Gjest AnonymBruker Skrevet 2. mai 2010 #1 Skrevet 2. mai 2010 Hei! Trenger litt hjelp. Sitter helt fast når det gjelder framtiden. Driver med kunst, og har egentlig kommet inn på en dritbra kunstlinje i England. Trodde det var det her jeg skulle gjøre; reise til England for å få meg en bachelor i illustrasjon og visuell kommunikasjon. Kom inn i fjor, men utsatte plassen min et år for å tenke gjennom sakene, men nå som året er gått er jeg på samme plass, om ikke enda lenger bak enn der jeg var da det startet. Trodde ikke det skulle bli som det her... Det har vært perioder hvor jeg har følt at det å flytte er det eneste riktige, men nå som det nærmer seg kjenner jeg at jeg aller helst bare vil bli værende her i Norge, flytte inn i et kunstnerkollektiv, drive med tegning, musikk og henge med den samme gamle vennegjengen... Og så søke inn på kunsthøgskolen i Oslo til neste år. Men jeg ANER virkelig overhodet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har veldig liten tro på at jeg kan klare å komme inn på linja her i Oslo, det virker nærmest umulig ifølge folk som har kjennskap til skolen... og hvis jeg ikke kommer inn, så har jeg bommet fullstendig på framtidsplanene mine... Jeg blir 24 i år, og begynner å få litt panikk hva angår alder og utdanning og alt det der... foreldrene mine maser, de nevner det med alderen stadigvekk, ja for nå er det sannelig på tide at jeg tar meg sammen og flytter og får tatt denne utdanningen. Nå angrer jeg bittert på at jeg ikke søkte skoler i år, men jeg var så bombesikker på at jeg skulle til England, før det slo ned i meg som lyn fra klar himmel (nesten iallefall) at jeg egentlig ikke føler meg klar for det i det hele tatt. Jeg får helt vondt i hjertet av å tenke på det at jeg skal flytte fra miljøet, vennene mine, alt det som vi har hatt her... selv om det har vært vanskelig. Og så får jeg helt vondt i hjertet av tanken på at jeg skal la kanskje den eneste sjansen jeg får i livet til å bli illustratør gå fra meg på den måten... Men skolen er så sinnssykt dyr, og jeg har fått inntrykk av at det er veldig mye fancy festing med høy champagneføring, for å si det på den måten. Jeg er ikke så fancy, jeg liker det undergrunt og erh... "primitivt". Noen som har noen gode råd? Noen som har klart å bli illustratører uten svære fancy utdannelser i utlandet? Noen som vet hvordan jeg kan klare å komme meg opp og fram i løpet av dette året UTEN bachelor fra england? Eller... noe i det hele tatt? Jeg vil virkelig har en utdannelse, men jeg vet ikke om england er det riktige for meg... SUKK!!! Noen som kan komme med gode råd? Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med om det her, men det begynner virkelig å tære på nervene... jeg er helt ødelagt, klarer ikke tenke klart. Har faktisk aldri følt meg så hjelpesløs som nå.
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. mai 2010 #2 Skrevet 2. mai 2010 Jeg kjenner/vet om illustratører som er utdannet i Norge, og andre som er utdannet i utlandet, stort sett England. Det er ikke umulig å komme inn på visuell kommunikasjon i Oslo, men det er jo få plasser og kan sikkert føles litt tilfeldig om man kommer inn eller ikke et år (og mange søker flere ganger). Litt om bransjen, uten at jeg har full oversikt: Norge er et lite marked for illustratører, og det er dødperioder selv for de mest etablerte og anerkjente utøverne. Sånn sett er det et sjansespill om man klarer å leve 100% av tegningen. Fler av de jeg vet om som har utdanning fra utlandet har også kunder og kontakter (og ofte en agent, i motsetning til vanlig praksis i Norge) i landet de studerte, noe som gir mer penger i kassa og flere jobber. Det er jo en stor fordel - i motsetning til endel andre yrker hvor en abefales å studere i Norge nettopp for å få kontakter i bransjen HER Dessuten tror jeg kanskje at en oftere utvikler et friskere uttrykk om en tar utdanningen utenfor Norge, i hvert fall at det oppleves slik for oppdragsgivere. Ettersom miljøet er så lite i Norge er det lett å påvirkes veldig av hverandre og noen få trender blir veldig dominerende, det synes i hvert fall jeg personlig... Forøvrig er det ganske vanlig og kanskje en fordel å kombinere det å være illustratør med andre relaterte jobber som animatør, desginer eller forfatter. Ellers er det jo vanlig å få motforestillinger og grue seg når en står ovenfor et slikt valg som du gjør. Men det er ikke sikkert de følelsene er de du skal la dominere. Det er ikke farlig å reise bort noen år! Men en kan selvsagt også klare seg uten å dra utenlands. Det iktigste når en søker oppdrag som illustratør er å ha en god portefølje med arbeider - men husk at endel oppdragsgivere sikkert ser omtrent like mye på hvem tidligere kunder er og tildels hvilken skole du har gått på som hvor gode tegningene dine er. Lykke til
Gjest AnonymBruker Skrevet 3. mai 2010 #3 Skrevet 3. mai 2010 Tusen takk for svar! :-) Det går sånn opp og ned, jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg. Følte at det kunne fungere fint å reise bort noen år i dag tidlig, men nå er jeg på bånn igjen, og vil aller helst bare jodle rundt her hjemme med vennene mine... Jeg tror problemet er at det først nå i det siste har kommet et lite lys i tunellen når det gjelder det sosiale. Jeg er ikke så flink til sånt, men i løpet av de siste månedene har jeg endelig klart å føle meg litt mer hjemme, har møtt endel folk jeg liker godt etc... Vi har liksom blitt en liten søt gjeng med mange like interesser, og da får jeg helt panikk av å tenke på at jeg skal reise bort fra dem. Noen som vet om det er mulig å få illustrasjonrelaterte jobber uten den bacheloren sånn foreløpig?
Gjest AnonymBruker Skrevet 4. mai 2010 #4 Skrevet 4. mai 2010 Jeg synes det høres ut som du trenger et spark bak jeg! Kunstnerkollektiv og være med vennene. Trygghet, trygghet og atter trygghet er alt jeg leser gjennom teksten din. Synes du skal utfordre deg selv litt, 24 år, hmm! Ta ansvar for ditt eget liv, og skap deg din egen fremtid. Du har alt og vinne, og ingenting å tape. Eller vil du sitte i kollektivet ;-) når du er 50 og tenke tilbake på muligheten du fikk, men ikke tok? Du må bli voksen engang du også vet du! Lykke til :-)
Bernardette Skrevet 5. mai 2010 #5 Skrevet 5. mai 2010 Du kan jo bare prøve i det minste, og det verste som kan skje er jo bare at du kommer tilbake til Norge før du har fullført. Lykke til!
maisi Skrevet 6. mai 2010 #6 Skrevet 6. mai 2010 Go for it! Om det ikke er noe for deg så kan du alltids dra hjem igjen. Jeg har selv tatt kreativ utdanning i utlandet (australia) og angrer ikke et sekund, selv om skolen var dyr, det var umulig å reise hjem på besøk, og jeg tilbragte de to første ukene med å sitte på rommet mitt å grine. Det jeg sitter igjen med (foruten utdanningen) er kontakter over hele verden, nye gode venner, selvtillitt (jeg klarte meg alene i et fremmed land på andre siden av jorden, jeg kan klare alt!), mange minner og opplevelser, og den hittil beste tiden i mitt liv. Prøv i hvertfall! Også slenger jeg på en klisje: bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå