Silikonbryst

[Gjest Gjest]

Jeg vurderer å gå til det skritt å få silikonbryst. Er godt voksen og har utmerket selvtillit, men har bryster som er helt minimale (og ennå mindre etter to barn) og har rett og slett lyst til å føle meg mer feminin. Ikke store innlegg, bare noe som er større enn det jeg har.

Men så er jeg opptatt av å høre om positive/negative erfaringer med dette. Jeg vet jo det innebærer risiki å gjøre det.

Er det mange som opplever å miste følelsen i brystvortene etterpå?

Noen som har skiftet implantater og har erfaring med det?

Hva med dere som er fornøyd, eller andre forhold jeg bør tenke på?

[Gjest Fornøyd]

Jeg vurderer å gå til det skritt å få silikonbryst. Er godt voksen og har utmerket selvtillit, men har bryster som er helt minimale (og ennå mindre etter to barn) og har rett og slett lyst til å føle meg mer feminin. Ikke store innlegg, bare noe som er større enn det jeg har.

Men så er jeg opptatt av å høre om positive/negative erfaringer med dette. Jeg vet jo det innebærer risiki å gjøre det.

Er det mange som opplever å miste følelsen i brystvortene etterpå?

Noen som har skiftet implantater og har erfaring med det?

Hva med dere som er fornøyd, eller andre forhold jeg bør tenke på?

Hei!

Jeg tok skrittet selv på mandag, så jeg har ikke lang erfaring, men kanskje noen svar

Følelsen jeg sitter med nå er at jeg er fornøyd! Jeg ønsket å føle meg mer kvinnelig, men det var også viktig for meg at brystene passet til mine aktiviteter, yrke og ikke minst min kropp. Det er i dag uvant for meg å ha disse puppene, både å se og kjenne på. Jeg var helt flat tidligere, klarte vel aldri å fylle en 75 a (har fylt 240cc i hvert bryst). Størrelsen jeg har nå vet jeg ikke helt siden jeg har på meg en "vakker" støtte-bh, men ligger vel rundt 75b. Og jeg vil vel kanskje kalle de perfekte

Ifølge min kirurg innebærer alle operasjoener en risk, men den er særdeles lav ved brystforstørring. Jeg valgte Fornebuklinikken, da de har landets beste garanti (kapsling, fjerning mm) - og det betaler jeg gjerne litt ekstra for! Når det gjelder slike ting, skal det ikke stå på pengene!! Fornebuklinikken er jeg veldig godt fornøyd med, det var god oppfølgning både før og etter behandlingen. Personalet får deg til å føle deg tatt vare på, uansett tid og sted.

Dagene før en operasjon er det viktig å lade opp. Spis godt, ikke stress/overtren. Vask deg meg definfiserende såpe og ha et skap med rene klær, som både skal brukes dagen før og etter operasjonen (husk topper med glidelås/knapper). Plasser mat du ønsker å spise i den høyden som du rekker opp til (vanskelig å strekke armene ut og opp). Kjøp en tv-serie eller noe, for det blir lang tid i sofaen (ser selv Prison Break - absolutt alle sesongene, pluss film er innkjøpt). En bok er også bra, men for meg var den tung å holde de første dagene.

Dagene etter operasjonen har vært ganske smertefulle, spesielt dagen etter operasjonen. Jeg la under muskelen, som kan gjøre det litt mer smertefullt, og jeg er allergisk mot den sterke smertestillende tabletten som man får (paracet fungerte ikke like bra, kan man trygt si.. Men jeg overlevde!) Jeg svimet også av første natten, noe som kan skje, så det er viktig at du har noen ved din side et døgn etter operasjonen. Søvn har egentlig vært mitt største problem, siden jeg er mageligger, og har derfor store problemer med å sove høyt på rygg.. Ellers opplevde jeg ingen kvalme, som kan være vanlig. Jeg ble tipset om salt chips, cola, salt kjeks, supper (men det var ikke så lett å spise..), fisk, lyst kjøtt, dampa grønnsaker, biola (hjelper magen). Unngå fastfood, fet mat, søtsaker (også søte bakevarer), frisk frukt og grønnsaker.

Angående brystvortene, så var de totalt følelsesløse frem til i dag, 5 dager etter operasjonen. I dag har de faktisk knuppa seg for første gang ha ha. Og jeg kjenner litt når jeg tar på dem. Regner med det blir enda bedre med tiden. Selve brystene er jo hovne, og det kan komme en skulpefølelse (er vist sårvesken som gjør dette og det er ikke farlig eller unormalt).

Min store utfordring nå som jeg begynner å bli litt bedre, er å være i ro. Man skal være helt i ro første uka. Jeg har selv tatt fri jobb 3 uker, siden jeg har en aktiv jobb. Og har planer om å la være å trene frem til ut i juni - og det er en utfordring for en treningsnarkoman. Men jeg tror alt blir verdt det - for jeg prøva en kjole i dag..