Når man er oppdratt av besteforeldre.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg regner med at jeg ikke er alene om å ha blitt oppdratt av en besteforelder/besteforeldre?

Når det er såpass stort aldersspenn mellom barn og den hovedsakelige autoritære foreldrerollen kan dette muligens føre til at man får en litt annerledes barndom/oppvekst.

Hva av positive, negative sider har du følt dette har medført? Eventuellt hvordan føler du at dette har påvirket deg på veien til å bli et voksent menneske?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke bodd fast hos besteforeldre men jeg har bodd hos besteforeldre og en gammel tante og onkel i perioder og det tror jeg har reddet livet mitt. Det var ikke så godt hjemme hos meg, og den kjærligheten og forståelsen jeg fikk hos besteforeldre og tante og onkel gjorde meg til et sterkere menneske, de holdt meg oppe. Jeg måtte følge deres regler så klart men det gjorde ingenting. Jeg er kjempeglad for at jeg hadde andre jeg kunne bo hos i perioder i barndommen, vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten dem. :rødme:

[Gjest A]

Jeg har ikke bodd fast hos besteforeldre men jeg har bodd hos besteforeldre og en gammel tante og onkel i perioder og det tror jeg har reddet livet mitt.

Jeg har gjort det samme som den personen her.

Jeg blei "flytta" til besteforeldra og onklelen pga foreldra sa jeg trengte mer "oppmerksomhet". Oxo pga jeg var bynt å bli litt skakkjørt.

Bestefaren var streng- men han ropte aldri til meg sånn som faren min. Jeg visste oxo at bestemor hun drar aldri til deg- selv om hun ser streng ut. Det føltes litt trygt ut.

Jeg var litt sint først. Men jeg gikk på skolen og fikk orden på meg.

Jeg var litt sint på foreldra oxo som flytta meg dit- men det har gått over.

Jeg veit ikke om det har redda livet mitt -men det har værtfall redda meg på en slaks måte alikavel- så jeg fikk orden på meg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg bodde hos mine besteforeldre til jeg var skulle begynne på skolen. Sammen med min mor, som var rimelig ung. Trygge og gode barneår. Det som var svært vanskelig var å flytte da den tid kom. Som voksen vil jeg sammenlikne det å flytte fra besteforeldrene mine som en skillsmisse, med samme følelsesmessige belastning. Etter flytting var jeg i konstant konflikt med min mor, som ikke hadde opparbeidet seg noe foreldreatuoritet hos meg, og dermed hadde hun vanskelig for å sette grenser og jeg hadde vanskelig for å godt det hun prøvde. Det utviklet seg aldri til et natulig mor/barn forhold mellom oss, selv om vi i dag er gode "venninner". I dag er jeg veldig selvstendig og har vanskelig for å ta imot råd fra noen. Kjenner nesten at det ripper opp i vonde følelser mens jeg skriver.

Jeg burde ha blitt boende hos besteforeldrene mine, fordi de hadde en mer naturlig autoritet som foreldre enn min unge mor. Jeg har hele livet savnet en morsfigur, selv om jeg selvsagt i mange år hadde min bestemor og bestefar. Det aldersspennet du referer til, kjenner ikke jeg igjen. Men mine besteforeldre var heller ikke mer enn 45 da jeg ble født.