hans (pardon my french)?

Siden jeg også er introvert, men utadvendt og verbal, så skal jeg tenke på dette en stund og kanskje komme med noe glupt senere...

[Gjest KateW]

Jeg sitter her og er ganske målløs, for hvor er de fantastiske sidene hans (pardon my french)?

Siden jeg også er introvert, men utadvendt og verbal, så skal jeg tenke på dette en stund og kanskje komme med noe glupt senere...

*ler så jeg griner* Nå nevnet jeg jo med vilje ikke de positive da, men tar poenget ditt, Snipis!

[Suzy]

Jeg tenker at dette er til å leve med (forutsatt litt jenking her og der og slik...):

Samlivsbakgrunn:

Jobbhverdag:

Kaffe:

PC-bruk:

Helse:

Disse tingene er ikke sånne livsfarlige saker, men det er greit å se de sjarmerende sidene av hverandre her og dessuten gi hverandre rom til å ha ulike preferanser - tror jeg da.

Dette bør snakkes grundig gjennom:

Økonomi:

Kosthold og livsstil:

Kommunikasjon:

Reise:

For blir det usikkerhet på økonomi og kommunikasjon så er det kjørt - men det er helt mulig å snakke seg frem til løsninger.

Og dette kan potensielt bli problemer:

Boforhold:

Telefonmanerer:

Hygiene:

... for kan dere bli enige her?

Og hygiene... hm... det er jævlig viktig at er i orden altså

Endret 5. mai 2010 av Suzy

[Suzy]

Også registrerer jeg at det viktigste i verden for meg er kvalitetstid i telefonen åpenbart

[Gjest Prøvekandidat]

Så, er dette nok forskjeller til at en av oss kommer til å myrde den andre, eller er dette ting man kan leve og jobbe med. Han tror det (leve med, ikke myrde *presiserer*) han planlegger også framover, og inkluderer meg i planene sine, samtidig som han sier at vi ikke må ta mer enn en dag om gangen.

Jeg tror det meste er godt og levelig, det jeg er mest redd for er at han trekker konklusjoner på ting jeg ikke har sagt for han regner med jeg skal si det, og at han er så redd for følelser. Resten gir jeg blanke faen i, for det kan fungere, tenker jeg.

Takk for lytt, dette må være mitt lengste innlegg på KG, ever. Og det sier ikke så lite.

Huhei, dette var langt men veldig forklarende.

Noe av dette kan dere nok lære dere å leve med, mens andre ting kan få dere til å "myrde" hverandre... De fleste par er jo forskjellige på enkelte områder, sjelden noen er helt like på alt.

Penger er alltid et tema som vil skape gnisninger i et forhold, eller helst mangel på dem. Og hvis den ene kritiserer den andre for hvordan pengene brukes - i stedet for å se på helheten hvor det viser seg at økonomien ikke tar skade av en kopp kaffe hver dag på en kafe e.l. Men der er det også rom for kompromisser - noen dager kaffe fra den kjempefine kaffemaskinen hjemme sammen med kjæresten, og kaffe ute noen dager - det beste fra to verdener. Det jeg er redd for hvis han har dårlige erfaringer med kvinner som lopper han for penger er at han kanskje vil friiike helt ut hvis du må be han om penger til noe - at han blir redd for å ha havnet i samme fella en gang til.

Telefonvaner, greit nok. Kommunikasjon, ikke like enkelt - ser for meg en del krangler der. Ei som tenker for mye og driver han til vannvidd med tregheten, og en som trekker utallige konklusjoner og som driver henne til vannvidd med konklusjoner som ikke stemmer fordi han ikke har tid til å vente på at hun svarer.

Kosthold, han må ikke like alt hun liker men det er greit å smake på noe nytt innimellom - og "godis" er helgekos. Min bror som har et elendig kosthold har levd i 20 år med ei som har et mer variert kosthold, han er også redd for å prøve nye ting. Men de lever fint sammen.

Hygiene, greit med god hygiene - det er ikke like kult å ha sex med noen som ikke er helt ren på enkelte områder. At han bruker rene produkter er ikke noe problem, så lenge du får bruke dine ting uten kritikk. Hygieneprodukter - et typisk kompromissområde.

Reise, kan bli et problem - han kan prøve å jobbe med flyskrekken sin, hvis det ikke hjelper kan dere finne spennende reisemål med andre kommunikasjonsmidler. Men det legger litt hindringer i veien for den som er veldig eventyrlysten - USA og andre fjerne strøk blir liksom helt utelukket.

Boforhold, hvis han hater byen og nekter å bo der og du har samme forhold til småbyer/bygda - så kan det skape problemer. Jeg føler ikke at det er et egnet område for kompromisser, såfremt du ikke kan bo på et mindre tettsted i umiddelbar nærhet til en by. Jeg foretrekker byen framfor landet, men inngikk et kompromiss om å bo kort vei unna min norske storbyfavoritt - der jobber jeg og det er godt kollektivtilbud.

Ha sex med han du, sjekk ut forholdene der - det ser ut til at du har funnet ut mye om han på de andre områdene så det er vel bare det som gjenstår.

Er du forelsket i han?

[Gjest KateW]

Også registrerer jeg at det viktigste i verden for meg er kvalitetstid i telefonen åpenbart

Det slo meg også.

[Gjest KateW]

Jeg tenker at dette er til å leve med (forutsatt litt jenking her og der og slik...):

Disse tingene er ikke sånne livsfarlige saker, men det er greit å se de sjarmerende sidene av hverandre her og dessuten gi hverandre rom til å ha ulike preferanser - tror jeg da.

Dette bør snakkes grundig gjennom:

For blir det usikkerhet på økonomi og kommunikasjon så er det kjørt - men det er helt mulig å snakke seg frem til løsninger.

Og dette kan potensielt bli problemer:

... for kan dere bli enige her?

Og hygiene... hm... det er jævlig viktig at er i orden altså

Mye bra og viktig her Prøvis og Suze. Takk for refleksjoner.

Er jeg forelsket i ham. Stort sett ja, men jeg må ha sex med ham før jeg finner ut av de siste gode følelsene, rett og slett. Men det er meg, da.

Hvor vi bor gir jeg blanke i, men jeg liker ikke at han disser stedet jeg har bodd og som er mitt liv og min hverdag.

Hygiene, nja, jeg tror egentlig at ikke det er så ille, men han hauser seg opp så veldig når han har bestemt seg for noe.

Kompromissene du nevner Prøvis, bra.

Økonomi, skremmer meg. Jeg snakker aldri om penger, hva ting koster, hvor mye vi kan spare eller den slags. Det er veldig viktig for ham.

Ergo ber jeg ham ikke om penger til noe, og ville aldri finne på det heller. Når jeg besøker ham har jeg stort sett betalt billetten, og han betaler maten vi spiser der.

To the point, ang kommunikasjon, Prøvis. Jeg provoserer nok ham til vanvidd der. og vise versa.

Han jobber med flyskrekken sin, og det må han for jeg har familie og venner i USA og er der ofte.

[Suzy]

Vel.. oppsummert syns jeg det høres ut som dette kan løses jeg - forutsatt at dere begge vil det nok

[Rosalie]

Men må man bo sammen, da? Kan man ikke være særboere som besøker hverandre hyppig (og gjerne har nøkler til hverandres krypinn)? Har man bodd alene i 10 år, vil man være sær. Man har hatt vanvittig god tid på å innarbeide sine helt egne rutiner og vaner, uten noen andres påvirkning. Og å begynne å snu på de blir som å skulle lære ei gammal bikkje å sitte.

Flyskrekken hans ser jeg på som det kanskje minste problemet. For det er ikke livsnødvendig at han er med deg på USA-turene dine. At han nekter å sjekke seg for kjønnssykdommer, hadde for meg vært dödare for det gryende forholdet.

[Gjest KateW]

Særbo er greit nok det om man ikke ønsker å starte familie sammen. Noe jeg ikke vil utelukke i min framtid.

Flyskrekk, helt greit. Enig med du.

Kjønnsykdommer, ingen sjekk ingen pul. Rett og slett.

[puttaliten]

flyskrekk: ta valium men ikke drikk alkohol sammen med det. (jeg er flyvertinne og sier valium når du har flyskrekk er bra. Valium+alkohol er et mulig møte med politi når man lander:)

Økonomi: Gjør som oss. (han er vant med å spare, jeg sløser) da har vi felleskonto hvor vi setter inn litt hver som skal gå til alt av utgifter. sparekonto og brukskonto. Vi blander oss aldri inn i hva vi bruker våre private penger til. Det er avtalen og der er vi streng med hverandre:) Vi snudde også økonomien en uke. Det betydde at han MÅTTE bruke en viss sum og jeg måtte leve på en viss sum i uken.

Det er lenge siden men han MÅTTE bruke opp 2000 kroner og jeg måtte leve på 200 kroner. Han måtte sløse var poenget fordi jeg ble irritert fordi han var så gjerrig og jeg måtte spare pga. at han var så irritert at jeg sløste så mye. Det var faktisk veldig lærerikt for både han og meg:)

[Gjest KateW]

Artig løsning, Puttaliten! Takk for innspill.

[Gjest AnonymBruker]

Hadde aldri innledet noe med en som hadde slik en umoden holdning til det å sjekke seg for seksuelt overførbare sykdomer.

[Ella_Grey]

åhw Kate, lille rynkedyr

Tror også dette går fint, hvis dere begge vil det. Dere må/bør sikkert jobbe noe med komunikasjonen.

Og det jeg ellers vil tro kan bli slitsomt er sånne småting, som at han ikke unner deg kjøpekaffe. Mulig dette er noe farget av at jeg selv (så langt i dag) har "sløst bort" penger på to stk takeaway-latte

[Gjest KateW]

Nuvel, tror ikke det er at han ikke vil unne meg det, det er bare helt bortkastede penger, mener han. Og da blir han engasjert, og da reiser han seg opp og holder et inngående foredrag om kaffemaskiner kontra kjøpekaffe, og regner ut og ordner og forteller.

Mens jeg sitter og sier:"Jeg vil ikke vite hvor mye jeg bruker på kaffe på et år, det er min luksus!" Alt annet budsjetterer jeg, jeg sløser ikke med penger, kaffen min får du ikke. Det er sosialt og hyggelig og MIN greie.

Og han regner og forteller og jeg sier IKKE SI TALLET.

[Cannavaro]

Hei Kate....

her har virkelig analysebrillene vært på...

og selvfølgelig er du innom mange essensielle hverdagslige ting

som jo bør funke i et parforhold.

Dersom kvinner er forutinntatt og analyserende som deg så er det

jo kanskje enklere å avgjøre om et parforhold er "liv laga" eller ei. Men, det kan jo skje en sjelden gang at mennesker forandrer seg

også.....til det bedre.

Men vet du.....from the deepest of my heart :

Jeg ønsker deg lykke til, håper det går bra.....

[Gjest KateW]

Forutinntatt er jeg ikke, kjære deg. Analyserende, ja.

Jeg er generelt raus, tolerant og vet ikke hva godt jeg kan gjøre for mennesker jeg er glad i, og jeg er veldig glad i denne mannen.

Dessverre har jeg gått på en smell før, og godtatt alt for mye med feil menneske. Så jeg prøver å ikke basere forventning på erfaring, men å tømme hodet mitt for grums, slik at ikke dette farger hvordan han egentlig er.

[Gjest brutal_mann]

POtensiale finnes så lenge følelsene er der. Uten følelser kan alt det andre fungere så mye det bare vil, det hjelper bare ikke i lengden.

Jeg forutsetter så at følelsene er på plass og svarer da: Dette ordner seg!

[Gjest AnonymBruker]

Skulle gjerne kommet med tips, men her fallt dessverre jeg ut:

Bruker vaginalskyll

Ellers så synes jeg kanskje du virker litt anspent, mens han virker veldig laid back så jeg inbiller meg at forskjellene nok plager deg mer enn de plager han.