Erfaring med tidlig barnehagestart

[Gjest Nebula]

Vi har fått barnehageplass, søkte i utgangspunktet plass fra hun var 10-11 mnd og tenkte da en ganske myk start, dvs at hun først er fulle dager når hun er 1år ++.

Men nå har vi fått plass to mnd tidligere enn planlagt, vet ikke helt ennå om det er noe krav til å bruke den, skal sjekke det opp før vi takker ja. Håper vi kan betale og så disponere den som vi vil.

Det jeg nå lurer på er om noen har noen erfaringer med å ha de i barnehage (familiebarnehage med 4-5 barn) så tidlig (8-9 mnd). Tenkte at jeg på denne måten kunne gi henne en veldig myk start, være der en del med henne hvis det er ok for de i barnehagen, kanskje la henne være der i 2 timer mens jeg gjør noen ærender, rydder her hjemme osv. På denne måten kan jeg kanskje strekke perm og oppspart ferie litt lenger også slik at hun kan ha litt reduserte dager lengre evt 4 dagers uker.

Så hva er deres erfaringer og råd?

[Gjest enois]

Tuppa mi begynte i familiebhg med to andre barn da hun var 10 mnd.

Da hadde vi vanlig tilvenning og fulle dager etter det.

For vår del gikk det kjempefint for hun er en veldiog sosial unge som alltid har krevd mye aktivitet, så å begynne i bhg var ikke noe problem.

Du kan helt sikkert betale for plassen din og ikke bruke den. Det var det ei som gjorde hos oss, så de var ikke fire barn der før endel mnd etterpå. Du kan jo ringe bhg å høre med de?

[momo]

Sønnen min starta i barnehage da han var 9,5 mnd, dette var en vanlig barnehage med plass til 12 barn, men ved oppstart var de vel ikke mer enn 7 barn og 4 ansatte. Han starta med vanlig tilvenning og det gikk veldig bra. Men vi hadde mulighet til å lever litt senere og hente litt tidligere, så var stort sett bare 6 timers dager på han, maks 7 og han sov jo stort sett 3 av de timene. Det gikk veldig bra med han ihvertfall, han stortrivdes i barnehagen.

[Leanne]

min eldste begynte i barnehage da hun var 9 mnd. Hun gikk på en avdeling med barn fra 1-6 år, hun var yngst - nest yngste var 1,5 år og begynte likt.

For oss gikk tilvenningen kjempe bra, hun var vel for liten til å skjønne hva barnehage egentlig var og hvordan ting skulle være..

Hun fikk masse oppmerksomhet av alle 4 og 5åringene som var SÅ store og skulle hjelpe den lille babyen! Så hun storkoste seg

Vi hadde tilvenning, og så "vanlige" dager etter det. Jeg var student, så hun var i barnehagen 3 dager i uke fra halv 9 til 14.30 det første halvåret. Ble litt lenger dager etterhvert, men var alltid hentet før 15.30 det første året.

[Gjest Gjest]

Vår midterste begynte i barnehage da han var 8 mnd. Da fikk han halv plass, dvs man-tirs den ene uka, og ons-tors-fre den andre uka. Det fungerte ikke så bra. Da han kom tilbake på onsdagene, måtte vi ha "ny tilvenning", da han hadde hatt fri i ei uke og gråt og var utrygg. Det ble faktisk bedre for ham da han fikk full plass, da kunne vi selv regulere med korte dager og annen hver dag. Gutten trivdes mye bedre på den måten.

[Gjest Enny]

Vår midterste begynte i barnehage da han var 8 mnd. Da fikk han halv plass, dvs man-tirs den ene uka, og ons-tors-fre den andre uka. Det fungerte ikke så bra. Da han kom tilbake på onsdagene, måtte vi ha "ny tilvenning", da han hadde hatt fri i ei uke og gråt og var utrygg. Det ble faktisk bedre for ham da han fikk full plass, da kunne vi selv regulere med korte dager og annen hver dag. Gutten trivdes mye bedre på den måten.

Som førskolelærer så ser jeg at de fleste barna har det best med 100% stilling. De barna som har begynt før de er 1 år har tilpasset veldig fort barnehage og har ikke opplevd (enda) at noen har mistrivdes.

[lulle]

Som førskolelærer så ser jeg at de fleste barna har det best med 100% stilling. De barna som har begynt før de er 1 år har tilpasset veldig fort barnehage og har ikke opplevd (enda) at noen har mistrivdes.

Jeg får vondt når jeg hører at så små barn begynner i barnehagen. Mye støy for de små, og mange å forholde seg til. Tror nok i de fleste tilfeller det går greit, men tror nok det preger personligheten deres, og ikke nødvendigvis positivt.

[Gjest Enny]

Jeg får vondt når jeg hører at så små barn begynner i barnehagen. Mye støy for de små, og mange å forholde seg til. Tror nok i de fleste tilfeller det går greit, men tror nok det preger personligheten deres, og ikke nødvendigvis positivt.

Støy kommer helt an på barnehagen. Har selv jobbet i barnehagen der det har vært minimalt med støy.

Hvorfor tror du det vil prege personligheten deres negativt?

Jeg mener at så sant man har nok voksne, stort nok areal, kompetanse og kvalitet så har barna det helt supert i barnehagen. Dessverre er det en del steder der det ikke er sånn av forskjellige årsaker.

[Gjest AnonymBruker]

dette har jeg sett mange ganger. har jobbet i familiebarnehage i mange år. det største problemet med å starte i barnehagen så tidlig er at barnet nå har begynt å knytte seg til foreldrene. barnet skjønner at det har foreldre som alltid er der når det trenger dem. overgang til barnehge kan da bli svært traumatisk for foreldre da barnet ofte trenger mer tid å tilvenne seg at noen andre skal være "mamma". jeg sier ikke at dere vil få problemer, men at det kan bli sårt. barnet deres vil sannsynligvis få det kjempefint, men sutre litt på morgenen når dere forlater ungen. det er netopp i 9 måndersalderen at barna blir bevisst på sine foreldre.

dersom jeg var dere ville jeg ha snakket med barnehagen og fått klarhet i om de har hatt så små barn tidligere. bli kjent med personalet før dere "overgir" barnet. jo mer dere kjenner til barnehagens rutiner, dess enklere blir det for dere å dra til jobb med god samvittighet

[Harlekin]

Jeg får vondt når jeg hører at så små barn begynner i barnehagen. Mye støy for de små, og mange å forholde seg til. Tror nok i de fleste tilfeller det går greit, men tror nok det preger personligheten deres, og ikke nødvendigvis positivt.

Det er ikke nødvendigvis ideelt, men vet du hva, av og til har man ikke noe valg. Mange små barn har det faktisk bra i barnehagen og trives sammen med andre og i andre omgivelser enn hjemme.

Endret 17. april 2010 av Harlekin

[Gjest Nebula]

Takk for svar, skal sjekke opp litt mer med barnehagen, men tror jeg lar henne starte opp først når hun nærmer seg 11 mnd og så får vi betale for plassen uten å bruke den de første månedene. Vi vil jo helst kose oss lengst mulig med henne hjemme. Før den tid kan vi jo dra på besøk for å bli kjent med de andre barna, stedet pluss de som jobber der. Greit for oss som foreldre å bli kjent med stedet også. Blir nok full plass da hun er i gang, men skal heller prøve og hente litt tidlig.

Er forresten en liten barnehage så hun slipper å forholde seg til så mange, søker henne heller over i en stor barnehage da hun er 2-3 år.

[Gjest imli]

Jeg får vondt når jeg hører at så små barn begynner i barnehagen. Mye støy for de små, og mange å forholde seg til. Tror nok i de fleste tilfeller det går greit, men tror nok det preger personligheten deres, og ikke nødvendigvis positivt.

Eg er heilt einig med deg.

[lulle]

Støy kommer helt an på barnehagen. Har selv jobbet i barnehagen der det har vært minimalt med støy.

Hvorfor tror du det vil prege personligheten deres negativt?

Jeg mener at så sant man har nok voksne, stort nok areal, kompetanse og kvalitet så har barna det helt supert i barnehagen. Dessverre er det en del steder der det ikke er sånn av forskjellige årsaker.

Jeg har også jobbet i barnehage. En rolig og god barnehage. Man kommer likevel ikke utenom at det er et mye høyere støynivå enn hjemme. I tillegg er seperasjonsansten hos barn størst i 8- 10 mnds alder og derfor mener jeg at det ikke er naturlig at barna i denne fasen skal skilles fra foreldrene.

Når det er sagt har jeg forståelse for at mange foreldre ikke har noe valg, og er nødt å sende barna i barnehage. I mitt hode blir det ikke lettere for barna, eller mer riktig selv om jeg skjønner at foreldrene er nødt:-)

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i barnehage på småbarnsavdeling. Det yngste barnet jeg har tatt i mot, har vært 3 mnd. Det har kun skjedd en gang, men har tatt i mot flere barn på 8-10 mnd. Det har gått veldig fint: for foreldrene hadde ikke annet valg som unge foreldre og studier som begyndte eller daglige økonomiske forpliktelser en ikke kommer barna blir omsorgsfult tatt vare på, unna. Samtlige foreldre jeg har møtt har vært skeptisk til å begynne med, og blir glade når de ser at babyen deres trives.

En har ei heller noen garanti for at en 2-3-4-5 åring trives umiddelbart i en barnehage.

[Gjest pedagogen]

Hånda inn i vepsebolet:

Å glorifisere og forsvare at man setter barn under 1 år i barnehage, er bare skremmende. "Man har ikke noe annet valg", er gjennomgangsmelodien. Jo, det har man faktisk. Det handler om prioriteringer, mange får til andre løsninger. Faktisk.

Som ansatt i barnehage gjennom mange år, vil jeg mene at denne utviklingen går helt feil vei. Dere kan påstå alt dere vil at barnet deres trives, det handler nok mest om at barn er utrolig tilpassningsdyktige, ikke at de har behov for barnehage før de er 1 år. Å påstå at en 1-åring kjeder seg hjemme er vel det største pisset jeg hører! Hvordan er det mulig? Da gjør foreldrene noe fundamentalt feil.

Barnehagehverdagen for de under 1 år er slett ikke bare-bare. De får ikke den voksenkontakten og omsorgen de trenger, for det er det ikke kapasitet til. De får dekket basisbehovene, men ikke særlig mye mer. Sorry to say, men sånn er det.

En bør gå gjennom sine valg og prioriteringer nøye, stoppe opp og tenke litt, vurdere hva som er best for barnet. Jeg er 100% sikker på at hvis disse små kunne snakke, hadde de ikke valgt å være i barnehage før de i det hele tatt kan gå.

Sånn. Da er det bare å vente på skredet av sinte småbarnsmødre. Det får stå sin prøve, jeg sier bare hva jeg ser hver dag.

[Gjest Dhanu]

...

Endret 7. september 2010 av Dhanu

[Gjest imli]

Hånda inn i vepsebolet:

Å glorifisere og forsvare at man setter barn under 1 år i barnehage, er bare skremmende. "Man har ikke noe annet valg", er gjennomgangsmelodien. Jo, det har man faktisk. Det handler om prioriteringer, mange får til andre løsninger. Faktisk.

Som ansatt i barnehage gjennom mange år, vil jeg mene at denne utviklingen går helt feil vei. Dere kan påstå alt dere vil at barnet deres trives, det handler nok mest om at barn er utrolig tilpassningsdyktige, ikke at de har behov for barnehage før de er 1 år. Å påstå at en 1-åring kjeder seg hjemme er vel det største pisset jeg hører! Hvordan er det mulig? Da gjør foreldrene noe fundamentalt feil.

Barnehagehverdagen for de under 1 år er slett ikke bare-bare. De får ikke den voksenkontakten og omsorgen de trenger, for det er det ikke kapasitet til. De får dekket basisbehovene, men ikke særlig mye mer. Sorry to say, men sånn er det.

En bør gå gjennom sine valg og prioriteringer nøye, stoppe opp og tenke litt, vurdere hva som er best for barnet. Jeg er 100% sikker på at hvis disse små kunne snakke, hadde de ikke valgt å være i barnehage før de i det hele tatt kan gå.

Sånn. Da er det bare å vente på skredet av sinte småbarnsmødre. Det får stå sin prøve, jeg sier bare hva jeg ser hver dag.

Skriv under på dette

Så små ungar har IKKJE behov for noko barnehage, og dei kjedar seg ikkje heime! Verkar som om mange forvekslar det at ungen krever oppmerksamheit med at den kjedar seg!

Dessutan har ein, som du skriv, i dei aller fleste tilfeller eit val. Det handlar om prioriteringar. Klart, vil ein ha det slik, så ja vel, men har ein ikkje lyst til å sende babyen i barnehage, så må ein svært skjelden det.

[Husfrua]

Hånda inn i vepsebolet:

Å glorifisere og forsvare at man setter barn under 1 år i barnehage, er bare skremmende. "Man har ikke noe annet valg", er gjennomgangsmelodien. Jo, det har man faktisk. Det handler om prioriteringer, mange får til andre løsninger. Faktisk.

Som ansatt i barnehage gjennom mange år, vil jeg mene at denne utviklingen går helt feil vei. Dere kan påstå alt dere vil at barnet deres trives, det handler nok mest om at barn er utrolig tilpassningsdyktige, ikke at de har behov for barnehage før de er 1 år. Å påstå at en 1-åring kjeder seg hjemme er vel det største pisset jeg hører! Hvordan er det mulig? Da gjør foreldrene noe fundamentalt feil.

Barnehagehverdagen for de under 1 år er slett ikke bare-bare. De får ikke den voksenkontakten og omsorgen de trenger, for det er det ikke kapasitet til. De får dekket basisbehovene, men ikke særlig mye mer. Sorry to say, men sånn er det.

En bør gå gjennom sine valg og prioriteringer nøye, stoppe opp og tenke litt, vurdere hva som er best for barnet. Jeg er 100% sikker på at hvis disse små kunne snakke, hadde de ikke valgt å være i barnehage før de i det hele tatt kan gå.

Sånn. Da er det bare å vente på skredet av sinte småbarnsmødre. Det får stå sin prøve, jeg sier bare hva jeg ser hver dag.

Er så glad for at du skriver dette. Begynner å bli lei av alle som skriver om hvor bra det er for barn å begynne tidlig i bhg. Selv vil jeg ikke at sønnen min skal begynne før han er to år, da jeg syns 1 år er for tidlig. Jeg har full forståelse for at mange ikke har noe valg ifht jobb og økonomi, men å si at bhg er det beste for så små barn, skurrer i mitt hode..

[Gjest yojo]

Jeg får vondt når jeg hører at så små barn begynner i barnehagen. Mye støy for de små, og mange å forholde seg til. Tror nok i de fleste tilfeller det går greit, men tror nok det preger personligheten deres, og ikke nødvendigvis positivt.

Sønnen min begynte i barnehage når han var 10 mnd. Han har ligget langt fremme på det meste. Jeg mener at den språklige utviklingen hans har vært mye bedre fordi han begynte i barnehage så tidlig. Han snakket i setninger når han var 1,5 år.

I den barnehagen han gikk i prioriterte de så små barn, så det var ofte bare 2 voksne han trengte å forholde seg til, vanligvis.

Sønnen min har hele tiden hatt mye empati, omsorg og vært flink til å dele, og inkludere andre.

Ser ingenting negativt ved dette?!

[Gjest Gjest]

Kan ikke se at noen i tråden påstår at en baby kjeder seg hjemme og har det bedre i barnehagen.....?