Sjekketvang

[Gjest AnonymBruker]

Hei,

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt tvangslidelse, nemlig det som kalles sjekketvang. Det påvirker for det meste ikke hverdagen min, og som oftest kommer det om kveldene rett før jeg skal legge meg. Jeg vet at det er irrasjonelle tanker, og jeg vet at jeg burde stå imot dem, men jeg klarer ikke. Jeg må utføre det hjernen min bestemmer seg for, ellers blir jeg helt paranoid og manisk. Jeg sjekker bak dører (åpner lukkede rom for å se bak døra), under senga, under sofaen, gjennom kikkhullet, i skapet for det meste; noen ganger titter jeg ut vinduet - problemet er at jeg vet ikke hva jeg leter etter. Det er det som plager meg mest. Når jeg har en av disse dagene, så blir jeg liggende og sjekke med blikket helt til jeg sovner av å være utslitt.

Jeg bør kanskje nevne at jeg har opplevd noe veldig traumatisk som liten, som ble fulgt av endeløse netter søvnløshet, om jeg sovnet våknet jeg med mareritt og skrik om jeg f.eks hørte sterke, brå lyder eller lignende. Jeg husker absolutt ingenting av noen av hendelsene, og jeg vet ikke hva jeg har sett eller hørt. Kan det ha en sammenheng med dette? Kan småbarn fortrenge opplevelser som gir dem problemer som eldre? Jeg kan også si denne atferden ble betydelig forsterket når jeg mistet en person som stod meg nær - og den blir litt forsterket i tider av stress. I tillegg takler jeg ikke høye, uventede brå lyder (jeg blir momentant irritert og fiendtlig) og det innbefatter også intense negative scener i kinosalen, spesielt om det omhandler skyting og intense lyder som det - da får jeg ikke puste.

Spørsmålet er: Har noen av dere søkt hjelp? Hvordan gikk dere fram? Jeg har begynt å tenke litt fremover (spesielt fram mot at jeg muligens får barn en gang i fremtiden), at det må være noe som trigger dette. Og jeg føler det blir litt rart å dukke opp hos fastlegen min "Hei, jeg gjør dette og dette, hjelp meg"..

[Gjest navnelapp]

Gjer eit nettsøk på OCD, der vil du finne mykje nyttig info. Var eg deg ville eg søkt hjelp, dette kan ta heilt av i pressa situasjonar.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg innehar mye informasjon om det, lurte bare på om noen hadde søkt hjelp og hvordan de hadde gjort det. Takk for svar

[Gjest AnonymBruker]

Og jeg føler det blir litt rart å dukke opp hos fastlegen min "Hei, jeg gjør dette og dette, hjelp meg"..

Jeg synes ikke det høres rart ut i det hele tatt Legen kan henvise deg videre, f.eks til psykologisk behandling

[Gjest AnonymBruker]

Synes du burde fortelle legen din det du har skrevet her, og be om henvisning til psykolog (om det er det du vil).

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg vil egentlig. Det hadde jo vært deilig å slippe å ha en slik trang til å sjekke, men jeg vet ikke om jeg tør håpe på at det er noe som kan slippe taket. Jeg vil på en måte bare komme til bunns i hva som forårsaker at jeg må sjekke de ovennevnte stedene, og hvorfor dette kommer på kvelden..

[Gjest AnonymBruker]

At det kommer om kvelden kan ha en så enkel forklaring som at du er sliten og mer tilgjengelig(tilbøyelig?) for å utføre handlingene enn ellers i døgnet. Det er ganske vanlig.

At du ikke vet hva du vil er også ganske vanlig, men en utenforstående samtaleperson kan kanskje hjelpe deg til å finne ut hva du vil?

For min egen del må jeg si jeg synes det er fint å kunne reise ut uten en halvtimes sjekkerunde, og å kunne krype opp i sengen om kvelden og ikke være utslitt av sjekking av komfyr, kraner, ovner, dører og bla bla bla Okei, det er ikke alltid det er like enkelt, men jeg snur aldri for å reise hjem for å sjekke mer

Jeg gikk til psykolog, kognitiv samtaleterapi, det har virket veldig fint for meg. Jeg hadde ikke noe behov for å vite hvorfor det var blitt slik, jeg hadde på en måte ikke troen på at det ville gjøre meg friskere. Men, det er individuelt, og nok avhengig av hva man har opplevd og slike ting

Uff, jeg håper virkelig du finner ut av dette! Veldig mye lykke til!!

[Gjest AnonymBruker]

At det kommer om kvelden kan ha en så enkel forklaring som at du er sliten og mer tilgjengelig(tilbøyelig?) for å utføre handlingene enn ellers i døgnet. Det er ganske vanlig.

At du ikke vet hva du vil er også ganske vanlig, men en utenforstående samtaleperson kan kanskje hjelpe deg til å finne ut hva du vil?

For min egen del må jeg si jeg synes det er fint å kunne reise ut uten en halvtimes sjekkerunde, og å kunne krype opp i sengen om kvelden og ikke være utslitt av sjekking av komfyr, kraner, ovner, dører og bla bla bla Okei, det er ikke alltid det er like enkelt, men jeg snur aldri for å reise hjem for å sjekke mer

Jeg gikk til psykolog, kognitiv samtaleterapi, det har virket veldig fint for meg. Jeg hadde ikke noe behov for å vite hvorfor det var blitt slik, jeg hadde på en måte ikke troen på at det ville gjøre meg friskere. Men, det er individuelt, og nok avhengig av hva man har opplevd og slike ting

Uff, jeg håper virkelig du finner ut av dette! Veldig mye lykke til!!

Jeg har ikke det slik hver eneste dag, men det skjer til tider, og spesielt i foreldrene mitt sitt hjem hvor jeg har bodd mesteparten av livet mitt. Da slår det inn for fullt. Nei, det er merkelige saker. Jeg prøver jo å la være å sjekke, men jeg blir så mentalt utslitt av å holde igjen, at det er lettere å bare sjekke og bli ferdig med det ..

Jeg tror jeg skal prøve å manne meg opp og ta en telefon til legen, men det får bli litt etter disse stressfulle dager med eksamen. Takk for svar, det er godt å høre at noen har kommet seg videre

[skruf]

Tror det er mange som har det sånn som deg, i forskjellige grader!

Jeg har en greie med å sjekke at ytterdørene er låst om kvelden...flere ganger jeg må stå opp igjen og sjekke etter at jeg har lagt meg, selv om jeg VET de er låst...får ikke sove hvis ikke!

Må også ta en siste kikk inn til mine sovende barn før jeg legger meg, hvis ikke får jeg iallefall ikke sove!

For ikke å snakke om kaffetrakteren....har hendt flere gang jeg har ringt tll broren min som går på skole like ved, for å få han til å se inn gjennom kjøkkenvinduet om den er avslått ( og det har den jammen vært hver gang..).

Likedan levende lys...tenner alltid masse levende lys i løpet av den mørke vinteren. Vet jeg blåser de ut, men må likevel av og til opp og sjekke igjen..

Kremt; var endel ting dette.......mulig jeg burde søke hjelp..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror også det er vanlig å sjekke småting. Noen mer enn andre.. selvfølgelig.

Jeg har ikke tenkt over det i så stor grad for det preger ikke hverdagen min så fryktelig, men i det siste har jeg tenkt på at i nærmeste fremtid skal jeg ha barn, og jeg vil ikke overføre den sjekketvangen, altså den vanen til å sjekke over på mine barn. Jeg vet barn har en periode hvor de sjekker f.eks under senga osv, men det vokser de jo av seg; tenkte at hvis de har en mor som sjekker under senga, bak døra etc, så kanskje.. ja.. kanskje de tror at det er noe under der. For det er ingenting der..

Ja, jeg har bare litt mer bevisst på fremtiden, at det kan muligens bli komplisert med barn i bildet..