Hva skal jeg gjøre???

[Gjest Anonymous]

Jeg visste at denne situasjonen ville oppstå, men nå står jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har ikke hatt kontakt med min far på snart 11 år. Derimot har jeg hatt mye "skjult kontakt" med mine eldste brødre. De er nå 17 og 15 år. Min eldste bror kan vel kanskje kalles en rebell til tider. Han sliter med skolen fordi han ikke får noe spesielt hjelp eller oppmerksomhet hjemme.

Vi har nå møttes veldig ofte hos en felles bekjent av oss som bor ikke langt unna meg. Problemet er bare at min far og min stemor har nektet meg å ha kontakt med brødrene mine ( fire stykker ), fordi de mener at jeg har dårlig innflytelse på dem.

Jeg er i dag i 24 år er gift og har to små barn. Har kjøpt hus i samme fylke som min far, men bor langt unna hverandre allikevel. Derfor har vi tatt sjansen på å møtes hos en felles venn fordi vi regnet med at det aldri ble oppdaget.

Hovedproblemet startet da min bror ble sammen med sin venns eksdame. Dette ble han dritsur for og ringte min far og sladret.

Resultatet ble at siden min bror aldri hørte på dem og han trosset deres lov ved å treffe meg så har de kastet ham ut.

Jeg ønsker å hjelpe ham i denne situasjonen og la ham flytte inn hos oss mot for at han betaler en symbolsk sum for det siden han har en deltidsjobb ved siden av skolen. Problemet er at min mann synes han bør ordne opp i problemene sine selv, skaffe seg ett sted å bo o.l.

Han har jo satt seg selv i denne situasjonen mener han. JEG mener at det er like mye min skyld som hans, men mannen min vil ikke høre på dette øret. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke lyst til å sette ekteskapet mitt på spill for jeg elsker mannen min, men jeg er glad i broren min også.

Jeg tar imot alle råd med stor takk.

Hilsen rådløs

[Titti72]

Litt kinki den der. Men, hva med å la han bo der i er periode.

Mens dere hjelpe han med å finne en hybel, ordne med borteboer stipend, sjekker hva han kan ha krav på av andre stødnader, og samler opp litt møbler til han. Det trenger jo ikke å ta mer en 1-2 mnd.

Syns ikke din mann kan sette seg helt på bakbeina der.

Hvor skal han ellers bo? I telt i skogen.

Da er det jo større sjanse for at han dropper ut fra skolen og en grunn til at din far kan si "hva var det jeg sa...!

Snakk litt mer med din mann og forklar han følgende og at det ikke er særlig mange andre alternativer.

Høres ikke helt grei ut han faren din. Hold deg unna han, det ville jeg ha gjort.

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret titti!

Du har i alle fall rett i en ting min far er ikke helt god, men det er stemoren min som er verst. Det er hun som styrer alt der i huset og som eneste jente i flokken utgjorde jeg en trussel som hun måtte bli kvitt. Min far er en svak mann.

Min bror blir jo 18 i mars og da styrer han sitt liv selv, men han må ha hjelp dit. En hjelp jeg er villig til å gi ham. Vi har en kjellerleilighet som ikke er helt ferdig, men det går jo ann å bo der han kan tilogmed hjelpe til å få den ferdig, men min mann synes han er en pøbel. Han kan til tider være litt frekk i munnen, men han tar seg alltid sammen i nærheten av barna.

Jeg skal forsøke å snakke med ham om rådet ditt, det har jeg jo ikke tenkt på en gang. Han har en annen venn han kan bo hos, men han har droppet ut av skolen og har ikke verdens beste rykte her i verden. Ikke det at jeg tror på alle ryktene, men jeg vet at han går på stoff og driver med andre nevneverdige ting som jeg ikke vil at min bror skal drive med.

Min bror er nok ikke mors beste barn han heller, men han er allikevel broren min.

hilsen rådløs