Barn alene hjemme

[Gjest Vito - nr to]

Vi har i november behov for ei felles arbeidsreise og blir da borte 15 døgn, fra lørdag like over middag til seint søndag ettermiddag. Barna våre går da i 10. klasse (tvillinggutter), 7. klasse (jente) og 5. klasse (jente). I tillegg har vi en gutt som starter på skolen høsten etterpå. Vi har litt problemer med å skaffe hjelp første uka, og lurer da på: Er det forsvarlig at barna er hjemme alene fra vi reiser lørdag til mine foreldre kommer for å bo hos oss fredag kveld? Foreldrene blir da boende i huset til ca to timer før vi kommer, vi kommer til å møtes på ferjekaien... De praktiske tingene mht mat, klesstell, å komme seg på skolen, at lekser blir gjort etc er vi overhodet ikke bekymret for. Alle, unntatt minstegutten kan både vaske klær, koke en enkel middag (og vi er HELT trygge for at de f eks vil slukke komfyren, denne har for øvrig også en tidsbryter som kutter strøm til plater etter to timer, om den ikke trekkes opp på ny), vaske et golv, passe tidene (er ellers A-mennesker, alle sammen, som oss) og skoleflinke, slik at lekser/skolearbeid går av seg selv. Middag lager de tre eldste i dag hver sin dag, ut fra fast ukemeny og på basis av varer som er klargjort i kjøleskap/fryser, vi gjør selvsagt mat/meny/oppskrifter like klar før vi reiser. Dekking/rydding av bord går på omgang blant de fire eldste (rydding litt også yngste) i ukedagene. Barna er vant til veldig fast måltidsrytme og helt faste tider for alle måltider. Det er også generelt veldig fast innarbeidede rutiner hjemme hos oss.

Minstemann er normalt hjemme, men vi får avtale med skolen (slik er det å ha liten skole og ha nesten 10 % av elevene selv ) om at han «hospiterer» sammen med småklassen (1. - 4. klasse) den uka. Er kjempeklar for et slikt opphold, er helst skuffet fordi han ikke får begynne fast på skolen i høst (kan lese). Vi vet han klarer å sykle fem km hver vei, det har han gjort (sammen med oss eller andre søsken!) mange ganger. Skoleveien er veldig fredelig, helst litt ensom etter første kilometeren fra skolen. De møter neppe mer enn to – tre biler underveis, bortsett fra når en (stille) riksvei skal krysses like ved skolen.

Under fraværet er vi lette å nå på telefon. Kan jo være opptatt i annen samtale, utover det + et par møter på et par timer hver (blir oppslag på tavla hjemme om disse) er vi alltid tilgjengelige. Eldsteguttene har mobiltelefon, ellers får barna en lånemobil de kan bruke ved behov (utlånet blir det de to eldste som styrer). I tillegg har vi fasttelefon i huset, både i gangen nede og i gangen oppe. Ikke engang fireåringen har problemer med å ringe oss eller hvem som helst annen han kan telefonnummeret til. At barna ryker opp til å bli uvenner utover en halvtime holder vi for utelukket, det ville i så fall være nytt av året. Vi driver ellers egen bedrift i det gamle fjøset på eiendommen, her er flere ansatte, og de vil jo være til stede 25 – 30 m fra huset i vanlig arbeidstid. Barna er vel vant til å fly inn og ut her, kjenner de ansatte godt og ingen vil være redd for å be om hjelp til noe om de trenger det. Ei av de ansatte vil ellers ta en tur bort til huset fem minutter etter arbeidstid hver dag for å snakke med barna og forsikre seg om at de har det fint. Vi har også avtale med en god nabo om en tur hver kveld (lørdag - torsdag) for å se til barna. Hit er det også «åpen» linje døgnet rundt om barna trenger hjelp, imidlertid er avstandene så store at de ikke kan hos oss hjemmefra, det tar fem minutter å gå til fots eller ett minutt å kjøre mellom husa. Minstemann sover på samme rommet som de eldste guttene denne perioden, både guttene og jentene har mobiltelefon på rommet om natta. Vi har også tatt praktiske tester på at de (unntatt minstemann) kan slukke et branntilløp og evakuere værelsene sine via branntau. Søndag er de gjester hos våre venner (bor like ved skolen) fra kl 1300 til kl 1600 - 1700, da slipper de å tenke på middag. De eldste er ellers «klargjort» med tanke på at de skal flytte på hybel straks de er klar for vgs. Generelt oppfatter både vi og skolen barna som veldig «oppegående» og ansvarsbevisste ut fra sin alder. Kan også si at barna våre – som ikke er klar over vårt problem mht å skaffe hjelp – er veldig positive til å være hjemme alene.

Blir dette da et forsvarlig opplegg, eller bør vi arbeide for å finne en annen løsning? (Et lite PS! Vi vet at det «kan skje» både det ene og det andre, og forholder oss IKKE til det. Ganske enkelt fordi det teoretisk «kan skje» mye på fem km vei til og fra skolen også, men de sykler den likevel hver dag. Likeså kan et barn både brekke foten og besvime når det leker 100 meter fra huset, men de gjør det likevel. Livet blir nemlig aldri 100 % risikofritt om man skal ha et LIV! Så vi forholder til det som er rimelig å forvente at «kan skje», ikke alle teoretiske muligheter! )

[Miss Puddel]

I utganspunktet steilet jeg, også tenkte jeg litt. de to eldste er jeg overhodet ikke bekymret for, så sant de ikke lager hjemme alene fest, og utifra beskrivelsen viker de ikke slik. Og om de er så ansvarsbevisste at de passer på de yngre søsknene synes jeg det høres greit ut. Eneste er kanskje den minste, om du kunne "lånt" ham ut til noen som bor nærmere skolen, eventuellt en av de ansatte på skolen. Men utifra beskrivelsen av de eldre barna tror jeg vel egentlig det også hadde gått greit. men jeg tror jeg hadde innprentet ungene om kanskje ikke fortelle til alle at de er alene hjemme, enkelte kunne komme til å misforstå og melde dere til barnevernet...

hm, det her ble et litt rotete svar fra meg.

Da jeg var ti var jeg og broren min som var fire år eldre enn meg alen hjemme en langhelg husker jeg, men det var kanskje litt mere vanlig for 30 år siden? Det gikk i allefall helt greit...

[ToveM]

Hvor mange dager blir de helt alene? Klart de vil klare det, men jeg ville nok ikke lagt et slikt ansvar på de eldste, selv om de helt sikkert klarer det. Jeg og manenn skal på tur til høsten og blir borte fra lørdag til onsdag (tre skoledager). Yngste her er da nesten 12, og eldste hjemmeboende 17. De to alene en helg er helt greit, (så lenge eldstemann på 24 stikker innom) men er veldig i tvil om ejg skal la de være alene skoledagene. Så her blir det nok til at eldstemann og samboer flytter inn for de dagene. Det er faktisk viktig for meg og at jeg føler meg trygg, med yngstemann alene hjemme med søsken. Og jeg er faktisk ingen "hønemor" til vanlig..

Endret 27. april 2010 av ToveM

[Gjest lulua]

Nei dere kjenner jo barna deres best selv.. men jeg hadde aldri gjort det,med tanke på minstemann!

[Gjest Enny]

Virker ikke som om noe er overlatt til tilfeldighetene her. Jeg hadde nok latt de være alene. :D

[Gjest AnonymBruker]

Om de to eldste synes det er greit å skulle ta seg av yngste, ville jeg latt dem være hjemme alene.

[PiriPiri]

Du kjenner barna dine best, hvis de eldste er litt ansvarlige og ikke har tenkt til å ha tidenes hjemme alene-fyll så hadde jeg latt dem være alene. Som du selv sier, mye kan skje men det kan jo liksom skje hele tiden uansett. Det virker som det er noen andre voksne (naboer/venner/ansatte) i nærheten også.

Endret 27. april 2010 av PiriPiri

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror du selv er usikker på om dette vil gå bra siden du spør her på forumet. Og jeg skjønner deg godt... 5 barn alene over en hel uke. Hadde jeg selv hatt den minste tvil om dette ville gå bra hadde jeg droppa det, gitt.

[Gjest Gjest]

Jeg tror du selv er usikker på om dette vil gå bra siden du spør her på forumet. Og jeg skjønner deg godt... 5 barn alene over en hel uke. Hadde jeg selv hatt den minste tvil om dette ville gå bra hadde jeg droppa det, gitt.

Signerer denne.

Hadde noe skjedd som følge av at jeg tok et slikt valg, ville jeg hatt problemer med å tilgi meg selv. Det er et stort ansvar å legge på skuldrene til barn at de skal være alene en uke (selv om noen bekjente skulle stikke innom i løpet av den tiden).

[einna]

Jeg tror at jeg hadde prøvd å finne et alternativ for minstemann, men latt de eldste være alene. Kanskje lettere å få hjelp til en enn til 5..

[Kara W]

Kjenner at jeg er litt skeptisk, selv om det ser ut til at alt er nøye gjennomtenkt og at du har fornuftige barn. Det jeg er mest skeptisk til er vel å la de to eldste få så mye ansvar for de yngre søskenene. Har dere noen naboer eller gode venner i nærheten som kan komme innom på kvelden for å se til dem? Synes også at det er viktig at de har en voksen de kan ringe til som kan være der på kort varsel dersom noe skulle skje.

Dersom minstegutten kan være hos noen andre den uken ser jeg straks mye lysere på det hele.

[Gjest Constanze]

Nei, det hadde jeg aldri gjort.

[Norbertine]

Som andre her nevner, jeg ville prøvd å plassere minstemann hos noen. Jeg synes det blir mye ansvar for to 15-åringer(?) å passe på en 5-åring(?) en hel uke, i tillegg til alt det andre. De andre greier seg sikkert fint.

[Gjest regine ii]

Når jeg leste HELE innlegget, og så at det

1) er folk på eiendommen hele dagen pga jobb

2) en av de ansatte kommer innom hver ettermiddag for å snakke med barna

3) nabo - som bor nært - kommer innom hver kveld.

Da tenker jeg at det kan funke. De overlates jo ikke til seg selv i en uke, uten noen som helst voksenkontakt. Tror vel og at andre voksne (skolen) vil ha et øye med det hele, når de vet om situasjonene.

Det eneste ejg nok kunne vært skeptisk til, var faren for "hjemme-alene-fest". Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke stoler på egne barn - men man vet ikke hva som kommer ut, og hva som kan spre seg i nærmiljøet ifht "her er det tomt hus".

Hvor langt unna er dere selv? Dvs hvor vanskelig er det å komme hjem om det blir krise? Det er vel og et aspekt.

Hvis ungene selv er motiverte for det og ikke blir redde/skremmer hverandre så er det garantert noe de vokser på og.

lykke til

[Gjest Dhanu]

Jeg syns dette høres helt kurant ut. Barna har de ansatte tilgjengelig i nabobygningen hele dagene, en av de ansatte går innom dem hver ettermiddag, og en nabo kommer hver kveld. Dessuten er dere tilgjengelige på telefon, og naboen er forberedt på å stille opp ved krise.

Dessuten, jeg var bare ett år eldre enn dine eldste da jeg flyttet hjemmefra. Da kunne jeg fint være barnevakt for yngre søsken. En skal ikke undervurdere dem heller.

Nei, dette hørtes helt greit ut.

[litle_my]

Jeg hadde ikke gjort det. Vi har "selvgående" barn fra 7 til 15, men jeg ville ikke greid å føle meg trygg med en løsning som dette.

[Gjest Vito - nr to]

Takk for mange og gode svar!

Vi har jo enda litt tid før vi må ta en avgjørelse, men vi har noen her hjemme som er spente på avgjørelsen. Særlig to gutter… Derfor tar vi den lørdag kveld. Håper å få enda flere synspunkter til da.

Ser meningene er delte, og det forstår jeg. Et par ting vil jeg gjerne kommentere. Ikke fordi jeg er sur eller misfornøyd, men for å klargjøre litt fakta:

Verken ektefellen eller jeg er det minste i tvil om at (gitt ”hva som er rimelig å forvente kan skje, skjer”, og jeg sa i HI at vi ikke forholdt oss til utopier!) dette går veldig bra. Når jeg tok opp emnet var det mer for å få reaksjoner fra andre. Rett og slett fordi det ville være forferdelig om vi bare konkluderte ”det kan da bare være EN mening om den saken”, reiste – og hadde barnevernet på tråden etter tre dager! Altså greitt å vite hvordan andre tenker om saken.

Ser også at en del poengterer ”hjemme-alene-fest”. Skulle nok presisert det: At vi har en slik fest med våre gutter som verter, regner jeg som helt utelukket. Ganske enkelt fordi disse har et veldig klart totalavholdsstandpunkt og har avgitt avholdsløfte i utenforståendes nærvær. Helt etter eget ønske, vi ble spurt hvordan de gjorde for å ordne dette. Vi er også selv totalavholdende, altså er det ikke mye alkohol å spore her i huset. Måtte være et par spiseskjeer med ”legesprit” i medisinskapet og litt rødsprit i garasjen det. Altså neppe bygdas mest attraktive festlokale. Vi bor heller ikke slik til at noen ”bare kommer forbi” hos oss. Det er fire km til ”sivilisasjonen”, underveis bor det kanskje ti husstander. Ellers er det nok ”tomme hus” eller andre lokaler her om ungdommer vil ha en fest. Da blir det jo merkelig at de skulle velge et sted med fem (storvokste) barn, hvor fire av dem vil være VELDIG snare med å tilkalle hjelp om de føler seg utrygge fordi noen står utenfor og vil inn. Alle vil selvsagt ha beskjed om å være hjemme fredags- og lørdagskvelden og (helt mot normalt her) holde dørene låst etter kl 1900.

Vi tar poenget om ikke å spre ryktet i forkant, og har alt tatt utgangspunkt i at vi ikke gjør det. Derfor har jeg ikke IRL har forhørt om saken ”på bygda”, alltid ”noen” som ikke klarer å holde munn da… Etter at vi har reist vil det bli umulig å holde slikt hemmelig særlig lenge her. Helga går nok fint (og den er vel mest kritisk). Mandag har vi jo yngste som ”hospitant” på skolen, og før kl 1700 vet sikkert hele bygda at de er alene hjemme… Med en skole med tre ”klasser” og 40 – 50 elever sprer et rykte seg fort! Men vi innprenter dem jo alle å være tause da.

Poenget med å la femåringen være et annet sted er godt. I utgangspunktet ville vi gjort det, muligheten ligger klar for ham hos min bror (for de andre også, men de har en skole å forholde seg til). Det som holder oss litt tilbake er to ting. For det første fordi alle de fire eldste faktisk har uttrykt at de ønsker å ha ham hjemme, for det andre fordi det gir ham drømmen sin om å få ”gå på skolen” oppfylt. I hvert fall for ei uke. Han blir jo ”midlertidig elev” i småklassen på skolen da, og her skal han begynne ni måneder senere. (Men tanken din, Miss Puddel, om å ”låne ham ut” til en de ansatte ved skolen var ikke dum. Det kunne absolutt vært en tanke, i hvert fall fra mandag ettermiddag til fredag ettermiddag. Å låne ham ut til våre venner like ved skolen er ikke så lett, siden de kommer hjem fra arbeid fire timer etter at han slutter skolen.)

Ellers: Barna selv er veldig motiverte for å være hjemme alene. Har ikke spurt minstemann ennå da, men føler meg rimelig trygg på hans avgjørelse også. Skulle den – mot all formodning – bli en annen blir det tur til min bror og hans søskenbarn umiddelbart. Han liker seg veldig godt her. Særlig alene sammen med søskenbarnet.

regineII spør også om hvor langt vi er unna selv. Det varierer litt fra dag til dag, men stort sett langt. Imidlertid på slike steder at vi alltid kan være hjemme med fly + leiebil i løpet av få timer ved totalkrise. Vi har jo også en nabo som er hjemmeværende (bonde) og rykker ut på korteste varsel ved krise. Likeså andre venner fem kilometer borte, om vi snakker om etter kl 1730. Og såpass langt borte kan jo vi også være til enhver tid. Ellers tenker vi akkurat som deg: Dette er noe de vokser på. Og en fin "eksamen" for de eldste som ni måneder senere befinner seg på en hybel eller et skoleinternat. Riktignok uten ansvar for søsken, men det ansvaret har de allerede vist de håndterer.

Nei, tygger og tenker ennå, men det heller nok mot et klart ”OK” for de fire eldste. Så kan vi jo avgjøre minstemann senere, når vi vet litt mer. Her er som sagt minst ett annet mulig og helt OK alternativ (min bror) på plass.

[Miss Puddel]

for å være litt useriøst humoristisk, send ham på kennel!

rent bortsett fra det så tror jeg nok at barna dina takler en slik uke helt fint. Da jeg svart første gangen hadde jeg ikke koblet at dine eldste var disse "leserguttene" i den andre tråden, derav innspill om hjemme-alene-fest...

[Gjest Vito - nr to]

for å være litt useriøst humoristisk, send ham på kennel!

Takk for svaret! Tror ikke han er så veldig lysten på kennel, kan jo ikke gå på skolen da vel? Søskenbarnet frister nok mer om han ikke får "gå på skolen".

Ellers hyggelig at du koblet sakene. Og neida, jeg er på ingen måte sur eller skuffet fordi du ikke gjorde det før! Jeg er ikke alene om å skrive innlegg her, selv om jeg er i litt produktiv fase akkurat nå. Produktiviteten her er alltid omvendt proporsjonal med arbeidsmengden i firmaet og hjemme til enhver tid Jeg har alltid likt en god "samtale", og - som jeg antar du alt har funnet ut - jeg har aldri hatt direkte problemer med å skrive.

Håper jeg ser dine synpunkter på andre tråder også!

[Piper]

Det hadde jeg ikke gjort, for jeg syns selv de største er for unge til å være hjemme i nesten en hel uke alene. Det er alt for mye ansvar på de, og selv om du sier at mye kan skje på skioleveien ol, så kan veldig mye skje om tenåringer får vite at de har huset for seg selv.

Jeg ville rett og slett ikke utsatt de for det, og ville arbeidet iherdig med å finne en annen løsning. Eller så hadde jeg droppet turen, barnas sikkerhet kommer alltid først.