Mannlig kollega ble sur, streng og sint

[Gjest gjestdeluxe]

Samarbeider med en eldre mannlig kollega i et prosjekt, samtidig som jeg parallelt jobber med andre oppgaver. En av disse hastet med tidsfrist, og da prioriterte jeg den oppgaven, fremfor å delta i møte med kollegaen min. Det var et møte det var kjekt å være i, men ikke avgjørende eller kritisk verken for meg eller han. Han kunne fint delta alene den ene gangen, synes jeg.

Kollegaen ble sur og veldig streng - "nei, det kan du ikke, du må være med her". Etter å ha forklart ham at det hastet med den andre arbeidsoppgaven, sa han likevel at jeg burde bli med ham. Da pekte jeg på konsekvensen av det, som ville være at jeg da ikke fikk levert. Så ble han bare sur og taus.

Er det ikke rimelig vanlig og undersforstått - noe alle vet - at man må prioritere det som haster mest først?

Endret 30. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest navnelapp]

Dette må han berre leve med. du må prioritere dine oppgåver, og så lenge han ikkje er overordna deg (næraste leiar) så kan han ikkje instruere dine prioriteringar der og då. Du må bruke ditt beste skjønn, og stå for det. Konferer evnt med din næraste leiar om du er i tvil om korleis du skal prioritere.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg synes bare det var barnslig av en eldre menn med lang erfaring og masse fagkunnskap (en ener i sitt fag) og bli så sur og streng.

- "Nei, det kan du ikke gjøre"

- "Nei, du må møte du også, som alle andre"

Det oppleves som moraliserende pekefinger-uttalelser.

Man må ha en viss frihet til å prioritere selv.

[Gjest Iah]

Kanskje han føler at hovedansvaret for prosjektet faller på han siden du også arbeider med andre ting, og at det er derfor han reagerte som han gjorde.

[Gjest gjestdeluxe]

Kanskje han føler at hovedansvaret for prosjektet faller på han siden du også arbeider med andre ting, og at det er derfor han reagerte som han gjorde.

Det kan faktisk være..

Samtidig virker det som om han ønsker full kontroll selv og vil ta mesteparten av æren. Nå er det heldigvis snart over uansett.