Gå til innhold

føler meg klar for barn


Fremhevede innlegg

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Husk at det er flere unge mødre som sliter med fødselsdepresjoner enn eldre. Bare sånn PS....

Det stemmer ikke. Det er flere godt voksne mødre som får fødselsdepresjon enn helt unge, selv om de veldig unge igjen får hyppigere fødselsdepresjoner enn de som får barn i gjennomsnitlig alder.

Uansett - jeg vil absolutt råde deg til å vente i 3-4 år til, selv om du føler deg aldri så klar nå. Du greier ikke å forestille deg hvordan det er å ha ansvaret for et barn 24 timer i døgnet, før du faktisk har det.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

En ting er å ta seg av et barn når man er 18-19 år hvis barnet er friskt. Tenk hvis barnet er født med en kromosomfeil, hjerneskade o.l Da har du mest sannsynlig en baby/lite barn for resten av ditt liv. Barnet er kanskje så sykt at h*n vil kreve overvåkning 24/7 eller h*n er ekstremt krevendes i oppførslen (eks: barnet må overvåkes 24/7 pga barnet er veldig glad i å løpe av gårde, glad i kaste ting (eks:barnet kaster noe som kan ødelegge dyre gjenstander, f.eks tv)). I tillegg kan barnet bli med født med tilleggsproblemer som epilepsi, hjerteproblemer, adhd.

Det er faktisk en mulighet for at unge foreldre får et sykt barn. Vil du ha muligheten til å ta deg av dette barnet resten av ditt liv? Greit, du får et godt støtteapparat, men det kan ikke ta seg av barnet ditt hver dag (vanlig støtte er f.eks å ha barnet på avlastning annenhver uke. Noen bor 100% på en barnebolig, men er du villig til å gi ditt barn til en offentlig bolig?).

Det kan være mer enn bare å bytte ei bæsjebleie når man får unge. Ungen kan være syk/bli syk (i noen tilfeller merker man ikke før barnet er 2-3 år at det er sykt, pga utviklingen er normal frem til da).

  • 3 uker senere...
Skrevet

Takk for svar!

Jeg vet selv at det er tidlig, og det er det som holder meg igjen. Men for forholdet sin del, så kan det like godt gå skeis nå som om 40 år, så der er man aldri trygg (men så klart har jeg også tenkt på det, siden vi er så unge). Jeg er nok sikker på at jeg kommer til å vente en stund til (i alle fall et år til, sannsynligvis mer), men ønsket er der. Dert er helt sikkert skremmende å høre hvordan jeg tenker, og tro meg: Det blir jeg også. Dette med at jeg trekker ungdomslivet opp mot fest høres kanskje rart ut, men det er gjerne sånn det blir når man kommer fra bygda, for her det ikke stort annet som foregår. Ungdomslivet er så klart ikke over, men jeg føler ikke at jeg hadde gått glipp av stort om jeg hadde fått et barn nå. Jeg får nok nøye meg med ønsket noen år til, og heller vente å se hva som skjer.

min datter ble født da jeg var 19. Å ha et barn var fantastisk, jeg følte ikke at jeg ga avkall på noe for det var jo dette jeg hadde lyst til. Men småbarnstiden kan være slitsom og kan slite på et forhold. dere forandrer dere også. gutter forandrer seg veldig mye på de årene. ingen av de jeg kjente som var på vår alder og hadde barn er sammen enda, inkludert meg selv.

så jeg trodde virkelig at jeg kunne ta vare på et barn uten at jeg følte at jeg gikk glipp av noe og det stemte. angrer ikke. men da forholdet til barnefaren røk og jeg ble alenemor så må jeg innrømme at det var tøft en stund. både tidsmessig og økonomisk.

ikke gjør deg helt avhengig av han og hans inntekt. man tror jo aldri at det går galt,men det er fort gjort å dra i forskjellige retninger.

kanskje greit å vente til noe nærmere studieslutt?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...