Hva er en "fagekspert"?

[Gjest gjestdeluxe]

Hva legger du i begrepet "fagekspert"?

Har noen her eksempler på hva det vil si i arbeidslivet å være generalist versus å være fagekspert?

Eksempler på fageksperter - har dere det?

Jeg synes ikke begrepene er oppklarende.

[Gjest AnonymBruker]

Tja, jeg tror begrepene kan bli misbrukt og kanskje også misforstått, men kan prøve:

Generalist:

* utdanning med flere fagområder, og mye vekt på flere ulike metoder, gjerne fra flere akademiske tradisjoner.

* kanskje ikke så veldig lang utdanning? Men man kan jo være generalist med mastergrad, så mulig jeg tenker feil der.

Fagekspert:

* fordypning i få fagområder, færre ulike metoder

* høyt kunnskapsnivå på et etterspurt felt i forhold til "alle andre". Slik jeg tror det praktiseres i arbeidslivet: Det trenger ikke være mer "ekspertise" enn det en med bachelor i engelsk har på sitt felt, men få andre som tar samme utdanning OG at etterspørselen i arbeidsmarkedet er større enn tilbudet av arbeidskraft, f eks isotopkjemi og slikt?

* egner seg i utgangspunktet bedre som faglig leder enn generell prosjektleder (klarte ikke formulere meg bedre).

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, kanskje generalister passer bra til å jobbe i prosjekt?

Jeg vet om at folk med mastergrader (med ulike fag i graden) ofte blir kalt generalister.

Samtidig er de jo også fageksperter/fagspesialister i ulike deler innenfor fagene?!

Hva er fordelene for arbeidsgiver med en generalist?

[Gjest AnonymBruker]

En fordel med en generalist, dersom vi forutsetter at definisjonen min stemmer noenlunde, er at vedkommende har trening i å bruke ulike metoder og dermed kan være flink til å angripe ganske forskjellige problemstillinger på best mulig måte. En "fagekspert" vil kanskje, teoretisk sett (jeg er ikke så glad i sånne merkelapper), ha litt mer problemer med å løse problemstillinger utenfor sitt litt smalere felt, evt problemstillinger som ikke er tilstrekkelig relatert til det man har utdanning i, mens en generalist vil ha bredere nedslagsfelt sånn sett.

[Gjest gjestdeluxe]

En fordel med en generalist, dersom vi forutsetter at definisjonen min stemmer noenlunde, er at vedkommende har trening i å bruke ulike metoder og dermed kan være flink til å angripe ganske forskjellige problemstillinger på best mulig måte. En "fagekspert" vil kanskje, teoretisk sett (jeg er ikke så glad i sånne merkelapper), ha litt mer problemer med å løse problemstillinger utenfor sitt litt smalere felt, evt problemstillinger som ikke er tilstrekkelig relatert til det man har utdanning i, mens en generalist vil ha bredere nedslagsfelt sånn sett.

Forstår hva du sier, og jeg er ikke uenig.

Men:

Hva om det er et privat selskap, og selskapet omtrent bare har "fageksperter" og nesten ingen generalister (foruten ledere). Hva om selskapet fortrekker fagspesialister - hva betyr det?

Fagspesialist, hva da spesialist? Når kan man kalle seg det?

Jeg har møtt mange i fagspesialistroller, men ikke alle virker veldig kreative elelr særflinke: de kan svare på spørsmål om hva slags system de bruker, men de evner ikke å vurdere hvorvidt systemet er bra eller dårlig: kan de ikke resonnere og vurder, de er jo "spesialister"?

Flere innspill?

Endret 22. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest gjestdeluxe]

Tja, flere som vet noe om dette?

[feuerstein]

Spesialist/generalist trenger ikke ha med kreativitet å gjøre, det er mer forskjellen på dybde og bredde. En bilmekaniker som har skrudd alt mulig rart i 10 år er gjerne en generalist, en bilmekaniker som har skrudd på Citroëns Hydractive-system i 10 år er en spesialist. Sistnevnte kan være veldig kreativ på å finne ut av og løse problemer på Hydractive, men førstnevnte vil være bedre på å løse problemer av typen "rar lyd fra fronten".

Hvis firmaet markedsfører seg som Citroënspesialisten vil de ønske å ha en eller flere spesialister på Hydractive, kanskje også spesialister på andre ting Citroën gjør annerledes enn andre merker. Hvis firmaet markedsfører seg som "mekker alt på hjul" vil de ønske seg generalister, da de neppe vil tiltrekke seg mange nok Citroëner til å forsvare kostnaden ved å lønne en som nesten bare kan Hydractive og ikke kan brukes til så mye annet.

Spesialister betjener smale nisjer, hvor de til gjengjeld gjør en bedre jobb enn generalister forutsatt en ledelse som forstår hva de ansatte kan og ikke kan. Slike smale nisjer betyr igjen at spesialister naturlig havner i enten firma som er så store at de kan forsvare det å lønne noen som kun kan settes til en liten andel av oppgavene, eller i firma som markedsfører seg mot en liten nisje slik at en stor del av arbeidet er "sært" nok til å ha vedkommende ansatt. Sistnevnte kan være spesielt aktuelt i konsulentbedrifter - man holder spesialister på ting firmaet ikke direkte bruker selv, men tjener penger på å leie ut vedkommende til andre firma som har bruk for denne kompetansen. Hvis konsulentselskapet har kontakt med 20 bedrifter som alle trenger den samme kompetansen 2 uker i året kan det forsvare å ansette en spesialist på dette og så leie ham ut til de ulike bedriftene etter tur.

Innen IT finnes det generalister på f.eks. databaser, og spesialister på de ulike merkene som Oracle og MS. Generalistene kan gjerne løse oppgaver som er felles på tvers av merkene (alle snakker samme dataspråk) og gi råd om hvilket merke man burde kjøpe for et gitt bruksområde, men skal man gjøre noe som er spesifikt for det ene merket (Oracle har noen kjekke funksjoner ingen andre har) trenger man en merkespesialist. Samme for nettverk, det finnes nettverksgeneralister som kan bygge nettverk for småbedrifter og gi råd om hvilken leverandør som har det mest aktuelle utstyret for spesifikke nettverksoppgaver, men når en stor bedrift skal sette opp IP-videokonferanse basert på Cisco så må man ha en spesialist som virkelig kan Cisco TelePresence, da holder det ikke med IKT-fagbrev og mange års erfaring med generelle driftsoppgaver.

[Gjest gjestdeluxe]

Takk for god forklaring!