Fedres rettigheter

[Gjest AnonymBruker]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=486146

Så at denne lå på graviditet

Tenkte at den kanskje gjorde seg best her

Nå er det ikke jeg som har postet den på graviditet, men poster den videre

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=486146

Så at denne lå på graviditet

Tenkte at den kanskje gjorde seg best her

Nå er det ikke jeg som har postet den på graviditet, men poster den videre

Jeg kan ikke se at Per har noen rettigheter i denne saken. Han er ikke biologisk far. Han er heller ikke "idømt far", og kan heller ikke bli det.

Slik lovverket er nå har heller ikke barnet rett på å få vite hvem som er faren fordi ingen kan tvinge mor til å fortelle hvem det er.

I realiteten vil Per (som ønsker å bli far) være uten foreldreansvar i det øyeblikk det taes genprøve. Barnet har aldri hatt noen rett til å få vite hvem som er faren, så den eneste som sitter på rettigheter til informasjon i saker som dette er moren.

[Gjest :)]

Nå leste jeg denne i stad. Ble sittende å stusse på et par ting i etterkant.

Hvorfor fortelle det til den biologiske faren, dvs. Per, hvis man ikke ønsker at faren skal ta del av barnets liv?

Vet man at Kari har visst om det (nå skrives det både en måned og to måneder i stykket), men har visst om det i en lengre stund før det ble fortalt Per?

1. Moren er ikke pålagt å oppgi noen som far, men hvis far vet at moren er gravid kan han kreve en DNA-prøve av barnet ved f.eks å ta seg en tur på Nav. Dette er jo avhenging at han kan f.nr på barnet.

2. Alle barn har rett på samvær med sine foreldre, uansett hvordan situasjonen er mellom foreldrene.

- De første ti-elleve månedene (avhening f.eks på amming) har han besøksrettigheter hos mor, og ikke rett på "vanlig" samvær etter barneloven.

3. Barnelovens § 35

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine

[Gjest Gjest]

[quote name=' date='27 april 2010 - 12:58' timestamp='1272365888' post='8019500]

Nå leste jeg denne i stad. Ble sittende å stusse på et par ting i etterkant.

Hvorfor fortelle det til den biologiske faren, dvs. Per, hvis man ikke ønsker at faren skal ta del av barnets liv?

[Gjest :)]

Fordi at om en ikke oppgir og finner faren vil mor miste dobbel barnetrygd tror jeg.

Haha! Nei. Spiller ingen rolle om hvem faren er. Dobbelt barnetrygd får man hvis man er aleneforsøger. Bidragsforskudd mister man rettigheten på hvis farskapet er fastsatt, men.. Bidragsforskudd er i 99% av sakene lavere enn vanlig bidrag. Siden du skal tenke økonomisk på saken.

Og hvis mor vet at Per ønsker å bli far samtidig som hun ikke vil oppgi Petter men ha alle rettigheter til barnetrygd, så vet hun at det er en hod ide å opgi Per som ant vil påta seg farskapet uten test. Senere kan hun sikkert får Per til å ta test ved f.eks. å si at barnet ikke har likhetstrekk med han.

Kan gjenta at barnetrygden får man uansett om man vet hvem far til barnet er eller ikke!

Nå skjønner ikke jeg hvorfor Petter blandes inn. Etter hvordan jeg leste innlegget var det Per som var far til barnet, mens Petter hadde kun vært på date med Kari tre ganger.

Hvis Kari har oppgitt navn på en far på helsetrygdekortet sitt, vil Per automatisk få brev i posten om at han er oppgitt som far, og om han er villig til å ta en DNA-prøve.

Per kan selv skrive ut skjema "erkjennelse av farskap" der han krysser av for at han ønsker en DNA-prøve, og sender videre, men det er avhenging av at man har barnets fødselsnummer.

Dersom farskapet allerede er fastsatt. Dvs: Hvis f.eks Petter erkjenner farskapet uten å kreve DNA-prøve, må Per ta saken til domstolen for å kreve en DNA-prøve, og utprøving av farskapet. Se barneloven.

Men så lenge bare mor vet at Petter er faren og en evt blodprøve har avslørt at Per ikke er faren, - da har ikke barnet noen reell rettighet til å treffe faren sin.

Barnet har alltid en rettighet til å treffe sine foreldre, dersom det skal være til barnets beste (far ikke er voldelig, f.eks). Hvis det er kun Kari som vet at Per er faren, og hun har fortalt det til Per kan han fint ordne opp så farskapet blir fastsatt.

Situasjonen der det avklares at Per faktisk IKKE er far til barnet vil medføre at han også mister sitt foreldreansvar. Han slipper dermed fortsatt barnebidrag, men mister samtidg samværet om mor bestemmer seg for en sånn løsning.

Per får ikke automatisk noe foreldreansvar fordi Kari og Per ikke er samboere eller gifte. Det står at de har et turbulent forhold, men det nå er endt. Han har ikke noe han kan miste av foreldreansvaret. Det eneste han får automatisk er samværsrett, og bidragsplikt. Nå skjønner jeg ikke hva du mener med at "mor besemmer seg for en sånn løsning?" At hun ikke oppgir en far? Dette kan jo Per ordne opp i dersom hun ikke gjør, og han kan kreve at det tas en prøve fordi Kari allerede har fortalt det til Per, og derfor gjort Per oppmerksom på situasjonen.

Jeg stusser derfor fortsatt over at Kari har sagt det til Per, men hun ikke ønsker at han skal delta i barnets liv. Hvorfor si det? "Hei. Jeg er gravid med deg, bare så du vet det. Men jeg vil ikke at du skal delta i barnets sitt liv så du må bare glemme det, altså!