Barn alene hjemme

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å la de "store" barna være alene i en uke. Guttene er 15-16 år og vil etter det du skriver ikke ha noe problem med ansvaret.

Men jeg tror nok jeg hadde latt din bror passe det minste barnet. Ikke fordi jeg tror de store ikke kan klare oppgaven, men fordi jeg ville ha vært livredd noen sendte en bekymringsmelding til BV.

Jeg oppfatter det slik at dere er medlemmer av en menighet? Er det ikke mulig at noen i denne menigheten kunne ha bodd hos dere om natten disse dagene?

[Gjest gjest]

Jeg ville aldri gjort det. Mener de alle er for unge til å være så lenge uten voksne som har ansvar for de.

Var for en del år siden i kontakt med barnevernet anonymt ang en kamerat av min sønn, på 15 år som ble overlatt til seg selv i flere lengre perioder, uten at jeg ga dem navnet på hvem han eller familien var. Ville bare ha råd siden han ofte slo seg ned hos oss.

De spurte rett ut om jeg syntes det var normalt for en 15 åring å bli overlatt til seg selv i en uke. Noe jeg ikke syntes og absolutt ikke de heller !

Og i tillegg la dem ta ansvar for mindre søsken ? Absolutt ikke bra !

[Gjest Vito - nr to]

Argumentasjonen dere bruker hva gjelder de eldste, Piper, og gjest, vet jeg egentlig ikke om jeg klarer å ta helt seriøst. De eldste guttene skal tross alt ni måneder senere på vgs, da vil de kontinuerlig være ”hjemme” (les: borte) alene ei uke i strekk. Meget mulig havner de på en skole hvor de skal være borte noen måneder i strekk og er fint nødt til å klare seg på egenhånd i mange slags situasjoner. Og så skulle de nå være for små til å være hjemme alene, sammen med søsken, i kjente omgivelser, og med godt nettverk rundt seg ei uke??? Nei, hjelpe meg!

Hva mener du ellers med at ”barnas sikkerhet kommer alltid først”. Enig i prinsippet, men synes du misbruker det her. Hva er det som (realistisk!) kan skje nå, men ikke om de er hjemme alene en ettermiddag eller ei natt? Jeg skrev i HI at ” Så vi forholder til det som er rimelig å forvente at «kan skje», ikke alle teoretiske muligheter!” Så, med DET utgangspunktet. Hva kan realistisk skje som setter barnas sikkerhet på spill?

Og til deg, gjest? Mener du at barna våre er overlatt til seg selv? De har da et nettverk rundt seg. Eller mener du (og barnevernet) at et barn er på 15 er overlatt til seg selv om f eks befinner seg på en hybel ei uke eller to eller tre i slengen (med mindre nettverk rundt seg etter skoletid!) for å gå på vgs? I så fall har barnevernet en viss jobb å gjøre i nærmeste skolebygd her… Jeg har stor respekt for mye den etaten foretar seg, men jeg har også sett såpass at jeg ikke svelger ALT som ALLE i den etaten synes og mener.

En kommentar til deg også AnonymBruker. Jeg deler bekymringen mht bekymringsmelding til barnevernet, men bare til en viss (egentlig ikke altfor stor) grad. Men en viss frykt er det jo, og derfor også innlegget mitt tidligere i dag. Vi har veldig få i direkte nabolag (ti bebodde hus innen en radius på fire km?), skolen er allerede informert, og vi har full støtte her. Ellers har vi absolutt en følelse av folk i lokalmiljøet har et edruelig syn på slikt. Men man vet jo aldri når man treffer det ene unntaket, det er riktig nok.

Vi er nok ikke ”medlemmer” av en menighet, men vi ”tilhører” den. Noen medlemsliste finnes ikke i forsamlingen, men den praktiske forskjellen kan vi vel si er lik 0 . Vi har flere muligheter innen forsamlingen, selv om den ikke er så stor. Med unntak av minstebarnet har vi da imidlertid et skolekretsproblem. Disse bor i naboskolekretsen, det blir litt langt (9 – 10 km) å ta i vei til skolen derfra, særlig fordi et veiparti er litt så som så å sykle, og det finnes ingen bussmuligheter. Det blir også ”mot kjøreretningen” for disse når de selv skal på arbeid. Eneste unntaket har jeg nevnt, våre venner hvor de skal til middag søndag. De har imidlertid neppe plass til mer enn to – tre av dem, og de yngste ønsker ikke selv å bo her, når de kan bo hjemme sammen med de eldste.

[Miss Puddel]

Takk for svaret! Tror ikke han er så veldig lysten på kennel, kan jo ikke gå på skolen da vel? Søskenbarnet frister nok mer om han ikke får "gå på skolen".

Ellers hyggelig at du koblet sakene. Og neida, jeg er på ingen måte sur eller skuffet fordi du ikke gjorde det før! Jeg er ikke alene om å skrive innlegg her, selv om jeg er i litt produktiv fase akkurat nå. Produktiviteten her er alltid omvendt proporsjonal med arbeidsmengden i firmaet og hjemme til enhver tid Jeg har alltid likt en god "samtale", og - som jeg antar du alt har funnet ut - jeg har aldri hatt direkte problemer med å skrive.

Håper jeg ser dine synpunkter på andre tråder også!

åjada, jeg er litt overalt her etterhvert jeg, og har meninger om alt, kvalifisert til å ha det eller ikke

[Gjest Vito - nr to]

åjada, jeg er litt overalt her etterhvert jeg, og har meninger om alt, kvalifisert til å ha det eller ikke

Etter mitt syn er man alltid "kvalifisert" til å ha meninger når man legger disse saklig fram og er i stand til å begrunne dem skikkelig. Derimot kan man ikke forlange at andre er enige i ens meninger. Men det er alltid saklig uenighet som har drevet utviklingen framover.

Jeg har selv meninger om mangt og mye. Klare og ofte sterke, slett ikke alltid likt det "man" mener i 2010. Lite kunne interessere meg mindre enn akkurat det siste. Jeg har nemlig noe jeg anser som veldig verdifullt: Evne til å tenke selv, ikke handle på instinkter. Etter mitt syn er det et veldig viktig skille mellom mennesket og dyra. Alle har en slik evne, men ikke alle trener den like flittig, kan vi vel si. Noen synes visst det er makeligst å følge strømmen. Makeligst er det sikkert, men hvilket LIV blir det av slikt? Det er død og døende laks som følger strømmen.

Endret 29. april 2010 av Vito - nr to

[Gjest Vito - nr to]

Da oppdaterer jeg tråden, og avslutter selve diskusjonen. I hvert fal med meg som deltager.

Vi har nå avgjort. De fire eldste blir hjemme. Yngstemann venter vi med å avgjøre til over sommeren, men er helt åpne for at også han blir hjemme om både han og ALLE de andre (spurt hver for seg, og ikke i minstemanns nærvær da ønsker det). Forutsatt han selv ønsker, naturligvis. Ellers havner han enten hos min bror eller hos "noen" i bygda, alt etter hvilke konkrete muligheter vi da har.

Jeg skal oppdatere med info senere om noen er interessert, men avslutter altså selve diskusjonen for min del.