Hva er din alder og livssituasjon?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg føler av og til at jeg ikke har fått utrettet så mye i forhold til hvor gammel jeg er. Samtidig har jeg en omgangskrets som heller ikke er "voksen". Så dette hjelper på. Jeg har samtidig lyst til å bli voksen og slutte å gjøre "barnslige" ting som å være med i studentaktiviteter og fly på byen. Jeg er nysgjerrig på om flere er i min situasjon.

Jeg er snart 27, singel, bor i kollektiv og skal studere i 2 år til.

Hva med deg?

[Gjest Iah]

Jeg er 25, bor på hybel og skal studere i to år til. Kjenner meg igjen i følelsene dine. Føler at jeg burde ha kommet lenger i livet mitt, men fortiden får jeg jo ikke akkurat gjort noe med.

[Monica1968]

Jeg er 42, i full jobb og har en samboer som jeg eier leiligheten vi bor i sammen med. Ellers er jeg fremdeles ikke "mer voksen"enn at jeg fremdeles stortrives med å ta en skikkelig fest(og jeg kunne virkelig tenkt meg en reise "Jorden rundt").

[Xtra_lilje]

Må bare spørre: hvorfor slutte å gjøre barnslige ting? jeg og samboeren min er superbarnslige, og vi har det kjempegøy Jeg er forøvrig 35 år, samboer, i full jobb, ingen barn, men en skjønn pus. Vi er temmelig barnslige av oss og kan fint dra ut i skauen og leke med kongler...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 29 år, bor sammen med samboer. Jeg har betalt meg inn i huset vårt med en viss sum, men ikke fullt halvparten. Jeg er ferdig med min bachelor i år.

Jeg har ikke barn, og det kommer nok ikke til å skje med det første heller. Når jeg er ferdig med bacheloren min, skal jeg spare opp penger, for å backpacke neste år.

Deretter skal jeg begynne på en master.

Så jeg har ikke kommet så langt jeg heller, og jeg har ingen planer om å slutte å gå på byen eller lignende. Jeg har det helt fantastisk sånn jeg har det nå.

Jeg tror det er stor forskjell på de som bor i byen, og de som bor på landet. De av vennene mine i byen, har ikke barn, de har høyere utdannelse, de går på byen, de eier ikke huset de bor i.

De som bor på landet, har lavere utdanning, barn, eier huset de bor i etc.

Mener ikke å generalisere, dette gjelder kun mine venner.

[Branna]

Jeg er 22 år, gift, og planlegger å studere til jeg er minst 28. Eier ikke hus, leier en leilighet, og ingen barn enda.

[Gjest AnonymBruker]

Jente 17, fullført 1.året VGS, droppet ut 2.året. Bor hjemme med pappa.

Aner ikke hva jeg vil bli eller hva jeg skal gjøre framover.

Bruker dagene mine foran PC-en og tv-en, trener et par ganger i uka. Går ellers tur med bikkja og er med kjæresten ca annenhver dag

[estrella]

20 år. Har 3 år igjen på skole (med mindre jeg finner ut at jeg vil ta 1 år innenfor helse og ernæring etter disse 3 årene, da blir det jo 4 år igjen med skole). Samboer. Er ikke så opptatt av å feste o.l, men veldig glad i å reise. Vi planlegger en backpackingtur til Australia

Ser for meg at bryllup og barn kommer en gang i fremtiden, men ikke før etter at jeg er blitt 25 (for oss koster det en del bare det å få barn, så vi vil være ferdig med utdannelse og kunne sørge for at vi har råd til alt selv...)

[Hapzen]

Jeg er 22 år, bor hjemme (hadde samboer og egen leilighet da jeg var 19, men det gikk et visst sted), studerer til en bachelor, skulle vært ferdig neste vår, men må ta opp igjen noen fag, så holder på i 2 år til. Etter det tror jeg at jeg skal studere noe annet. Er ikke klar for barn selv om heeeeele vennekretsen min får småttiser og samboere.

[lilljan]

Jeg er 27 år, forlovet på 9. året. Jeg har fireårig høyskoleutdannelse og har nå 100 % stilling i yrket mitt. Fikk en sønn i 2008 og venter nr to i juni. Vi solgte leiligheten i fjor og kjøpte rekkehus. Bor forøvrig i storby. Liker og ta en fest en gang i blant, men det blir sjeldent nå og jeg savner det ikke voldsomt i hverdagen.

[Olive]

Jeg føler meg gammel av motsatt grunn som deg! Føler at jeg har kommet "for langt" i forhold til alderen min og skulle kanskje ønske at jeg hadde tatt ting litt mer med ro tidligere.

Er nå 29 år og barnløs med 2 mastergrader. Eier leilighet som samboer nå holder på å kjøpe seg inn i.

Endret 28. april 2010 av Olive

[påtuppa]

23 år, samboer. Har en bachelor, og begynte på master i høst, men fant ut at det ikke var noe for meg. Jobber for tiden ca 50% og prøver å finne ut hva jeg skal gjøre fremover.

[Pneumonia]

Er det barnslig å sosialisere og ta seg en fest? Vel, vel.

Selv er jeg 26 år og har tre år igjen av studiene mine. Dette fordi jeg skiftet studieretning midt i studiene, og havnet derfor et par år bakpå. I tillegg har jeg jobbet og reist en del, som gjorde at jeg hadde en senere studiestart enn mange andre. Dette var alle bevisste valg, så det er ikke noe jeg angrer på eller føler ubehagelig.

Sånn ellers trives jeg med tilværelsen. Det er ikke noe spesielt jeg skulle ønske var annerledes med min livssituasjon med tanke på min alder. Jeg kunne naturligvis ønske meg en annen sivilstatus, men det har ingenting med alder å gjøre for min del.

[Sugerøret]

38år,gift,2flotte unger,bikkje,ufør -se mest mulig glede i de små tingene som gir så utrolig mye.

Kropp som skifter fra å være 60 til 190år alt ettersom.

Planer? fikse rygg og nakke

Drøm : mer mobil kropp, flere bikkjer og en dag flytte til et godt og varmt sted med min kjære ,hvor vi er det gamle parret alle titter på og synes at vi er så søte som fortsatt er forelsket i hverandre selv etter 50års ekteskap

Du er ikke voksen før du tør å innrømme at du er barnslig :gjeiper:

Endret 28. april 2010 av Kårky

[FoxyFish]

Jeg er 23 år, ferdig med bachelorgrad nå i mai, og har akkurat kjøpt leilighet med kjæresten.

På lørdag får vi to katter, så da har jeg planer om å være hjemmeværende en liten stund

Ellers håper jeg da inderlig at jeg aldri blir "for voksen" til å leve livet og være barnslig!

[Gjest AnonymBruker]

24 år med samboer, null barn. Eier leilighet. Fire år høyere utdanning, gikk rett inn i lederstilling, helt ok lønn. Vi skal ikke ha barn enda og syns det fortsatt er nydelig med ansvarsløshet og frihet til å gjøre det vi vil, når vi vil. Har nesten helt slutta å feste, men det er kun fordi jeg ikke syns det er så morsomt lenger.

Føler meg voksen, men på en måte ikke.

[Bintou]

Jeg blir 20 på mandag. Gift. Har bodd et halvt år i utlandet. Leier leilighet. Skal ta fagprøven min i reiseliv i januar. Jobber i tillegg natt i helgene, så festing blir det aldri, men er avholds uansett og drar heller på en konsert midt i uka.

Sparer penger for å kunne kjøpe leilighet med mannen min Ingen barn på noen år enda..

Føler meg tidlig ute nå, men ting kan jo fort endre seg, hvis jeg f.eks skulle finne ut at jeg vil bruke tid på å ta høyere utdanning likevel.

[^^Belle^^]

Jeg er på en måte i andre enden av skalaen din, men føler meg urgammel allikevel. Egentlig mest fordi jeg føler jeg ikke har så mye mer å utrette og oppleve - selv om jeg jo egentlig har det.

Jeg er 26 år, gift med han jeg har vært sammen med siden jeg var 18. Jeg er ferdig utdannet (har ingen planer om å videreutdanne meg) og har hatt drømmejobben i 2,5 år nå. Vi planlegger å selge leiligheten for å flytte i hus og vi har råd til å reise hvor vi vil og tid til å gjøre nesten hva vi vil.

Den eneste store (positive) forandringen som kan skje i vårt liv slik det er nå, er at jeg blir gravid - noe vi forsøker iherdig å få til.

Derfor føler jeg meg litt for tiden fordi jeg ikke har noe å se frem til før jeg blir gravid og fordi jeg føler at alle dagene er like - selv om jeg er utrolig lykkelig.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 21, har samboer på 24. Han er ferdigutdannet og jobber, jeg har et par år med studier igjen, men jobber deltid innen noe relevant for studiene mine. Vi snakker om å forlove oss, og har lyst til å prøve å få barn om ett års tid. Vi føler at vi har kommet ganske langt i livet, tross vår unge alder. Men vi kan likevel være ganske barnslige til tider - og det er vi glade for!

[brudelompen]

Jeg er 23 år, forlovet og skal gifte meg neste sommer. Har bachelor-grad fra handelshøgskole og har et år igjen på mastergraden min. Samboer eier leiligheten vi bor i, samt at vi har en bil som vi eier sammen. Er veldig tilfreds med hvordan livet er. Jeg føler meg hverken gammel eller at jeg har lagt mine barnslige sider til side. Vi tar oss gjerne en fest og er veldig glad i å reise og oppleve nye sider av verden.