Prince Charming

[MIKKELBRUD]

Jeg så min mann første gang for 10 år siden, han er bror til en venninne av meg. Den gang var vi gift på hver vår kant. Vi var vel ikke direkte heldig med ektemake noen av oss, og vi var begge skilt neste gang vi møttes.. Det gikk faktisk flere år, og jeg tenkte vel aldri på ham som kjæreste, jeg tenkte vel ikke på noen, orket ikke tanken på å involvere meg slik igjen! Så skulle jeg feire bursdag, og min venninne ordnet det slik at han skulle spille på festen. Da holdt han en liten "tale" for meg og sa han ville spille en sang som han syns tilhørte meg... Han satte på "She" med Elvis Costello, og bød meg opp til dans, og tro det eller ei - da jeg gikk inn i armene hans slo det meg nesten i bakken!!! Jeg fikk bare følelsen av at her hørte jeg hjemme. Og nå er vi altså gift og jeg er lykkeligere enn jeg noensinne har vært og sinnsykt forelsket i mannen min

[Pip]

Vi var 19 og 20. Jeg hadde akkurat begynt på ny skole, uten å kjenne en sjel. Ble kjent med en i klassen min ganske fort, men en dag jeg skulle sette meg og prate med henne, så jeg til min forskrekkelse at hun satt og snakket med en kar som hadde gått på skolen i ett år...! Hilste, satte meg ned, og var kjempe-ukomfortabel... Det var liksom litt skummelt da, hadde gått der tre dager, og sikkert gjort mye dumt... Og han hadde liksom så kontroll... :oops:

Men etterhvert skjønte jeg jo at han ikke var så skummel da... (Hun venninna mi hadde forresten bodd i samme bygd som han kommer fra - det var derfor de var 'på hei'). Vi ble venner, og etter noen måneder ble vi et par, gitt. (Det hadde vi venta lenge på...)

Så reiste han i militæret, det var et langt år... Men han kom da tilbake, og nå har vi studert i samme by i over tre år! Og vært gift i tre mnd.! Gøy!!!

[ringblomst]

Vi gikk i samme klasse på videregående, han tok initiativ; ba meg ut på date og greier - søt var han . Vi ble ikke sammen med en gang, men det ble oss til slutt ja. Har nå vært et par i over seks år, og forlovet siden 2001