sosial angst eller bare veldig sjenert?

[Gjest Gjest]

Det burde egentlig ikke ha noen betydning, men lurer nå litt alikevel.

Først of fremst vil jeg si at jeg forstår at ingen her kan gi meg noen " diagnose" bare av å se hva jeg skriver her, men kanskje noen lider av det samme, men har fått en eller annen diagnose ?

-Jeg tar sjeldent bussen alene, jeg gjør det kun de dagene jeg føler meg ok.

-Jeg går alt for sjeldent alene inn i en butikk, om jeg gjør det må jeg gå med mobilen i handen, aller helst ringe en. I klesbutikker går jeg ikke alene, i hvertfall ekstremt sjeldent.

-Tok et år fri fra skolen

-Tørr ikke å skaffe jobb nå, har veldig lyst men nei, det går bare ikke.

-tørr sjeldent å gå tur ute om dagen, om jeg truer meg til å gjøre det går jeg med den ekle klumpen i magen hele tiden.

Men dette er alene, jeg er ganske mye bedre om jeg er med andre. Selvom jeg jo kan få litt panikk da også.Må bare si at jeg må kjenne personen veldig godt for å føle meg trygg.

Grunnen til at jeg lurer på dette, er vel det at jeg lurer på om jeg faktisk burde dra til legen, selvom jeg ikke kommer til å tørre det heller.

Jeg vet hvorfor jeg ikke trives med meg selv, å det er pga utseneet. Eller lettere sagt vekten min. Er ikke sikkelig overvekting, men har noen ekstra kilo som ikke vil forsvinne. Har allerede gått ned 10 kilo, å nå veier jeg 55 å er 155 cm høy. Så nei, jeg vet jeg ikke er et vandrende fettberg men har en liten kule mage som dreper meg innvendig.

Men når sant skal sies så har jeg blitt værre den siste tiden, så jeg vet ikke. Men så har jeg blitt mer opptatt av kroppen også, kan jo være en grunn.

Et siste spørsmål, dere som har liten tro på dere selv, hvilke jobber har dere ? Finnes det håp der ute ?

[Gjest AnonymBruker]

Har en søster med sosial angst, og for meg hørest det ut som hun har mange av de "symptomene" som du har. Hun jobbet på et hotell/konferansesenter og i en barnehage etter at hun droppa ut av skolen på videregående (to ganger), nå går hun på folkehøyskole. På meg virket det som at jobben på hotellet endret henne veldig. I begynnelsen hente det at hun ikke klarte å dra på jobb, men med å være åpen ovenfor sjefen gikk det bra. Og det gikk ikke lang tid før det ikke var noe problem å dra på jobb hver dag og møte folk. Uten at jeg vet det sikkert, så tror jeg den mestringsfølelsen hun fikk av å jobbe og være nyttig har hjulpet henne over den værste "kneika".

Ellers tror jeg ikke det er noe galt i å snakke med en lege/psykolog, og få deg gjerne en jobb om du klarer evt, begynn på skolen igjen. Kroppen liker ofte å bli brukt litt.