Svigermor som barnevakt

[Gjest AnonymBruker]

Har et barn på drøyt ett år, og har akkurat begynt i jobb igjen etter permisjonen. Mannen går på skole, og er ferdig der om et år.

Mens jeg var i permisjon var det store spørsmålet "hvor skal babyen være når jeg begynner i jobb?" Både jeg og mannen syns en ettåring er for liten til å være i barnehage. Jeg hadde lyst til å være hjemmeværende litt til, men med huslån og mann på skole var en av oss nødt til å ha full inntekt. Dessuten tenkte jeg vel forsåvidt at siden mannen er på skole er han litt mer fleksibel, og tulla kan derfor kanskje ha litt kortere dager enn 0730-1630 hver dag.

Svigermor kom imidlertid på banen, og mente også at tulla var for liten til barnehage (ja, er klar over at det er forskjellige meninger om barnehagestart for ettåringer, men vi mener nå at hvis vi kan finne en annen løsning er det bedre) Derfor ble det avtalt at hun kunne passe tulla en stund, i hvertfall til hun ble litt eldre. Svigermor bor imidlertid i en annen by et par timer unna, og løsningen ble at vi innredet et rom på loftet til henne.

Slik har nu dagan gått i et par uker.

Nå er imidlertid ståa slik at jeg blir GAL i FLETTA av å ha svigermor rundt meg... Jeg har to barn fra før som nærmer seg tenårene, og hun klager på at de er uhøflige, de spiser for mye, de tar ikke ranselen opp til rommet sitt, men legger dem i gangen. Det er for rotete hos oss, bla bla bla. Vi prøver å rydde, vi prøver å prate til de to eldste barna, men som unger flest glemmer de seg til stadighet.

Tulla vår sover dårlig på nettene, og noen ganger er hun oppe i flere timer på natta. Mens jeg altså skal på jobb på dagen og kommer hjem som et vridd slips.

En dag hadde jeg hatt 3 netter på rad nesten uten søvn, med full jobb, og var så i ørska at jeg visste ikke hvilket ben jeg skulle stå på. Ved middagstid den dagen spiste den eldste 6-7 karbonader uten at jeg så det, fordi jeg styrte med å få gitt den minste middag, og i tillegg sto det SKO MIDT I GANGEN!! Hun ble skikkelig fornærmet over dette, fordi hun mente at dette beviste at jeg ikke brydde meg om hvordan hun ønsket å ha det. Og hun yter av sin tid og krefter for å passe vårt barn og det minste vi kunne gjøre til gjengjeld var å ha det ryddig slik hun ønsket det, og at barna ikke spiser som ulver, for det er fryktelig uhøflig. (gutten er 12, og ja, han er et matvrak...) Hun kommer med små stikkete kommentarer hver dag angående barna mine (som altså ikke er hennes barnebarn)

Ja, det ER snilt av henne å passe barnet, og vi ER takknemlige...Men jeg bare ORKER ikke dette lenger.. Det går ut over både selvtilliten og forholdet til svigermor. Jeg har i all hemmelighet søkt barnehageplass fra august. Mannen vet om det.

MEN: Her er problemet: Han NEKTER å ha henne i barnehage... Han mener det er så skadelig for så små barn at hun blir traumatisert, og at det er egoistisk av oss å ikke kunne holde ut dette året (...) for hennes skyld. Jeg kan ikke være hjemme, for det har vi ikke råd til. Evt kan han ta permisjon et år fra studiet (han får midlertidig uføretrygd, og det fins mulighet for at han beholder denne mens han har permisjon) Men det vil jo si at vi må vente enda et år på at han får en ordentlig inntekt, og det er mulig skolen ikke vil la ham ta et år også.

Jeg blir helt fortvilt. Føler meg helt låst og fanget i noe jeg ikke ønsker å være oppi.

Hva skal jeg gjøre hvis mannen nekter barnehage, men ikke får permisjon fra studiet?

Dette er bare helt uholdbart. Jeg har bare jobbet to uker, ikke planer om at dette går i et år til.Vi HAR prøvd å prate med svigermor, tro meg. MANGE ganger. Men hun messer bare om at "det minste hun kan kreve når hun gjør dette er bla bla bla bla...."

Ble kanskje litt rotete dette. Tusen takk til alle som orker å lese gjennom..

[Vera Vinge]

Jeg må bare si jeg føler med deg, for dette høres helt forferdelig ut. Altså, det er kjempesnilt av svigermor å bo hos dere i et helt år (?) for å passe barn, men jeg syns det høres vel tøft ut hvis hun tenker at hun skal diktere hvordan husholdningen skal drives. Men det er mulig det ikke er til å unngå, siden hun tenker at hun vil ha noe igjen for det hun ofrer for dere. Og jeg kan delvis forstå henne også. Men likevel, dette høres ikke særlig sunt ut for noen.

Jeg lurer på hva mannen din sier om dette? Altså, er han like plaget av dette som det du er? I mitt hode syns jeg han burde forstå at det er vanskelig for deg å bo sammen med (en masete) svigermor, og at den beste løsningen i denne situasjonen likevel er barnehage. Det er sikkert mye bra for barnet å være hjemme med farmor, men det er samtidig ikke særlig gunstig for familien at mor er konstant stressa.

Men jeg skjønte ikke helt dette med barnehage. Mannen din er helt i mot det nå, men han vet likevel at du har søkt barnehageplass fra høsten. Så du har søkt, men han vil nekte deg å bruke den?

[Gjest AnonymBruker]

Ikke for å være ufin, men hvorfor diskuterte dere ikke dette før dere bestemte dere for å få barn? Du kan ihvertfall ikke sende ungen i barnehage mot farens vilje. hva med en damamma som kommer hjem til dere?

[Jade]

Jeg mener at hvis mannen din kan nekte at barnet går i barnehagen, så kan du nekte at moren hans bor hos dere! Dette hørtes virkelig ikke greitt ut! Han må jo skjønne at det er vanskelig å ha svigermor boende hos seg (spesielt henne). Det er noe HELT annet enn å ha sin egen mor boende hos seg!

Endret 25. april 2010 av Jade

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må bare si jeg føler med deg, for dette høres helt forferdelig ut. Altså, det er kjempesnilt av svigermor å bo hos dere i et helt år (?) for å passe barn, men jeg syns det høres vel tøft ut hvis hun tenker at hun skal diktere hvordan husholdningen skal drives. Men det er mulig det ikke er til å unngå, siden hun tenker at hun vil ha noe igjen for det hun ofrer for dere. Og jeg kan delvis forstå henne også. Men likevel, dette høres ikke særlig sunt ut for noen.

Jeg lurer på hva mannen din sier om dette? Altså, er han like plaget av dette som det du er? I mitt hode syns jeg han burde forstå at det er vanskelig for deg å bo sammen med (en masete) svigermor, og at den beste løsningen i denne situasjonen likevel er barnehage. Det er sikkert mye bra for barnet å være hjemme med farmor, men det er samtidig ikke særlig gunstig for familien at mor er konstant stressa.

Men jeg skjønte ikke helt dette med barnehage. Mannen din er helt i mot det nå, men han vet likevel at du har søkt barnehageplass fra høsten. Så du har søkt, men han vil nekte deg å bruke den?

Hehe, ja, uff, det ble litt rotete. Ja, han vet at jeg har søkt, men han har hele tiden tenkt at det var bare en slags forsikring tilfelle mammaen hans ble syk eller det skjedde noe annet helt uforutsett. Han hadde nok ikke tenkt at vi skulle bruke den bare fordi det ble vanskelig med alle i samme hus.

Han blir også sprø av dette. Kanskje tilogmed mer enn meg, fordi hun sier mye mer til ham enn til meg. De har kranglet flere ganger. Men han mener likevel at barnehage er verre, og at jeg burde svelge de ekstra kamelene....

Så er det jo dette med mine barn, som kanskje jeg føler litt ekstra sårt. Jeg har liksom alltid vært stolt av at de faktisk er relativt veloppdragne (ihvertfall i forhold til mange andre unger jeg ser..) og hyggelige, sympatiske barn. Så kommer det noen inn i husholdningen som slenger små, kjipe kommentarer om dem.....For eksempel en dag helt ut av det blå, rett før middagstid: "kanskje jeg bør sitte sammen med dere og spise middag, for da oppfører barna seg kanskje mer veloppdragent? Barn gjør ofte det når det er gjester til stede."

Vi hadde ikke snakket om noe som skulle tilsi at det var en naturlig kommentar i det hele tatt, og jeg merket at jeg ble litt satt ut et øyeblikk. Hvorfor si noe sånt, liksom?

[Gjest AnonymBruker]

Ikke for å være ufin, men hvorfor diskuterte dere ikke dette før dere bestemte dere for å få barn? Du kan ihvertfall ikke sende ungen i barnehage mot farens vilje. hva med en damamma som kommer hjem til dere?

Vi diskuterte dette før vi fikk barn. I følge vår opprinnelige plan kom han til å være ferdig med studiet innen min permisjon var over, og vi skulle da ha råd til at jeg skulle være hjemme en stund. Nå ble det ikke sånn, da han tok ekstra permisjon fra studiet pga sykdom. Og ble dermed forsinket. Så han er allerede forsinket.

En dagmamma vil koste flere tusen i måneden, og det har vi ikke råd til. Og jeg er også nokså skeptisk til dagmammaer jeg ikke kjenner.... Måtte i så fall være noen jeg kjente godt og stolte på, men jeg kjenner ingen slike pr i dag. I hvert fall ingen som ønsker å jobbe som dagmamma.

Ville heller hatt barnehage i så fall.

[Gjest Tatiana]

Selvfølgelig kan du ikke ha det sånn.

Jeg vet at du egentlig mener at hun er for liten for barnehage, og jeg vet at det er lenge siden de to første barna dine var små. Men prøv å husk: hvis de var sånn som datteren min, så hadde de gradvis økt behov for kontakt med andre barn på sin egen alder fra ca ettårsalderen. Dersom det stemmer så kanskje du kan bruke sånne argumenter overfor mannen din?

I tillegg kan det bli vanskeligere for barn å begynne i barnehage i 2årsalderen enn 1årsalderen. Jeg har ihvertfall lest artikler fra barnepsykologer som mener at barn enten bør begynne i 1årsalderen eller vente helt til 3 årsalderen. (Jeg er ikke helt sikker på argumentene til ekspertene,men hvis du er nyskjerrig så kan du sikkert søke det opp på internett). Jeg vet ikke om det stemmer, men mannen din skjønner jo sikkert at dere ikke kan ha barnet deres hjemme i 2 år til?

Prøv å bruk logiske argumenter, og fungerer ikke det så kan du vurdere å stille et ultimatum ?!?

[Gjest Iril]

Men altså, svigermoren din bor hos dere? Og da regner jeg med at det er dere som betaler for maten og sånne ting? Da skal vel hun bare gi lang f i hvor mange karbonader ungen din spiser? Og om de legger fra seg sekkene i gangen eller ikke?

Jeg hadde aldri akseptert at hun kommer med sånne kommentarer om mine barn, hadde blitt rasende og kastet henne ut på flekken.

Jeg er veldig glad i svigermoren min, men aldri i verden om jeg hadde orket å bo med henne et helt år. Synes det er slitsomt nok å være på besøk der i en uke.

Reiser hun ikke hjem i helgene engang? Blir ikke hun sliten?

[Leanne]

En dagmamma vil koste flere tusen i måneden, og det har vi ikke råd til. Og jeg er også nokså skeptisk til dagmammaer jeg ikke kjenner.... Måtte i så fall være noen jeg kjente godt og stolte på, men jeg kjenner ingen slike pr i dag. I hvert fall ingen som ønsker å jobbe som dagmamma.

Ville heller hatt barnehage i så fall.

En dagmamma koster da ikke mer enn en barnehageplass? Og har du dagmamma vil du vel få kontantstøtte også, noe du ikke får når barnet er i barnehage...

Men jeg er enig i at jeg heller ville hatt barnehage enn dagmamma, for med barnehage så vet du hva du får. Og det er mer stabilt. Med dagmamma kan du risikere at dagmamma er syk og da må du være hjemme med barnet..

[Trampe]

For det første: det er idioti å si at et barn blir traumatisert av å gå i barnehage som ettåring. I en barnehage møter barnet andre unger på egen alder, og min mening er at barn har veldig godt av å gå i barnehagen. Barnet blir traumatisert i mye større grad av å ha en utslitt mor og en gnagende bestemor rundt seg til enhver tid.

For det andre: jeg hadde ALDRI godtatt å ha svigermor boende hos meg over lang tid. Jeg hadde forsåvidt heller aldri godtatt å ha min egen mor boende her heller, og jeg kommer mye bedre overens med henne enn med svigermor.

Jeg synes mannen din bør lese seg opp på fordelene ved å gå i barnehage. Er han like steil kan du nok ikke trumfe igjennom, men såklart skal du få ut svigermor. Det går jo på helsa løs for dere begge.

[Gjest AnonymBruker]

Men altså, svigermoren din bor hos dere? Og da regner jeg med at det er dere som betaler for maten og sånne ting? Da skal vel hun bare gi lang f i hvor mange karbonader ungen din spiser? Og om de legger fra seg sekkene i gangen eller ikke?

Jeg hadde aldri akseptert at hun kommer med sånne kommentarer om mine barn, hadde blitt rasende og kastet henne ut på flekken.

Jeg er veldig glad i svigermoren min, men aldri i verden om jeg hadde orket å bo med henne et helt år. Synes det er slitsomt nok å være på besøk der i en uke.

Reiser hun ikke hjem i helgene engang? Blir ikke hun sliten?

Jo, hun reiser hjem i helgene, HELDIGVIS. Og hun blir sliten også. Hun kjøper en del pålegg og sånt til seg selv, har en egen hylle i kjøleskapet, men spiser jo som regel middag sammen med oss, og av vårt brød. Vi har katt også, og hun tåler ikke katt og mener vi egentlig bare bør avlive katten. Og det sier hun også, titt og ofte. Katten blir holdt ute av rommet hennes, såklart.

Hun lukker alltid døra til gangen slik at ikke katten kommer inn i stua, og merker jeg blir litt irritert.... Katten er nysterilisert og må holde seg inne i noen dager, men er altså utestengt fra hele familien døgnet rundt.

Det er sikkert urimelig av meg, da hun jo er allergisk, men hun nekter også å ta medisiner. Hun mener det er farlig å bruke dem lenge av gangen, og tar derfor ALDRI medisiner. Og dermed merker hun jo allergien ganske mye mens hun er her, sant.

Hun prater MYE om sykdom, og har tusen plager av diverse slag.

Hun prater generelt MYE, avbryter alle andre og holder laaaaange monologer om sykdom og om huset sitt. Gjerne mens jeg sitter med grinete unge på fanget og stresser.

Sitter jeg og hører på henne er det feil, for da gjør jeg jo ikke husarbeid. Og det trengs jo. Men går jeg og gjør husarbeid er det også feil, for da får jeg høre at jeg ikke er "oppmerksom" nok. Altså at jeg ikke varter henne nok opp. Dette har hun fortalt med rene ord til mannen min.

Jeg blir helt lei meg. Har alltid trodd at jeg var en hyggelig person som tok meg av dem rundt meg, men så får jeg høre at jeg virker utakknemlig, uoppmerksom og arrogant....

Og dette tilogmed mens JEG trodde at vi hadde en hyggelig prat (les:forelesning fra hennes side) Som jeg satt og lyttet høflig på i timesvis....

Og hun har alltid masse gode forslag til hvordan jeg skal håndtere barna. Og hun hadde ALDRI slike problemer med SINE barn, å nei. Hvis barna ikke gjør som jeg har sagt med EN gang, og ALLTID de neste gangene er det fordi jeg ikke er BESTEMT nok. For det var alltid hun, nemlig.

Mine barn derimot, de glemmer å sette skoene på plass sikkert TO ganger i uka.... Og de legger også albuene på bordet når vi spiser.

[Gjest AnonymBruker]

En dagmamma koster da ikke mer enn en barnehageplass? Og har du dagmamma vil du vel få kontantstøtte også, noe du ikke får når barnet er i barnehage...

Men jeg er enig i at jeg heller ville hatt barnehage enn dagmamma, for med barnehage så vet du hva du får. Og det er mer stabilt. Med dagmamma kan du risikere at dagmamma er syk og da må du være hjemme med barnet..

Ok, var ikke klar over at en dagmamma koster like mye som barnehageplass. Her koster bhg 2300,- Jeg trodde dagmamma kostet minst 5-6000. Hva koster en dagmamma egentlig?

[Gjest Iril]

Vi har også katt(er), og de er en del av familien vår og jeg hadde blitt rasende om noen mente de skulle avlives "bare fordi". At hun ikke tåler katt er hennes eget problem når hun ikke vil ta medisiner. Men bare for å være litt greie kan dere jo prøve dette?

[Jade]

2300 i mnd for en dagmamma hørtes ihvertfall veldig rart ut. Det blir jo rett over 100kr dagen!

[Gjest TS igjen]

TS her.

Tror nok også det er litt mer enn 2300 kr for dagmamma, men det er vel egentlig helst det at jeg føler at det blir en "fremmed" som jeg ikke har kontroll på som skal passe gullet mitt, og det har jeg slett ikke lyst til. JEG har ikke noe stort problem med barnehager, men jeg hadde jo LYST til å slippe de første par årene. Nå som det ikke ble sånn likevel vil jeg jo heller ha henne i barnehage enn hos en eller annen dagmamma, da.

Men mannen nekter altså plent.

Hvor mye kan egentlig en farmor som passer barnebarnet sitt gratis kreve av bukking og skraping i takknemlighet? Det lurer jeg litt på.

Jeg skjønner jo at man bør ha det normalt ryddig og rent, men er det sånn at det bare er mine barn i hele verden som ikke klarer å huske på å ta opp ranslene sine eller sette på plass skoene ordentlig? Seriøst, jeg begynner å lure på dette, da svigermor syns det er helt hårreisende at jeg ikke klarer å innføre dette som en ubrytelig regel. Jeg sier det til dem, men de glemmer det stadig vekk.

Jeg finner ikke ord for hvor mye jeg angrer på at jeg sa ja til dette opplegget i første omgang.....

Gruer meg til hver dag på jobb borte fra gullet, og gruer meg like mye til hver ettermiddag hjemme med henne alltid tilstede.

[Lumê]

Si meg, hvordan har ungene dine det med et slikt troll i huset?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er voksen og innrømmer at jeg enkelte dager slenger skoene vegg i mellom og setter sekken fra meg på første mulige sted, så jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille..

[liv]

Dagmamma koster vanligvis barnehageprisen + kontantstøtte

[Jade]

Hadde jeg hatt henne i hus, så hadde jeg kanskje vurdert å flytte ut selv... (nesten, ihvertfall....) Hvorfor kan ikke du nekte plent, hvis han kan det?

Endret 25. april 2010 av Jade

[tøydokka]

Siterer:

Og hun yter av sin tid og krefter for å passe vårt barn og det minste vi kunne gjøre til gjengjeld var å ha det ryddig slik hun ønsket det, og at barna ikke spiser som ulver, for det er fryktelig uhøflig. (gutten er 12, og ja, han er et matvrak...)

Dette er nærmest skremmende.. Når ble det uhøflig å spise seg mett i sitt eget hjem? Det er da helt normalt at barn som vokser har perioder der matbehovet, og appetitten er større enn vanlig. At hun blander seg, og gjør matlyst og spising til noe skamfullt kan være meget uheldig for dine barn. Har selv blitt utsatt for den slags i oppveksten. Det gjalt å vise måtehold, og å for all del unngå å forsyne seg "grådig".. Jeg har den dag i dag massive spiseforstyrrelser. Viss du tenker på barnas beste, kvitter du deg med det kvinnemennesket fortere enn svint! Lykke til