Gode råd å få?

[Ana.]

Hei.

Jeg er ei 18 år gammel jente, som er student på vgs. blomsterdekoratør

Jeg har i 3 år slitet med vondt i ryggen.

Jeg har tidligere danset, der jeg klarte å bruke kroppen min mer enn det jeg egentlig klarte. Jeg sluttet med dansingen for ca 3 år siden, pga overbelastninger i ryggen og 'beinhinnebetennelse'.

Disse smertene har bare blitt verre med årene hittil, og ikke bare det...

Jeg har vondt i hele ryggen, nakken (mulig nakke myalgi), leggene, jeg har perioder jeg har vondt i hoftene mine, jeg sliter med migrene, dårlig syn, svimmelhet, kvalme, det svartner for meg ganske så ofte og jeg har fått problemer med konsentrasjonen min og hukommelsen. Nå i det siste har det vært verst. Jeg var på legevakten forrige uke for å finne ut hvorfor jeg var så svimmel og hvorfor jeg følte at jeg kom til å besvime hele tiden. De fant ingen medisinske årsaker til dette, jeg hadde kun litt lite jern i kroppen, MEN jeg fikk vite at mesteparten av dette er stressrelatert og pga synet mitt.

Som sagt går jeg på videregående skole i Oslo, der jeg går blomsterdekoratør. Dette krever en god del jobb. Hvorfor jeg går blomsterdekoratør med så vond rygg? Jo, det skal jeg forklare, men det er litt komplisert.

Ifjor gikk jeg design&håndverk, da jeg også sleit med ryggsmerter. Målet mitt var å bli frisør siden jeg hadde drømt om å bli det siden jeg var liten. Jeg søkte frisørlinjen, og kom inn, men så begynte det å gå riktig galt med ryggen min, så jeg måtte bryte søkingen og komme meg inn et annet sted. Jeg pratet med en av rådgiverne på skolen, som fortalte meg at jeg kunne gå blomsterdekoratør til jeg har funnet ut hva jeg vil gjøre. (jeg fortalte ham at jeg hadde vondt i ryggen og sånt), men han garanterte meg en skoleplass. Jeg takket fortvilet JA, men det viste seg at jeg aldri kom inn på blomsterdekoratørlinja, så jeg ringte han og sa det at jeg kom til å dukke opp uansett siden han garanterte meg en skoleplass der. og det var i orden. Jeg visste ikke at blomsterdekoratør er nesten verre enn å gå frisør. Jeg prøver å gjøre det beste ut av det, men jeg har blitt så svak nå.

pga. disse symptomene har jeg fått utrolig mye fravær og dårlige karakterer. Legeerklæring er heller ikke så lett for meg å få tak i siden jeg sliter økonomisk. Det gjør min mor som sliter med fibromyalgi (også kjent som kronisk smertesyndrom) også , så hun kan heller ikke hjelpe meg noe særlig. Jeg får et stipend på 21.600 i året, som da blir fordelt månedlig. Disse pengene går til mat, mnd kort, og andre regninger som jeg også hjelper mor med å betale.

for to dager siden dro jeg til skolen for å prate med en annen rådgiver om hva jeg kan gjøre i og med at det er så mye som skjer rundt meg nå som jeg ikke klarer å takle lenger. Hun så på situasjonen som alvorlig, og endret timeplanen min. Alle program-fag timene (blomsterdekoratør) kunne jeg slippe, men felles-fag timene må jeg dukke opp i. Jeg tok med meg skrivet fra legevakten, som også fikk fjernet 14 dager av fraværet mitt. Gym-timene er et stort problem, èn uke siden hadde jeg gym for første gang på lenge. Grunnen til at jeg ikke har hatt så mye kroppsøving på skolen tidligere er pga ryggsmertene. Men når jeg da måtte skjerpe meg og høre på alle rundt meg om at jeg må gjøre dette, tok jeg sjansen og overså smertene. Dette førte selvfølgelig til ubeskrivelige smerter. I tillegg til det, samme dag, skulle klassen vår bli igjen etter skolen for å gjøre klar ting og tang til oslomesterskapet i blomsterdek. som var i helgen. Vi dro også ned dit samme dag for å sette opp de forskjellige tingene vi hadde laget. Dette krevde også mye jobb, som jeg egentlig ikke kan gjøre, som å stå/sitte lenge å jobbe, eller/ og bære tunge ting. Men jeg skulle jo prøve å imponere meg selv og læreren min som ville at jeg skulle gi litt mer. det kan jeg bare si med engang at det gikk rett i dass.

vi skulle møte opp lørdagen og søndagen også, men jeg hadde ikke krefter. jeg ble sengeliggende.

dvs. jeg var borte lørdag, søndag, mandag og tirsdag. onsdag hadde jeg møte med rådgiver, som gikk vel så bra.

Jeg tørr virkelig ikke å tøye grensene mer enn det kroppen min egentlig klarer lenger. Jeg er så utslitt, frustrert og deprimert. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for noe lenger. Jeg føler et stort press på meg, siden jeg føler jeg må ta mer ansvar hjemme økonomisk, men jeg har ikke sjans til å ha jobb ved siden av skolen. jeg prøvde det ifjor, og det gikk ikke bra. jeg måtte si opp. Derfor skal jeg ta et friår til neste år, der jeg forhåpentligvis får meg en jobb, sånn at jeg kan hjelpe til økonomisk hjemme, og for å kunne stå mer på egne ben.

Jeg er litt redd jeg ikke kommer til å klare å finne en jobb som er tilpasset mine skader. Jeg føler jeg ikke duger til noe som helst lenger, pga dette. Og det har vel mye å gjøre med det jeg også har nevnt i det andre innlegget mitt, jeg har hatt det så og si helt j***lig frem til nå. enda andre ting rundt meg har roet seg ned litt for første gang i hele mitt liv, men forsatt er det mye problemer. sikkert vanskelig å tro at jeg har vært gjennom så mye, men tro det eller ei.. det er sant..

Så kjære folk, har dere noen råd å komme med? Har noen opplevd dette før? Jeg har det utrolig tøft nå, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. hjelp

Takk, for at du i det hele tatt gadd å lese alt dette. Jeg vet det ikke er satt opp på en veldig bra måte, men man forstår vel hva som er greia.

Venter spent på svar!