Kan ikke noe gå min veg?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ligger på senga og får ikke sove. Jeg kjenner på det som i mange sammenhenger kan kalles "å ikke følge seg verdsatt".

Jeg har en mastergrad i et humanistisk fag med over gjennomsnittet gode karakterer.

Jeg anser meg selv som ganske flink og engasjert i det jeg foretar meg, likevel går ingenting min veg.

Inntil nå har jeg hatt et engasjement, som er lønna ganske dårlig. Hele 50 000 kroner mindre i årslønn enn det som skal være startlønn for en med mitt yrke.

Jobben jeg har gjort faller direkte inn under det jeg er utdanna som, ergo skal vel begynner lønna være som skissert over.

Jeg har tenkt som så at saker og ting ordner seg for flinke piker, som jobber hardt, gir av seg selv og er et positivt menneske det går an å samarbeide med.

Jeg har veldig mye ansvar i jobben min!!! Dette er ingen tullejobb for å si det slik.

Nå har det seg slik at stillinga jeg innehar nå er lyst ut...

Kvalifikasjoner?????????????????? høgskole utdanning.... stillings tittel er konsulent.

For det første har jeg ikke fått klare signaler på om jeg er ønsket videre.

For det andre kan sjefen si en ting en dag og noe helt annet en annen dag.

Det at de "føcker" med hodet ditt er en ufattelig vanskelig situasjon å være i synes jeg.

I tillegg føler jeg at jeg jobber ræva av meg uten å få noen form for respons...Alle kort er holdt tett inntil brystet...Det skjønner jeg jo, men det kunne vært greit å vite om jeg lå godt an.

Hvis jeg hadde fått jobben vil det si at jeg vil bli lønna etter 301 400. Altså mindre enn det jeg har nå... 30 000 faktisk

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte? De andre som jeg kjenner med samme utdanning som meg og jobber i tilsvarende selskap i helt nøyaktige stillinger tjener rundt 400 000.

Grunnen til at jeg er litt oppgitt akkurat nå er at ting ikke akkurat har gått min veg for tida. Jeg har mye å tenke på, og ikke bare på jobb området.. Dette var på en måte dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Jeg vil gjerne ha muligheten til å etablere meg. Men ingen vil gi meg lån med den lønna.

Hvorfor kan man ikke verdsette arbeidsinnsats og utdanning?Slik det er nå er fem år på skolen fullstendig bortkastet.

De jeg jobber for har gooood råd. Ikke kommune eller lignende. Skoen trykker ikke liksom.

Dette ble rotete, men jeg er veldig full av følelser akkurat nå. Jeg vet jeg ikke kan ta de med meg på jobb, og jeg legger de derfor fra meg her....

[Gjest norah]

det du opplever nå er vel ikke helt uvanlig i arbeidslivet, og man må hele tiden ta initiativ selv både for å få bedre lønn og muligheter.

jeg er enig i at du har relativt lav lønn, og svaret da er at du selv må inn i lønnsforhandlinger i din nåværende jobb - eller bytte jobb.

selv sitter jeg med prosjektlederansvar for et tema som er meget viktig for hele konsernet jeg arbeider i, men fordi jeg er relativt nyutdannet får jeg 390 000. jeg har også høyere ansiennietet enn deg.

så svaret mitt er: slutt å klage, og gjør noe med situasjonen.

du får ikke høyere lønn av å sitte inne å sture(rette sagt ligge søvnløs) - og du får ikke bedre arbeidsvilkår heller.

[Rosalie]

De har vel innsett at de ikke trenger noen med mastergrad, da.

For øvrig er det kun noen få yrker som har tariffestet minstelønn, så at du tjener mindre enn "du skulle" skjønner jeg ikke. Du takket vel ja til lønnen du ble tilbudt da du takket ja til engasjementet?