avslutte forhold

[Gjest AnonymBruker]

Hei alle som kan gi meg noen gode råd

Jeg er i et forhold (11 år)som har skrantet lenge (siste 3 år), sex har vi ikke hatt på snart 2 år. Vi gjør veldig lite sammen i det hele tatt. Jeg ser ikke lenger fram til at han kommer hjem fra jobbøktene (2 uker fri, 2 uker jobb)men ønsker helst han skal jobbe og være borte hele tiden.

Jeg har mistet respekten for han grunnet ting som er blitt sagt og gjort i årenes løp, derfor klarer jeg ikke ha sex med han. Jeg føler avstanden oss imellom er blitt så stor, både fysisk og psykisk. For 2 år siden mente jeg vi skulle avslutte forholdet, jeg var fast bestemt på å gå. Men han var så lei seg at jeg bestemte meg for at vi skulle prøve. Det har ikke blitt bedre, det er mindre og mindre lim i forholdet, jeg ser samtidig fler og fler sider ved han som jeg ikke liker. Han er tafatt og har alltid vært det, tar sjelden initiativ til ting. Han er veldig flink i jobben sin og har oppskrift på hvordan det meste kan løses i jobbsammenheng. Jeg er glad i han og føler litt omsorg for han men det er vel ikke nok, man må gjøre noe for at forhold skal blomstre.

For en stund siden prøvde jeg igjen å si fra at jeg ønsket å avslutte eller ta pause, jeg hører hans smerte når jeg sa dette og får igjen veldig dårlig samvittighet, vondt i magen, og blir faktisk redd for å miste han.

Det ble til at vi tok en slags kort "pause", men her sitter jeg igjen og skjønner ikke hvorfor jeg blir hos han. Hva i all verden skal jeg gjøre for å klare å avslutte, hvorfor reagerer jeg sånn (får dårlig samvittighet osv) når jeg egentlig ønsker meg helt ut av forholdet.

Vi har to barn sammen.

Jeg kan også tilføye at det er en annen mann i mine tanker som også gjør sitt til at jeg ønsker å avslutte.

[Gjest ts]

Noen som har gode råd.. ??

[ism85]

Du lever en gang du må gjøre det du har lyst til, jo før jo bedre.

Du er ikke snill med han om du er sammen med han for å være snill.

[Gjest ts]

Du lever en gang du må gjøre det du har lyst til, jo før jo bedre.

Du er ikke snill med han om du er sammen med han for å være snill.

Ja jeg har forstått det,

men... hvordan klare å avslutte? hvordan vet jeg at jeg gjør det rette?

må jeg gå gjennom en slags sorgprosess selv om jeg ønsker å forlate han?

hvordan vet jeg at dette ikke er kjærlighet lenger?

[I Grosny]

Hei alle som kan gi meg noen gode råd

Jeg har mistet respekten for han grunnet ting som er blitt sagt og gjort i årenes løp

Han er veldig flink i jobben sin og har oppskrift på hvordan det meste kan løses i jobbsammenheng. et osv) når jeg egentlig ønsker meg Jeg er glad i han og føler litt omsorg for han men det er vel ikke nok, man må gjøre noe for at forhold skal blomstre.

Vi har to barn sammen.

Jeg kan også tilføye at det er en annen mann i mine tanker som også gjør sitt til at jeg ønsker å avslutte.

Det virker håpløst hvis du ikke finner igjen respekten, men hvis han har banket deg eller kjeftet på deg eller driti deg ut foran andre, så er nok løpet kjørt.

Flink i jobben sin og tafatt- hallo, det er ikke så ille når han er flink i jobben. Tafatt??, er det du som har hylt og kjeftet på han, og slik skadet forholdet dødelig?? I så fall er ikke han kompetent til å være gubben din. Da trenger du en som kan sette deg på plass. Jeg var gift med sånn dame, men den nye typen hennes er mye bedre, med en gang hun drar seg opp mot kjeftenivå stikker han hjem til sin mamma, så hun skjerper seg , og det går bra.

Barna er jo en grunn til at du ikke har reist.

Den nye kanditaten din, har han det som skal til for å sette deg på plass. Funker han for barna deres?

Endret 11. april 2010 av I Grosny

[Pinkee]

men... hvordan klare å avslutte?

Det er bare å gi beskjed om at du flytter ut av felles hjem, og så gjøre det.

hvordan vet jeg at jeg gjør det rette?

Det vet man aldri, derfor livet er verdt å leve.

må jeg gå gjennom en slags sorgprosess selv om jeg ønsker å forlate han?

Jepp, det må du, slik er bare livet.

hvordan vet jeg at dette ikke er kjærlighet lenger?

Les det du skrev her, tenk over hva som står der.

Lykke til med flyttingen, bare pass på å få gode ordninger for barna. Og at alt skal være skriftlig.

[I Grosny]

hvordan vet jeg at dette ikke er kjærlighet lenger?

Det er dårlig kjærlighet hvis du ikke repekterer mannen din. Om det er du eller han sin skyld at du har mistet denne vet ikke jeg. Hvis det er din skyld, så kan du jo omprogrammere deg til å oppføre deg slik at du finner igjen denne respekten, men hvis han har tråkket på deg så ofte og så hardt at denne har gått i stykker , så er det vel bare å komme seg unna.

[Hoppetaujenta]

Mennesker vokser fra hverandre av og til, og det er ingen forbrytelse. Om du har tenkt på dette i lang tid og vet at det er slik, (og ikke bare en bølgedal) da bør du ta mot til deg og snakke med ham. Det er ikke noen vits i å snakke om det og etter gråt, bønn og tenners gnissel forsøke å lappe èn gang til. Det er som det er og fortsetter nok slik også. Alt har en begynnelse og alt har en slutt en gang, vi vet bare ikke når den kommer.

En annen ting; bruk tid alene og finn fotfeste igjen etter denne mannen, før du går videre i noe nytt forhold. For din egen og ungenes skyld. De vet ikke det du vet, og opplever det nok anderledes. Et pusterom er av det gode.

Lykke til i vanskelige tider.

[Gjest ts]

Takk for svar

Nei jeg er ikke av den type mennesker som hyler og kjefter, jeg har ikke ødelagt forholdet så vidt jeg vet - det sier også han. Men jeg føler meg tråkket på av han , det har skjedd ofte, og han er klar over det. Respekten har forsvunnet litt etter litt, derfor klarer jeg ikke sex, jeg ser de siste to-tre årene tydeligere sider ved han jeg ikke liker.

Han har skjerpet seg litt, men jeg mener forholdet (respekten, gnisten) er ugjenkallelig, men jeg er jo ikke 100 % sikker, derfor redd for at jeg gjør noe jeg vil angre.

Han har mange fine sider, og jeg er fortsatt glad i han

Herrgud, hvoefor skal dette være så vanskelig..

[I Grosny]

Kanskje dere skal ta samlivskurs. Om det ikke hjelper dere sammen, så blir dere uansett mer kompetente i forhold til neste forhold. Når du fortsatt er glad i gutten , og dere har barn, så lønner det seg kanskje å prøve å oppgradere hverandre til ett godt nivå. Men det kan jo være for ille, så dette må du vurdere selv.

[Gjest ts]

Kanskje dere skal ta samlivskurs. Om det ikke hjelper dere sammen, så blir dere uansett mer kompetente i forhold til neste forhold. Når du fortsatt er glad i gutten , og dere har barn, så lønner det seg kanskje å prøve å oppgradere hverandre til ett godt nivå. Men det kan jo være for ille, så dette må du vurdere selv.

Jeg har forslått samlivskurs og familieterapi, men han vil ikke høre snakk om det. Han mener at det er nok når man er glad i hverandre så ordner det meste seg.

jeg er totalt uenig med han, det er ikke nok å være glad i hverandre, forhold trengs å jobbes med.

[Karry]

Kjære AnonymBruker

Det er ikke lett å gå fra noen, og man leter gjerne etter hundremilioner grunner til å slippe å velge den utveien. Eller finne "bevis" på at det er greit å gå eller om det kan være håp i hengende snøre selv om man ikke helt ønsker å henge der....

Du må bare ta et valg, men det er en modningsprosess, og når du har "lidd nok" så klarer du det. Det kan være kjempetøft å bryte ut, litt avhengig av hvordan han også reagerer, men det er ikke et alternativ alltid. Og såvidt jeg skjønner har dere ikke barn, og da skal du ikke bruke allverdens av tid på å vurdere og høre på alle "gresset er ikke grønnere på den andre siden rådene". Det er så mye bedre å bryte nå enn om noen år når konsekvensene er mye større for dere. Og skulle det være meant to be så finner dere tilbake igjen. Selv om jeg sjelden har tror på akkurat det...Et forhold som skal vare livet ut må være mye mye mer solid enn som så, og du må være mye tryggere på at det er rett. Du er for ung, skulle jeg selv gjort noe omigjen så var det å prøvd ut mer før jeg slo meg til ro med noe jeg burde skjønt at ikke var godt nok. Det er hundrevis av kandidater der ute....

Men så en annen ting til deg, jeg tror du bør oppsøke litt hjelp for din egen del uansett? Såvidt jeg ser er du en relativt ny bruker, men du dominerer jo dette forumet helt fullstendig med hundrevis av innlegg pr dag ser det ut til....Har jeg rett? Du må komme deg ut av datamaskinen og analytisk tenkning, og inn i det virkelige livet og ta tak. Du kan få råd og tips her, men du må på et tidspunkt stoppe opp og gjøre noen grep.

[ism85]

Du hørets ikke så usikker ut i første innlegg noe usikkerthet må du forvente men om du er veldig usikker tror jeg det er best for deg å prøve. Om det skal være noe vits i å prøve bør du kanskje gjøre noe du ikke har gjort før. Å gjør det 100% prøv å ha sex med han noen ganger se om det kan hjelpe og ikke stress pga den andre fyren.

[Gjest ts]

Kjære AnonymBruker

Det er ikke lett å gå fra noen, og man leter gjerne etter hundremilioner grunner til å slippe å velge den utveien. Eller finne "bevis" på at det er greit å gå eller om det kan være håp i hengende snøre selv om man ikke helt ønsker å henge der....

Du må bare ta et valg, men det er en modningsprosess, og når du har "lidd nok" så klarer du det. Det kan være kjempetøft å bryte ut, litt avhengig av hvordan han også reagerer, men det er ikke et alternativ alltid. Og såvidt jeg skjønner har dere ikke barn, og da skal du ikke bruke allverdens av tid på å vurdere og høre på alle "gresset er ikke grønnere på den andre siden rådene". Det er så mye bedre å bryte nå enn om noen år når konsekvensene er mye større for dere. Og skulle det være meant to be så finner dere tilbake igjen. Selv om jeg sjelden har tror på akkurat det...Et forhold som skal vare livet ut må være mye mye mer solid enn som så, og du må være mye tryggere på at det er rett. Du er for ung, skulle jeg selv gjort noe omigjen så var det å prøvd ut mer før jeg slo meg til ro med noe jeg burde skjønt at ikke var godt nok. Det er hundrevis av kandidater der ute....

Men så en annen ting til deg, jeg tror du bør oppsøke litt hjelp for din egen del uansett? Såvidt jeg ser er du en relativt ny bruker, men du dominerer jo dette forumet helt fullstendig med hundrevis av innlegg pr dag ser det ut til....Har jeg rett? Du må komme deg ut av datamaskinen og analytisk tenkning, og inn i det virkelige livet og ta tak. Du kan få råd og tips her, men du må på et tidspunkt stoppe opp og gjøre noen grep.

Jeg takker for gode råd fra deg, man blir litt blind av å gå i denne "tunnellen" av følelser og unnskyldninger. det er seff en modningsprosess å klare å gå fra partner.

Men det siste du skriver skjønner jeg ikke så mye av , måtte bare le..

Hundrevis av innlegg pr. dag?

[Gjest Blondie65]

Jeg har forslått samlivskurs og familieterapi, men han vil ikke høre snakk om det. Han mener at det er nok når man er glad i hverandre så ordner det meste seg.

jeg er totalt uenig med han, det er ikke nok å være glad i hverandre, forhold trengs å jobbes med.

HER er grunnen til at dette ikke er liv laga. Han mener at dere har det nokså greit og de han håper er at du tar til fornuft og blir værende. Han er ikke interessert i å endre på sitt handlingsmønster og han er i allefall ikke interessert i å få hjelp.

Slik jeg ser det har du nå to valg:

1) undersøk litt når neste samlivskurs går lokalt hos dere, og gjør han oppmerksom på at enten går dere på det samlivskurset eller så flytter du.

2) du pakker og drar.

Hvorfor er dette så vanskelig? Fordi du er en "flink pike" som ikke vil lage noe oppstyr og innerst inne håper på et mirakel. Det er helt alminnelig etter et langt forhold å ha kvaler med å sette bruddet, selv om det reelle brudde er satt for lenge siden. Forbered deg også på at du kan oppleve en sorgprosess over forholdet etter bruddet, det er også helt vanlig og betyr ikke at du tok feil avgjørelse.

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Men så en annen ting til deg, jeg tror du bør oppsøke litt hjelp for din egen del uansett? Såvidt jeg ser er du en relativt ny bruker, men du dominerer jo dette forumet helt fullstendig med hundrevis av innlegg pr dag ser det ut til....Har jeg rett? Du må komme deg ut av datamaskinen og analytisk tenkning, og inn i det virkelige livet og ta tak. Du kan få råd og tips her, men du må på et tidspunkt stoppe opp og gjøre noen grep.

Karry: Anonym bruker er en felles bruker for registrerte brukere som poster anonymt. Det er altså FLERE FORSKJELLIGE brukere.

Les mer her og her.

[Karry]

Karry: Anonym bruker er en felles bruker for registrerte brukere som poster anonymt. Det er altså FLERE FORSKJELLIGE brukere.

Les mer her og her.

Så bra, det forklarer jo hvorfor jeg synes det var så utrolig mange like innlegg også....Litt forvirrende, men takk for oppklaringen!

[Karry]

Jeg takker for gode råd fra deg, man blir litt blind av å gå i denne "tunnellen" av følelser og unnskyldninger. det er seff en modningsprosess å klare å gå fra partner.

Men det siste du skriver skjønner jeg ikke så mye av , måtte bare le..

Hundrevis av innlegg pr. dag?

He he, som Blondie skrev, jeg har nok misforstått litt her, har ikke fått med meg alle endringene siden disse sidene ble oppgradert! My mistake, se bort fra det

Men for å si det sånn, jeg skjønner deg kjempegodt, for jeg har jo vært der selv. Siden jeg nå ikke har skjønt hvem du er så vet jeg ikke hvor gammel du er, det og din erfaring har litt å si også.

Men du kan også snu på det, ville du valgt å satse resten av livet ditt på en partner som brukte mye tid på å tvile på om han ville være sammen med deg?

Noen klarer kanskje å komme til bunns i ting og rydde tvil av banen, jeg for min egen del opplevde bare at jeg dyttet det ned for perioder, men det dukket stadig oppigjen. Og idag kan jeg utmerket godt skjønne at jeg føtle som jeg gjorde, men jeg hadde for lite erfaring til å skjønne at det var gode nok grunner til å gå. Jeg endte med å bli i et ekteskap som jeg var utrolig ensom i, for vi hadde ikke de samme interessene, og vi prioriterte parforholdet ulikt, var psykisk helt forskjellige mm. Men ja jøss han var kjekk, og snill, og grei, og generøs osv. osv. Alt dette som jeg brukte som argumenter for å bli. Nå VET jeg at det finnes andre der som er myr riktigere for meg, har en bedre kjemi med, naturlig velger det samme som meg, strekker seg mot meg osv osv. Det betyr ikke at han er bedre men riktigere. For meg. Det var som å våkne fra en lang søvn da jeg oppdaget det, og skulle på mange måter ønske jeg hadde lyttet til den magefølelsen tidligere. samtidiog kan jeg si at jeg har prøvd alt, og jeg ville ikke vært det forunt helle rpå mange måter, har fått to flotte barn som jeg ikke skulle vært foruten.

Så prøv du, prøv samlivskurs eller hva det er du synes er riktig. Snakk masse med han, du har nemlig ingenting å tape. Si akkurat hva du føler, mener, tenker, trenger, og prøv å anstrenge deg for å gi. Hvis det så etter en periode ikke bringer deg lenger så er det kanskje riktig å gå. Men da må du også gå ordentlig inn i det og dere må ville det begge to.

Bare ikke gå igang med å etablere familie på det grunnlaget du har nå, det vil kunne koste deg så dyrt senere.

Lykke til!

[Gjest I Grosny]

Jeg har forslått samlivskurs og familieterapi, men han vil ikke høre snakk om det. Han mener at det er nok når man er glad i hverandre så ordner det meste seg.

jeg er totalt uenig med han, det er ikke nok å være glad i hverandre, forhold trengs å jobbes med.

Det er nok å være glad i hverandre, men du er jo ikke nok glad i han lenger, du må si at du trenger å få kommunikasjon og respekt på et høyere nivå, og at du faktisk leker med tanken på å forlate han. Hvis han ikke ønsker å delta på et kurs som hjelper, så deltar han ikke i arbeidet med å stoppe noe som er på vei rett ned stupet. Spør han om sex og kjærlighetslivet deres er på det nivået som han mener er perfekt ? Spør han om han tror ting stemmer? Be han om å gjette hvor lenge du orker å leve sånn samtidig som verden renner over av ivrige vakre menn.

[Gjest Gjest]

Det virker håpløst hvis du ikke finner igjen respekten, men hvis han har banket deg eller kjeftet på deg eller driti deg ut foran andre, så er nok løpet kjørt.

Flink i jobben sin og tafatt- hallo, det er ikke så ille når han er flink i jobben. Tafatt??, er det du som har hylt og kjeftet på han, og slik skadet forholdet dødelig?? I så fall er ikke han kompetent til å være gubben din. Da trenger du en som kan sette deg på plass. Jeg var gift med sånn dame, men den nye typen hennes er mye bedre, med en gang hun drar seg opp mot kjeftenivå stikker han hjem til sin mamma, så hun skjerper seg , og det går bra.

Barna er jo en grunn til at du ikke har reist.

Den nye kanditaten din, har han det som skal til for å sette deg på plass. Funker han for barna deres?

Grosny. En mann skal ikke behøve å sette dama på plass. Å sette noen på plass er sånt man gjør med 5-åringer, og damer er da ikke barn, eller??