Vår tids dommedagsprofeter

[Gjest AnonymBruker]

Det siste året har det vært tre store panikksaker i media. Finanskrisen, svineinfluensaen, og nå vulkanskyen. Alle tre har rammet mange mennesker, men felles for alle tre sakene er også at de fleste av oss ikke ville merket noe til det uten den enorme pressedekningen. Og hva med frykten for flyterrorister? Vi blir fortalt at det er tvingende nødvendig med nakenskanning og maks 100 ml tannkrem, alt pga terroristene. Står angsten for flyterrorisme på noen måte i stil med hvor ofte et fly blir forsøkt sprengt i luften? Hvorfor har det blitt slik at vi får fellespanikk flere ganger i året?

Det er gjerne når det skjer noe "nytt" at panikken brer seg. Vi har ikke samme angst for farlige ting vi er vant til. Vi vet alle at noen kommer til å omkomme i trafikken i løpet av helgen. Men det hindrer oss ikke i å sette oss relativt bekymringsfritt i bilen, ganske sikre på at det ikke rammer oss. Og vi vil neppe få en samferdselsminister som stopper all biltrafikk selv om vi vet at den er livsfarlig. Det er heller ingen massepanikk rundt kreft, selv om et stort antall av oss vil rammes av det. Ingen av oss er udødelige, og de fleste av oss som ikke blir rammet av en mer dramatisk død, spiser oss langsomt til døde.

Er det slik at panikk går over straks vi har vent oss til tanken på noe farlig? Eller er det rett og slett slik at det egentlig aldri har vært noen panikk? Er det bare pressen som forteller oss at vi må og skal være redde for alt mulig? Jeg har ofte lest om "folks terrorfrykt", men finnes den? Hvor mange går egentlig rundt og er livredd for en så hinsides usannsynlig avslutning på livet som å bli sprengt i luften?

[Larsern]

Det siste året har det vært tre store panikksaker i media. Finanskrisen, svineinfluensaen, og nå vulkanskyen. Alle tre har rammet mange mennesker, men felles for alle tre sakene er også at de fleste av oss ikke ville merket noe til det uten den enorme pressedekningen. Og hva med frykten for flyterrorister? Vi blir fortalt at det er tvingende nødvendig med nakenskanning og maks 100 ml tannkrem, alt pga terroristene. Står angsten for flyterrorisme på noen måte i stil med hvor ofte et fly blir forsøkt sprengt i luften? Hvorfor har det blitt slik at vi får fellespanikk flere ganger i året?

Det er gjerne når det skjer noe "nytt" at panikken brer seg. Vi har ikke samme angst for farlige ting vi er vant til. Vi vet alle at noen kommer til å omkomme i trafikken i løpet av helgen. Men det hindrer oss ikke i å sette oss relativt bekymringsfritt i bilen, ganske sikre på at det ikke rammer oss. Og vi vil neppe få en samferdselsminister som stopper all biltrafikk selv om vi vet at den er livsfarlig. Det er heller ingen massepanikk rundt kreft, selv om et stort antall av oss vil rammes av det. Ingen av oss er udødelige, og de fleste av oss som ikke blir rammet av en mer dramatisk død, spiser oss langsomt til døde.

Er det slik at panikk går over straks vi har vent oss til tanken på noe farlig? Eller er det rett og slett slik at det egentlig aldri har vært noen panikk? Er det bare pressen som forteller oss at vi må og skal være redde for alt mulig? Jeg har ofte lest om "folks terrorfrykt", men finnes den? Hvor mange går egentlig rundt og er livredd for en så hinsides usannsynlig avslutning på livet som å bli sprengt i luften?

Media blåser dette opp fordi det selger, og budskapene er så simple og åpenbare at selv barn kan forstå dem. Finanskrisen er litt mer komplisert, så vi leser sjelden i avisa om de bakenforliggende grunnene og mekanismene i markedet, men heller om hvor mange som går konkurs og hvor vi skal plassere pengene våre osv. Økonomi og politikk burde vært pensum på ungdomsskole eller senest videregående, det angår absolutt alle. Det forundrer meg at dette nevnes når læreplan diskuteres.

Terrorisme er også opphauset ute av dimensjoner, terrorister blir fremstilt som onde og må drepes, mens tiltak som egentlig ikke er særlig effektive blir innført overalt for å vise tiltaksevne. Politiske, demografiske, religiøse grunner til terrorisme blir ikke på langt nær viet nok oppmerksomhet av media.