Bli student igjen i voksen alder

[Nilde]

Jeg skal begynne å studere igjen i voksen alder ( 33 år), dvs jeg har jobbet i mange år, men har bestemt meg for å ta en bachelor, dette har vært en drøm lenge. Syns det er litt litt skummelt å si opp en fast jobb for å sette meg på skolebenken igjen. Noen som har gjort det samme og vil dele sin erfaring?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skal begynne å studere igjen i voksen alder ( 33 år), dvs jeg har jobbet i mange år, men har bestemt meg for å ta en bachelor, dette har vært en drøm lenge. Syns det er litt litt skummelt å si opp en fast jobb for å sette meg på skolebenken igjen. Noen som har gjort det samme og vil dele sin erfaring?

Jeg er eldre enn deg, og startet på en bachelor i fjor høst. Jeg sa opp en fast jobb og har ikke angret en dag! Dette første året har gått kjempefint, tiden har flydd og jeg har fått masse ny energi!

Mest nervøs var jeg i den fasen du er i nå, sånn rett før det hele setter i gang. Etter at skolen var i gang var det bare å ta utfordringene etterhvert. Jeg jobber litt utenom (20-30 prosent stilling) det har også gått helt fint, det er travelt, men kjekt - og da går det jo fint.

Lykke til!

[Gjest najki]

Nå er jo ikke jeg i "voksen alder", men har fast jobb, har tatt meg opp lån på både hus og bil og planlegger unger. Alikevel har jeg lyst til å studere da jeg ikke føler det jeg har er nok. Har også veldig lyst til å studere i utlandet noe som klinger dårlig med utgangspunktet.

Jeg vet jo at alt kan ordnes bare man er målbevisst nok, men det er der jeg lurer på om jeg faller igjennom. Håper at jeg en dag tørr å ta sjansen og gutse på, for akkurat nå er jeg også usikker.

[Kaffeavtalen]

Bare hopp i det. Jeg begynte å studere som gift trebarnsmor i en alder av 29. Ingen problemer det. Faktisk enklere enn å jobbe full tid.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg begynte å studere igjen da jeg var 32. Hadde riktignok ikke fast jobb (er selvstendig næringsdrivende), barn eller store lån, så jeg er vel over gjennomsnittet fleksibel for alderen. Det har så langt gått kjempefint med studiene, jeg kommer også godt overens med medstudentene og det er alltids noen som er nokså nær en i alder (dessuten er de fleste på over 20 ganske voksne synes jeg, slik at vi har interessante ting å snakke om, kan samarbeide godt osv). Jeg er jo ikke med på så mye av det sosiale og festingen, men det går bra likevel. Er heldig og har en klasse som finner på ting det er lett å bli med på som turer, måltider o.l i tillegg til fest. Jeg er også mer målbevisst og motivert for studiene nå når jeg først har hoppet i det, enn jeg var sist jeg studerte, noe som gir seg utslag i jevnt over gode karakterer Jobber som selvstendig ved siden av, har studielån, men regner med å enten kunne tilbakebetale en god del eller putte pengene i bolig etter studiene. Jobbmulighetene er gode etter den utdanningen jeg tar, så bekymrer meg ikke for økonomien, dessuten har jeg alltid levd nøkternt og lider ikke under studentlevestandarden.

Så jeg anbefaler varmt å studere!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er over tredve, og vurderer å studere fra høsten av, så jeg vil også gjerne høre andres erfaringer. Jeg er litt redd jeg skal stikke meg ut som "gammel" på universitetet, og at det skal bli slitsomt å være sosial med masse 19-åringer som kommer rett fra vgs. Noen som kan berolige meg, eller har jeg grunn til å være skeptisk?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er over tredve, og vurderer å studere fra høsten av, så jeg vil også gjerne høre andres erfaringer. Jeg er litt redd jeg skal stikke meg ut som "gammel" på universitetet, og at det skal bli slitsomt å være sosial med masse 19-åringer som kommer rett fra vgs. Noen som kan berolige meg, eller har jeg grunn til å være skeptisk?

Jeg tror sjelden man "greier" å være sosial med alle 19-åringene på samme måte som de er det selv, altså med på diverse fester, følge med på sladder og flørting osv, det er vel heller ikke noe mål for de fleste av oss voksne studenter, håper jeg Sist jeg studerte var jeg vel 23-24, og allerede da merket jeg forskjell til de yngste studentene, selv om jeg ikke er spesielt voksen av meg. Nå høres det jo ut som jeg vil skremme deg, men:

Jeg studerer nå også og er over 30. Det sosiale går helt fint, heldigvis har jeg en klasse og ellers endel fag med relativt få på hver forelesning, slik at det ganske raskt blir endel kjente ansikter det er ganske naturlig å komme i prat med. Du vil også oppdage at det er relativt mange mer voksne studenter i omløp Kanskje ikke så veldig mange i 30-årene, men relativt mange på 25-30 og noen spredt på 30-40-50-årsalder. På det ene faget mitt er vi vel ca 15 stk, vet ikke alderen til alle, men det er meg på litt over 30, ei på kanskje 40, en mann på 40-45, en annen på 50-60, noen i 25-årsalder og noen rett fra vgs... Hvor modne de ulike er vil du nok også oppdage at varierer og ikke bare har med alder å gjøre.

Jeg har kjæreste og venner i området, så universitetet er ikke noen sjekkearena eller spesielt viktig sosial arena utover det faglige for mitt vedkommende, men det er forsåvidt viktig å bli tilstrekkelig kjent med folk til at man har litt faglig nettverk og ikke minst noen å kollokvere og samarbeide med. Og de fleste medstudentene er etter min erfaring veldig hyggelige.

[Gjest AnonymBruker]

Dere som har svart her, hva studerer dere?

[einna]

Har folk i klassen som er mellom 30-50. De er veldig glade for at de tok sjansen!

De glir forresten godt inn i klassemiljøet, og er en ressurs med sin erfaring. Det er forresten sjelden kun 19åringer på bachelorutdanninger, det er gjerne en del i 20årene og noen rundt 30 og oppover også.

Det de sliter mest med er vel ting som PC bruk, engelsk og studietekknikk, men de greier seg bra