Gå til innhold

Spontan abort-er dere redde for det?


Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

:(

Hei alle sammen.

Jeg er fem uker på vei og allerede glad i knotten der inne.

Jeg er så redd for å abortere.

Synes jeg går og kjenner på maven hele tiden.

Av og til murrer det litt der nede og det er sikkert normalt, men med en gang begynner kverna å gå.Jeg blir kjempe-redd for å miste knotten.

Flere som har det sånn?

Jeg tar folsyre, spiser fornuftig og tar ingen unødige sjangser.

Håper bare at alt er bra med vennen der inne.

Hvor stor sjangse har jeg på å få beholde den lille spiren min???

La Guapa :D

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Vet hvordan du har det. Jeg er ikke gravid nå, men har vært og det gikk fint. Gutten er i dag 8 1/2 år. Da jeg var ca 2-3 mnd på vei fikk jeg plutselig kjempe vondt i maven. Lå på senga og vrei meg i smerter mens jeg kaldsvettet. Gjett om jeg var redd. Tror aldri jeg kommer til å glemme det. Heldigvis var det bare den ene kvelden jeg hadde dette her. Legevakta mente jeg hadde kolikksmerter...

Er ikke fritt for at jeg tenker på dette nå som jeg prøver å bli gravid igjen.

Skrevet

Hvis jeg er så heldig å bli gravid snart, vet jeg at jeg kommer til å være redd for å miste... Har hørt om så mange som mister første gangen, og så selv hvor tøft det var for søsteren min da hun mistet. Etter å ha prøvd lenge og når det da klaffer, er nedturen ekstra stor...

Men hvis alt er i orden, går det jo som regel bra - det er jo kroppens måte å si ifra at noe er galt på.

Sender deg positive tanker og ønsker om at du klarer å legge fra deg de vanskelige tankene - selv om det sikkert er lettere sagt enn gjort!

Skrevet

Heia

Sitter her å tenker litt da og forstår jo tankene og frykten for en spontan bort. Det er jo en helt spessiel følelse det der å ha noe som vokser inni seg... Samtidig synes egentlig jeg at kroppen er veldig fint utstyrt, Grunnen til at en mister fosteret er jo at det ikke ville vært levedyktig i denne verdenen. Synes vi skal ta dette med i tankene og jeg i denne diskusjonn. Hendelsen i seg selv er selvsagt vond og stor påkjenning for personen som opplever dette, men blir det ikke litt lettere å bære når man kan tenke på at dette er det beste for barnet - det er derfor det skjedde... Eller skal en være egoistisk å tenkte at "stakkars meg, mistet ungen min jeg".....

Gjest Anonymous
Skrevet

:D

Hei.

Det er klart at det er flott at naturen ordner opp.

Håper bare at det ikke er noe galt med Knotten, for å si det sånn.

Men skulle det være det, er det jo fint at det ikke blir noe av, for å si det sånn.

Vil bare ikke at det skal være noe galt med Knotten min, jeg.

La Guapa :D

Skrevet
:D  

Hei.

Det er klart at det er flott at naturen ordner opp.

Håper bare at det ikke er noe galt med Knotten, for å si det sånn.

Men skulle det være det, er det jo fint at det ikke blir noe av, for å si det sånn.

Vil bare ikke at det skal være noe galt med Knotten min, jeg.

La Guapa :D

Håper for all del ikke det jeg heller og håper jo at du holder oss oppdatert om hvordan det går med deg og "knotten" fremover

Skrevet

Jeg vil ikke bekymre meg for en spontanabort ved eventuell graviditet. Jeg vil bekymre meg for MA (missed abortion), som jeg har hatt 2 av hittils.

Jeg skal prøve å tenke sånn at naturen går sin gang - uansett hva jeg gjør. Jeg lever et normalt liv og det skal et foster tåle. Dersom det ikke tåler det, så er det noe alvorlig fatt og da er det like greit at det ikke vokser opp. Men det er forferdelig vondt å miste, selvfølgelig!

Men sånn som vi sliter med å få "napp" nå, så må gudene vite hvor nervøs jeg blir når (ikke om, men når!) jeg får to blå...

Gjest Anonymous
Skrevet

:)

Knotten er der inne ennå.

Jeg klapper på maven hver dag og sier at "nå må du holde deg der inne".

Tror ikke jeg klarer å slappe av før 12 uke har gått og vi har vært på ultralyd.

Ellers har jeg alle symptomene i orden.

Tannpastaen smakte sure sneiper i morges!!!og jeg sluttet å røyke for over tre år siden!Ha, ha....

Luktesansen har også tatt seg opp noe sinnsykt!

Klemmer fra La Guapa :D

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg klapper på maven hver dag og sier at "nå må du holde deg der inne".

:ler: Ja, jeg ser det for meg - du er no søt da :kysse:

La Flaca

Skrevet

De fleste gravide popper nok innom denne tanken iblant, når ukjente følelser/ubehag dukker opp. Men vi får bare lære oss til å tenke positivt!

Om jeg får vondt i magen nå, så tenker jeg ikke lengre på at det kan være noe galt. Da tenker jeg heller som så at nå vokser babyen, så da strekker ligamenter på seg pluss at livmoren vokser. Voksesmerter rett og slett! Og det hjelper å tenke sånn, er ikke nervøs for at noe skal skje lengre...

Lykke til med resten av svangerskapet!!

Klem fra Eowyn 18+3

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg opplevde å miste, og det er ikke gøy :(

Men, det man må huske, er at om man mister så er det kun fordi det er noe galt med fosteret. Det har ingen sammenheng med at man har løftet litt tungt, trent, spist noe "galt" eller lignende. Det er rett og slett kroppen som "rydder opp" Mange får skyldsfølelse etter en SA, men det er ingen sin feil.

Så ikke gå rundt og tenkt på hva du gjør/ikke gjør i forhold til det å miste, det er ikke noe man får gjort noe fra eller til med, dessverre.

Ta heller dine forholdsregler med tanke på at det skal bli! Da kommer jo slike ting som folsyre, riktige kosthold, ikke drikke/røyke inn, det er jo for å sikre at barnet du får blir sunnt og friskt når det kommer ut :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...