Studere i England, eller Danmark?

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Jente på 23 her. I fjor fikk jeg plass på et ganske anerkjent universitet i London. Jeg fikk kalde føtter før skolestarten 09, og utsatte studiene ett år, i og med at det er mulig, uten å miste skoleplassen. Tanken var å jobbe opp litt penger og tenke over saker og ting.

Nå har jeg sendt inn søknaden på nytt, og begynt å forberede meg på å virkelig takke ja til denne plassen i England. Problemet er at jeg dveler og dveler og dveler ved det i det uendelige... For det føles ikke riktig, uansett om jeg vrenger og vrir på det og prøver å lure meg selv til å se positivt på det.

Innerst inne vil jeg til Danmark. For å studere det samme. Men fristen for søknaden er gått ut, og jeg har ikke fått sendt inn noe som helst. Fordi jeg egentlig var ganske sikker på at det ble studier i england til slutt. Danmark har ligget i bakhodet, men nå innser jeg at jeg egentlig kunne tenke meg å bo der, heller enn england. Dvs. at jeg må jobbe enda et år hvis jeg ikke takker ja til plassen jeg allerede har fått i england. Og jeg føler at tiden renner ut... jeg føler at jeg har sløst bort så mange av mine år på ingenting, jeg er litt redd for at jeg begynner å bli for gammel for studier hvis jeg utsetter det enda flere år. Jeg er også redd for hva venner og foreldre vil si... desverre.

Det som holder meg tilbake fra å virkelig gå inn for å studere på universitet i england er kostnadene, som er er horribelt høye etter min mening. Skolen koster mellom 115-130 tusen i året. Dette er en bachelor, så det blir nesten 400 000 i gjeld når jeg er ferdig... I tillegg føler jeg at england er for langt unna, og det miljøet jeg elsker høyst eksisterer ikke der på samme måte som i danmark.

Jeg er også veldig redd for at jeg ikke skal få plass på skolen i danmark om jeg først velger å ta denne veien... Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kommer til å få grusomt dårlig samvittighet over at jeg valgte bort en plass i England til fordel for... ingenting.

Akkurat nå er alt bare kaos, rett og slett... det her er et esktremt stort dilemma for meg.

Jeg har tenkt så mye på dette det siste året at det har gått ut over livskvaliteten min. Jeg har hatt flere ekstreme mareritt som etter alt å dømme har med disse valgene å gjøre.

Noen som har tips? Noen som har vært i samme situasjon og kan komme med gode råd? Jeg føler meg helt rådløs... Klarer ikke bestemme meg. Jeg vil til danmark, men føler at jeg ikke kan gjør det fordi jeg allerede har fått en flott plass i england, og fordi tiden renner ut...

Takker så mye på forhånd for alle svar!

[adsf]

Hei! Jente på 23 her. I fjor fikk jeg plass på et ganske anerkjent universitet i London. Jeg fikk kalde føtter før skolestarten 09, og utsatte studiene ett år, i og med at det er mulig, uten å miste skoleplassen. Tanken var å jobbe opp litt penger og tenke over saker og ting.

Nå har jeg sendt inn søknaden på nytt, og begynt å forberede meg på å virkelig takke ja til denne plassen i England. Problemet er at jeg dveler og dveler og dveler ved det i det uendelige... For det føles ikke riktig, uansett om jeg vrenger og vrir på det og prøver å lure meg selv til å se positivt på det.

Innerst inne vil jeg til Danmark. For å studere det samme. Men fristen for søknaden er gått ut, og jeg har ikke fått sendt inn noe som helst. Fordi jeg egentlig var ganske sikker på at det ble studier i england til slutt. Danmark har ligget i bakhodet, men nå innser jeg at jeg egentlig kunne tenke meg å bo der, heller enn england. Dvs. at jeg må jobbe enda et år hvis jeg ikke takker ja til plassen jeg allerede har fått i england. Og jeg føler at tiden renner ut... jeg føler at jeg har sløst bort så mange av mine år på ingenting, jeg er litt redd for at jeg begynner å bli for gammel for studier hvis jeg utsetter det enda flere år. Jeg er også redd for hva venner og foreldre vil si... desverre.

Det som holder meg tilbake fra å virkelig gå inn for å studere på universitet i england er kostnadene, som er er horribelt høye etter min mening. Skolen koster mellom 115-130 tusen i året. Dette er en bachelor, så det blir nesten 400 000 i gjeld når jeg er ferdig... I tillegg føler jeg at england er for langt unna, og det miljøet jeg elsker høyst eksisterer ikke der på samme måte som i danmark.

Jeg er også veldig redd for at jeg ikke skal få plass på skolen i danmark om jeg først velger å ta denne veien... Da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kommer til å få grusomt dårlig samvittighet over at jeg valgte bort en plass i England til fordel for... ingenting.

Akkurat nå er alt bare kaos, rett og slett... det her er et esktremt stort dilemma for meg.

Jeg har tenkt så mye på dette det siste året at det har gått ut over livskvaliteten min. Jeg har hatt flere ekstreme mareritt som etter alt å dømme har med disse valgene å gjøre.

Noen som har tips? Noen som har vært i samme situasjon og kan komme med gode råd? Jeg føler meg helt rådløs... Klarer ikke bestemme meg. Jeg vil til danmark, men føler at jeg ikke kan gjør det fordi jeg allerede har fått en flott plass i england, og fordi tiden renner ut...

Takker så mye på forhånd for alle svar!

Nesten som å høre meg selv, er i akkurat samme situasjon som deg nå. Jeg er ferdigutdannet ingeniør og får ikke jobb og sitter og tenker på å ta bachelor i kriminologi i England. Har dessverre ikke så mange tips, men når det gjelder Storbritannia så ville jeg nok anbefalt deg å begynne så tidlig som mulig siden mange som studerer der er ganske unge. Blir kanskje litt rart om man kommer dit som 30 åring blant alle 19-20 åringene ikke sant? Hvis universitetet er anerkjent kan man da ikke få stipend til skolepengene? Broren min tar master ved et anerkjent universitet i London og får alt dekket fordi det er et såpass bra universitet. Når det gjelder valget ditt må du bare gå for noe, jeg ville nok valgt England, du kan få en utrolig bra opplevelse tror jeg:)

Jeg vet hvordan du har det, livet mitt er også totalt kaos nå, aner ikke hva jeg skal eller hvor jeg hører hjemme men har alltid villet studere i utlandet. Er lei av og alltid følge fornuften, pengene og alt det "lure" man blir fortalt av andre. Studer noe gøy, og jeg vil ikke synes at 400 000 kr i gjeld er så altfor mye. Det finnes nok av mennesker som lett sløser bort 400 000 kr på båt og bil, mens opplevelsen av å bo og studere i London er uerstattelig spør du meg. Go for it!

Endret 24. april 2010 av adsf

[Primarius]

Jeg ville sendt en mail til studiestedet du ønsker å studere på i Danmark å spørre om hvorvidt du kan søke i kvote 1 - som har søknadsfrist 15. juni/juli (?)

Mitt studium i København tok i mot også kvote 2 søknader (for de med utenlandsk vitnemål) etter fristen for kvote 2, og jeg kjenner også et par som studerte ved DTU, som sendte inn søknad et par uker før skolestart.

I Danmark er det også resttorg på plassene som i Norge.

Personlig så var jeg i motsatt situasjon da jeg skulle søke - jeg ville studere i Storbritannia, men fristen var gått ut, så jeg prøvde meg på Danmark i stedet. Og jeg angrer ikke det spøtt. Betalte ingenting i skolepenger, og i motsetning til i Norge, ei heller ingenting i Semesteavgift, og hadde det kjempekoselig og veldig bra både faglig og sosialt. Siden fikk jeg et semester på utveksling i England, og det ble veldig klart for meg at jeg hadde gjort riktig valg med Danmark. Men dette er jo også individuelt.

[Gjest AnonymBruker]

Nesten som å høre meg selv, er i akkurat samme situasjon som deg nå. Jeg er ferdigutdannet ingeniør og får ikke jobb og sitter og tenker på å ta bachelor i kriminologi i England. Har dessverre ikke så mange tips, men når det gjelder Storbritannia så ville jeg nok anbefalt deg å begynne så tidlig som mulig siden mange som studerer der er ganske unge. Blir kanskje litt rart om man kommer dit som 30 åring blant alle 19-20 åringene ikke sant? Hvis universitetet er anerkjent kan man da ikke få stipend til skolepengene? Broren min tar master ved et anerkjent universitet i London og får alt dekket fordi det er et såpass bra universitet. Når det gjelder valget ditt må du bare gå for noe, jeg ville nok valgt England, du kan få en utrolig bra opplevelse tror jeg:)

Jeg vet hvordan du har det, livet mitt er også totalt kaos nå, aner ikke hva jeg skal eller hvor jeg hører hjemme men har alltid villet studere i utlandet. Er lei av og alltid følge fornuften, pengene og alt det "lure" man blir fortalt av andre. Studer noe gøy, og jeg vil ikke synes at 400 000 kr i gjeld er så altfor mye. Det finnes nok av mennesker som lett sløser bort 400 000 kr på båt og bil, mens opplevelsen av å bo og studere i London er uerstattelig spør du meg. Go for it!

Signerer dette! Søsteren min studerte i England rett etter videregående og de fleste medstudentene hennes var 19-20 år. Det var vel et par "gamlinger" på rundt 30, men majoriteten kom rett fra videregående.