Spørsmål til damer-kvinner

[Emperio]

Hei, litt usikker hvordan jeg skulle starte det innlegget her. Hadde vært takknemlig om noen kvinner - damer orker å lese det innlegget og si meg deres mening.

På forhånd beklager på en del språk feil, har noe med jeg har bodd en del år i utlandet og norsken er ikke så smooth som før.

Jeg er en norsk - utenlandsk gutt på 27 år (født i Midtøsten og kom til Norge da jeg var 10). Har bodd snart 8 år utenfor Norge i Oxford, England og har studert medisin på universitet her. Har også tatt 2 år i midten av studie for å få en grad i medisinsk etikk (litt langt men ville forklare hvorfor jeg har vært borte så lenge)

Har egentlig et spørsmål om hvordan norske kvinner ser på en slik mann? Om de kan se seg selv i en forhold med en slik mann? Og det er lurt for meg å komme til Norge og jobbe der?

Grunnen jeg spør dere siden jeg har bodd såpass lang tid utenfor Norge og dro ut fra Norge i ung alder og ikke vært tilbake siden sommerne har vi alltid hatt noe forkjellige ting fra universitet å gjøre. Og eneste “realiteten” av Norge jeg vet om, er det jeg leser i avisene på nettet.

Meste av mine tenårene og oppvekst har vært sterk fokusert på trening og å oppnå veldig høye karakterer ettersom jeg hadde en drøm om å bli en god kirurg en dag. Har derfor ganske lite erfaring med kjæreste forhold med kvinner, kan si jeg har aldri hatt noe langvarig forhold, heller ikke noe særlig kortvarig. Har selvfølgelig alltid hatt venninner eller bekjente men ingen forhold som sagt. Pluss universitet og studie her spiste opp all tiden man har til å kunne møte noen og innlede noen forhold.

Jeg er en muslim, drikker ikke og spiser ikke svine kjøtt. Røyker heller ikke. Islam er en del av min identitet og min opprinnelse som er jeg stolt av. (Skjønner selvfølgelig andre er imot islam men poenget med det innlegget er ikke diskusjon om Islam så please respekter det)

Mine interesser er fotografi, språk (kan snakke 4 språk), utendørs aktiviteter, og trener som de fleste mennesker. Utseende mitt er normalt, har hørt jeg er kjekk fra noen jenter og aldri hørt noen klager. Av oppførsel er jeg rimelig gentlemann og snill (kansje litt for snill av og til) og rimelig avslappet person.

Personlig har jeg utrolig mye sansen for norske kvinner - damer, har reist utrolig mye og synes norske jenter er en av de vakreste jeg noensinne har sett. Liker også at en del av norske jenter er interesserte å jobbe og ha karriere noe som passer veldig bra, siden personlig er opptatt av det og. Kanskje jeg er naiv men det virket for meg som norske kvinner var - er mindre opptatt av hvor mye penger -status mannen har enn andre kvinner i utlandet jeg har møtt. Liker også åpenheten norske jenter har.

Jeg har ganske lyst å dra tilbake til (som jeg ser det hjemlandet Norge) men for å være ærlig orker ikke å møte en hverdag hvor jeg må forsvare min tro, må forsvare at jeg er ikke en voldtektsmann, ikke er kriminell, ha vanskeligheter med å møte en norsk jente (på grunn av stereotypiske bildet som finnes), og slite med mine pasienter siden de ikke er så glad de har en utenlandsk lege. Mener selvfølgelig ikke alle er slik men spørsmålet er om er det en hverdag jeg kommer til å møte? Og som sagt spørsmålet er hvordan norske kvinner ser på en slik mann? Om de kan se seg selv i en forhold med en slik mann? Og det er lurt for meg å komme til Norge og jobbe der?

Takk for den som gadd å lese alt dette og tusen takk for den som svarer setter pris på det.

(By the way, selvfølgelig respekterer jeg norske kulturen, lover og være måte)

[Gjest AnonymBruker]

Er veldig ateist og alltid vært det selv, så skyr religiøse menn litt (uavhengig av hvilken religion det handler om), men ellers ville det gått på personlighet og kjemi og andre ting akkurat som med alle andre, altså ville ikke resten spilt noen rolle for meg.

[Gjest hogwash]

Jeg har ganske lyst å dra tilbake til (som jeg ser det hjemlandet Norge) men for å være ærlig orker ikke å møte en hverdag hvor jeg må forsvare min tro, må forsvare at jeg er ikke en voldtektsmann, ikke er kriminell, ha vanskeligheter med å møte en norsk jente (på grunn av stereotypiske bildet som finnes), og slite med mine pasienter siden de ikke er så glad de har en utenlandsk lege. Mener selvfølgelig ikke alle er slik men spørsmålet er om er det en hverdag jeg kommer til å møte? Og som sagt spørsmålet er hvordan norske kvinner ser på en slik mann? Om de kan se seg selv i en forhold med en slik mann? Og det er lurt for meg å komme til Norge og jobbe der?

Takk for den som gadd å lese alt dette og tusen takk for den som svarer setter pris på det.

(By the way, selvfølgelig respekterer jeg norske kulturen, lover og være måte)

Jeg tror dessverre du vil møte en slik hverdag som du skisserer med jevne mellomrom. Eventuell kjæreste du får vil nok også få en jobb med å overbevise venninner familie at du er en "snill muslim". Skulle ønske det ikke var sånn, men er stygt redd for at det er slik du vil bli møtt av mange.

[Gjest AnonymBruker]

Du er redd for å slite med pasientar som ikkje vil ha ein utenlandsk lege? Akkurat det bryr vi oss fint lite om, du. Klart det er eit problem når ein ikkje forstår når legen snakkar fordi vedkommande ikkje kan norsk, men akkurat det problem har du vel ikkje?

Så lenge du er en flink lege, vi kan kommunisere, og eg føler at du høyrer på meg og tar meg på alvor, så bryr eg meg ikkje om kva du heiter, kvar du er ifrå eller om du er mann eller dame. Eg vil bli frisk, og vil du hjelpe meg, så er alt det andre fullstendig likegyldig!

Å bli sammen med en lege som har utdannet seg i utlandet er vel strengt tatt ikkje noko problem. Kvar du har utdanna deg, og kva du har utdanna deg til, er faktisk ganske likegyldig. Så lenge du trivast med yrkesvalget ditt, er jo det det viktigaste.

Nei, vi trur ikkje alle muslimske menn er voldtektsmenn. Men desverre har det blitt sånn at det er mykje fordommar ute å går blandt folk. Det er litt trist.

Når du sier finne deg norsk dame, da meinar du eit seriøst forhold? Det er mange grunnar til at eg ikkje trur at eg kunne ha fungert i eit seriøst forhold med ein muslimsk mann.

Personleg, ville nok religion ha vore det største problemet. Sidan eg ikkje er religiøs sjølv, ville eg nok ikkje helt greid å forholdt meg til bønn osv som ein del av kvardagen. Det er sjølvsagt ok at andre gjer det, men eg hadde aldri i verda blitt med på det sjølv.

Men eg er glad i jul, påske og alle dei kristne høgtidene. Går i kyrkja på julafta og i påska, fordi det er koslig. Likar også barnedåp og konfirmasjon i kyrkje. Det er koslig! Kan også godt tenke meg ein kirkeleg vielse ein gong i framtida.

Alkohol og svinekjøtt likar eg, óg, så det hadde eg nok fortsatt med. At mannen ikkje drikk eller spiser svin er heilt ok. Men hadde nok ikkje slutta med det.

Dessutan ville eg nok ha valt sånne "urnorske" namn på eventuelle barn. Som Åshild og Bendik eller noe i den kategorien.

Eg hadde sikkert óg hatt litt problem med å kommunisere med dei familiemedlemmane som ikkje er busett i Noreg, og som kanskje ikkje kan norsk. Det hadde vore litt kjedelig.

Så klart, alt det er jo overkommelig om ein er skikkelig forelska. Og blir eg skikkelig glad i ein religiøs mann frå ein annan kultur, så skal eg verkelig gje det ein sjangs! Men problemfritt er det nok ikkje.

[Gjest hogwash]

Du er redd for å slite med pasientar som ikkje vil ha ein utenlandsk lege? Akkurat det bryr vi oss fint lite om, du. Klart det er eit problem når ein ikkje forstår når legen snakkar fordi vedkommande ikkje kan norsk, men akkurat det problem har du vel ikkje?

Kanskje du ikke bryr deg om det, men noen gjør visst det:

http://www.aftenposten.no/helse/article3065154.ece

"Aftenposten har undersøkt fastlegelistene i fem utvalgte fylker, og tendensen er klar: Fastleger med utenlandskklingende navn har langt større problemer med å få fylt opp listene sine enn fastleger med norskklingende navn. I Oslo har for eksempel 69prosent av fastlegene med utenlandske navn ledige plasser på listene sine. Blant fastlegene med norske navn, er det bare 39prosent som har ledig kapasitet. I Østfold og Telemark er forskjellene enda større."

[Gjest Gjest_Michelet]

Jeg kunne vært i et forhold med en mann som du beskriver, under forutsetning om at du ikke "presser" islam på meg. Jeg er ikke muslim og kommer ikke til å bli det heller. Men så lenge jeg respekterer din tro, og du min tro så er det ikke noe problem.

Så lenge man oppfører seg skikkelig og viser respekt for andre, har ikke religion mye å si. De fleste muslimer er jo normale mennesker, det er bare synd at noen få ødelegger for dere andre

[Gjest Syrin_Ulven]

Hadde aldri villet være sammen med ein muslim, uansett hvor snill, grei, kul og evt sexy personen det gjaldt muligens virka å være.

Er ateist sjøl, så det gjelder egentlig for alle som er veldig religiøse/sterkt troende, men spesielt den religionen.

[Gjest Tidssone]

Jeg tror nok du ville blitt møtt med fordommer. Mange norske mennesker er utrolig trangsynte, mangler perspektiv osv.

Det er nok også en mulighet, siden du er såpass ung, at du vil være populær blant den generasjonen jenter du skal finne deg en partner. (Du har høy utdanning, ambisjoner, er gentleman, pen osv.) Foreldrene deres derimot...

Om jeg var deg, ville jeg ha fulgt magefølelsen. *enkel*

[Steinar40]

Jeg har ganske lyst å dra tilbake til (som jeg ser det hjemlandet Norge) men for å være ærlig orker ikke å møte en hverdag hvor jeg må forsvare min tro, må forsvare at jeg er ikke en voldtektsmann, ikke er kriminell, ha vanskeligheter med å møte en norsk jente (på grunn av stereotypiske bildet som finnes), og slite med mine pasienter siden de ikke er så glad de har en utenlandsk lege. Mener selvfølgelig ikke alle er slik men spørsmålet er om er det en hverdag jeg kommer til å møte? Og som sagt spørsmålet er hvordan norske kvinner ser på en slik mann? Om de kan se seg selv i en forhold med en slik mann? Og det er lurt for meg å komme til Norge og jobbe der?

Når du er muslim, så sier det seg selv at du også må ha ei muslimsk dame.

Og sannsynligheten for at du skal finne det, er veldig mye større i England, av den enkle grunn at det er veldig mange flere muslimske kvinner der enn i Norge.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, jeg vil ha en ikke-religiøs nordmann. Men det har jo ingenting å si, mange norske jenter ville nok likt deg.

[Nikken]

Når du er muslim, så sier det seg selv at du også må ha ei muslimsk dame.

Eh... Javel?

Opplysningstiden var for en god stund siden. Religion har da ingenting med hvem som blir tiltrukket av hverandre. Jeg vet om en del norske kvinner som er i fungerende forhold med muslimske menn.

Til TS, det er en god del norske kvinner som tenner på muslimer, men pga media og generell lite forståelse, kommer du nok til å møte en del fordommer i Norge. Rent sånt sett vil England være "lettere" å leve i - men herregud norske jenter er verdt det kontra de britiske. (Ja, jeg vet det finnes unntak, men etter et par turer i England har jeg slitt med å se like pene jenter som her hjemme.)

[Gjest AnonymBruker]

Opplysningstiden var for en god stund siden. Religion har da ingenting med hvem som blir tiltrukket av hverandre. Jeg vet om en del norske kvinner som er i fungerende forhold med muslimske menn.

Hvor mange av dem er gift og har barn?

Kjenner mange vestlige jenter med muslimske kjærester selv, men fellestrekket er at det bare er en midlertidig greie, selv om de har følelser og er tiltrukket av hverandre.

Det er også en grunn til at du skrev "muslimske menn", fordi kvinnene ikke har samme mulighet. De skal giftes bort til en muslimsk mann.

[Steinar40]

Hvor mange av dem er gift og har barn?

Kjenner mange vestlige jenter med muslimske kjærester selv, men fellestrekket er at det bare er en midlertidig greie, selv om de har følelser og er tiltrukket av hverandre.

Det er også en grunn til at du skrev "muslimske menn", fordi kvinnene ikke har samme mulighet. De skal giftes bort til en muslimsk mann.

Vil det ikke bli familie-skandale hvis en muslimsk mann velger ei ikke-muslimsk kone? Eller må hun konvertere til Islam først?

[Gjest thisisnotanick]

Fordommer kommer du nok helt sikkert til å møte, men de fleste fordommer forsvinner rimelig fort så lenge du snakker norsk.

Les noen bøker om kroppsspråk, ca 70% av all IRL kommunikasjon er ikke verbalt. Kan vanskelig presisere hvor viktig det er hvis du vil bli kjent med jenter. Penger/jobb/utdannelse spiller fryktelig liten rolle i den sammenheng.

Ellers vil jeg tro at religionen kan bli den største barrieren. Selv om 85% av nordmenn er medlem av statskirken er det ytterst få jeg vil kalle religiøse.

Er selv en god blanding av atheist og antiteist, men så lenge du ikke flagger religionen din som en universiell sannhet hadde ikke jeg hatt noe behov for å angripe den ihvertfall

Jeg kjenner flere etnisk norske ateister som drar på byen uten å drikke alkohol.

[Gjest AnonymBruker]

Dersom jeg skal finne meg en mann med like høy utdanning som meg selv OG med samme livssyn, har jeg et problem. Ikke mange kjekkaser der jeg vanligvis vanker.

Takk og lov at jeg ikke er så sneversynt at jeg MÅ ha en med samme livssyn.

[Kanja]

Personlig er jeg ikke religiøs, og jeg vil derfor ikke innlede et forhold til en troende mann, uansett religion.

Det er ikke snakk om å være sneversynt som nevnet over, men at det for meg vil bli for store personlige forskjeller til at det vil fungere i lengden. Dette gjelder særlig islam, da det i tillegg kan være store kulturforskjeller.

Du kommer til å bli møtt med fordommer av enkelte mennesker, og skal du jobbe som lege kommer du også til å oppleve at enkelte pasienter ønsker å velge en annen lege på grunn av navnet ditt, uten tvil.

Men du høres ut som en oppegående mann, du skriver godt norsk og når du respekterer andre, oppfører deg bra og har normal folkeskikk kommer du til å gjøre et godt inntrykk. Bare vær forberedt på at du kan komme i situasjoner der du føler at du må forsvare deg selv og din religion.

Jeg tviler heller ikke på at du kan finne ei flott jente i Norge basert på det du skriver om deg selv

[o..o]

Jeg synes i hvert fall du virker som en grei og smart gutt, litt sånn drømmemann ut i fra du skreiv, men selvfølgelig betyr ikke alle faktaene like mye som personlig inntrykk. Jeg tror ikke du trenger å være redd for å ikke få dame her i Norge. Det eneste evenuelle "problemet" er at du er muslimsk kan virke avskrekkende på kvinner som ikke er åpne for nye ting

[o..o]

Men hvis en jente ikke vil ha deg på grunn av religionen din så ville dere uansett ikke passa sammen. Jeg ville i hvert fall ikke hatt noe å mot det. Og de forelsker seg ikke i religinen din, men i deg.

[Bintou]

Nå er jeg allerede gift, men jeg kan vel tillate meg å si at du høres ganske "dreamy" ut ut fra din egen beskrivelse. Og jeg tror (kanskje??) det finnes flere jenter i Norge i dag med verdier som ligner mine...

Nå er jeg også avholds og liker heller ikke svinekjøtt, selv om jeg er 100% norsk og oppvokst i ateistisk/agnostisk familie. De punktene ble derfor bare pluss når jeg forelsket meg i en muslim.

Folk sier ofte til meg "det må jo bli vanskelig", men om jeg skulle forelsket meg i f.eks Ola Nordmann så tror jeg det hadde blitt mye vanskeligere! Men da er det jo fordi jeg er rimelig merkelig sett mot standarden..

[Gjest Iah]

Jeg kunne aldri ha hatt en religiøs kjæreste, men legen min er fra midtøsten og det har jeg overhodet ingen problemer med.