trusler fra familien....................

[Gjest trusla]

På grunn av familietrøbbel igjennom mange år der jeg har vært veldig svak og ikke å turd å stå opp for meg selv,så begynner familien min å plage meg fordi jeg har tatt valg og velger å være alene.

Det er akuratt som om de tar det som et nederlag at de ikke kan hersje med meg lenger,ikke få meg til å gråte,skjelve,ha søvnløse netter,be om unnskyldning for min eksistensja alt mulig rart.

Så kommer jeg oppi en ny situasjon,mannen min og meg separerte oss,flyttet fra hverandre og det endte i skilsmisse.

Vi er venner i dag og omgås for familien sin skyld.

Han bor hos seg selv,betaler sine regninger,sin husleie og barnebidrag.

Men vi treffes ca 2 ganger i uken.

Det blir aldri oss 2 igjen,men vi gjør alt det som familier gjør sammen,bare at vi ikke har sex.

Nå har familien min fått nyss om at jeg er skilt og at vi omgås.

Så nå skal de anmelde meg for trygdesvindel.

Hva er reglene på dette her,hvor mye kan vi tilbringe av tid sammen?

Vi er jo ikke kjerester,den epoken er over.

Han kan overnatte en sjelden gang,men det er aldri sex med i bildet.

Meg og han valgte å avslutte før alt ble for ille,i dag er vi venner,feirer jul sammen,og reiser på sommerferier sammen, jeg stikker ut på fest når det passer meg og han det samme.

Familietilhørigheten eller hva vi kan kalle det er det som gjør at vi fungerer slik.

Vi har ikke funnet andre partnere,for vi lever og ånder for unga og vennskapet.

Men hva er galt og hva er riktig? Hva har jeg lov til? Et det vi gjør ulovlig nå?

Jeg gidder ikke å sette meg selv i en situasjon som gjør livet vanskeligere enn det det har vært.

[Gjest Zirine]

Han bor for seg selv og dere møtes bare et par ganger i uken, det er overhode ikke trygdesvindel.

Du har en ondskapsfull familie må jeg si ....

[Gjest Madam Felle]

Han bor for seg selv og dere møtes bare et par ganger i uken, det er overhode ikke trygdesvindel.

Du har en ondskapsfull familie må jeg si ....

så lenge dere ikke lever under samme tak, bor hver for dere kan de ikke ta deg for trygdesvindel. Til og med trygdekontoret ser det positive i at to foreldre klarer å være venner for barna sin del.

Helt enig med Zirina her, du har en ondskapsfull familie :evil:

[VesleBråka]

Han kan lett bevise at han betaler for sin husholdning, du kan lett bevise at du betaler for din. Dere har da husleiekontrakter, bankutskrifter for betalte regninger/husleie, litt kvitteringer av ditt og datt.. Det burde ikke være noe problem.

Hvis det bekymrer deg, hvorfor skriver du ikke et brev/stikker innom trygdekontoret og sier hva de truer deg med? Tilby deg å vise frem dokumentasjon, komme dem i forkjøpet? Så neste gang de føler for å være litt ondskapsfulle, kan du be dem dra til helvete (og håpe de faktisk melder deg, siden du allerede har ordnet opp i det). Så kan de få svarteper for en gangs skyld.

[Gjest Anonymous]

Ja familien min er ondskapsfull og jeg klarer ikke å holde på som de gjør,har rett og slett for mye samvittighet til det og har så mye følelser at jeg vil ikke såre andre mennesker.

Ja kontoutskrifter er no problem og husleiekontrakter og andre utgifter kan også dokumenteres.

Men det er som om familien min synes det ikke passer seg å være venner etter en skilsmisse.

Ja det er helt rart og sykt,men det er slik de tenker.

Er man bitre fiender og ligger i rennestenen,ja da er alt i orden.

Og det verste er at faren min,stemoren min,2 søstre og tantungen min som selv har barn er med på dette.

De rotter seg sammen fordi jeg ikke har att livet av meg enda.

Ja det er slik det føles og virkes.

[Gjest Madam Felle]

kanskje lettere sagt enn gjort, men vhorfor bryter du ikke kontakten med familien din?

Jeg hadde ikke orket å ha et slikt forhold verken til venner eller familie, og som jeg bruker å si, familien velger en ikke, men det gjør en med venner.

Hva om du plutselig ble tøff nok, og tok total avstand fra dem?

Som jeg sa i begynnelsen det er sikkert lettere sagt enn gjort, men hva er det som gjør at vi aksepterer å bli behandlet slik av de som egentlig burde vært der for oss?

[Gjest Mayamor]

Skryt til dere som klarer å være venner pga barna...

For en familie du har. :x

Ikke bekymre deg for at noen kommer etter dere for trygdesvindel...

Dere har heller tatt en voksen avgjørelse og barna får dette til gode...

Lykke til.

Mayamor

[Gjest lurven]

ganske ille når din egen familie skal anmelde deg for trygdesvindel ja..

dahadde jeg blitt sint da :evil:

[koldbruna]

Jeg synes også det er ganske ille at familien vil anmelde deg for trygdesvindel.Hadde det vært meg så hadde jeg blitt

Og at du og eksen har så godt forhold er jo kjempe bra.Det har ikke familien din noe med.

Ønsker deg lykke til

*klem*

koldbruna

[Gjest Anonymous]

kanskje lettere sagt enn gjort, men vhorfor bryter du ikke kontakten med familien din?

Jeg hadde ikke orket å ha et slikt forhold verken til venner eller familie, og som jeg bruker å si, familien velger en ikke, men det gjør en med venner.

Hva om du plutselig ble tøff nok, og tok total avstand fra dem?  

Som jeg sa i begynnelsen det er sikkert lettere sagt enn gjort, men hva er det som gjør at vi aksepterer å bli behandlet slik av de som egentlig burde vært der for oss?

[

Joda noen av dem kuttet meg ut for 3 år siden og nå i vår kuttet jeg ut resten. Det er en syk familie jeg har og jeg har selv blitt psykisk syk av dem.

Hver gang det har vært stille fra dem i 3-4 mnd da kommer de på noe nytt. Jeg kjenner dem så godt at jeg visst at det ville skje noe i månedene før jul,jeg visste ikke bare hvem som skulle bråke denne gange,hvor de angriper og når de liksom skulle dukke opp.

Jeg er livredd min egen famile og jeg funderer på om jeg må begynne å låse dørene på dagtid eller reise bort til jul når de skal samles som en big happy family i nabokommunen hos min pappa og stemor.

De kan komme brasende rett inn og banke meg,det har skjedd før.

men uten konkrete bevis kan ikke politiet heller foreta seg noe.

jeg blir terroriser av mitt eget kjøtt og blod.

Jeg er redd dem.