4-åring med synsproblemer

[Barbapappa]

Hei alle.

Jeg er en bekymret pappa, og ny på dette forumet. Vi har en 4,5 år gammel gutt, og han var nylig til rutinekontroll på helsestasjonen. I den forbindelse skulle han identifisere tegn og symboler på varierende avstand, for å sjekke synet. Han klarte ikke dette tilfredsstillende, og helsesøster bestilte time hos øyelege.

På tirsdag var han til øyelege, og etter det som jeg synes var en litt kjapp undersøkelse, ble det konstatert skjeve hornhinner og kraftig nærsynhet (-3 dioptri). Synet var 75% redusert ifølge legen. Hun anbefalte briller, og sa noe som at "han kommer til elske å se bra, pusle og leke, når han får briller".

Problemet er at vi har ingen indikasjon på at han ser dårlig. I hvert fall ikke så dårlig som -3 dioptri. Det høres veldig mye ut for meg. Både mora og jeg har bra syn, og vi har ingen historikk med dårlig syn i våre familier. Gutten vår er veldig aktiv, deltar i all lek, slår gjerne av lyset og leker gjemsel i mørket, spiller med ball, pusler, gjenkjenner folks ansikter på lengre avstand, ser fly og helikopter på himmelen, fargen på dem til og med, fugler, bygninger 5 km unna, katter 30 meter unna, sitter på god avstand fra TV.... Her er det noe som ikke stemmer.

Mor føyer seg helt etter det legen sier, og har bestilt briller i -3 allerede. Jeg er veldig skeptisk til dette, og ønsker innspill fra andre som har erfaring med svaksynte barn. Kan noen f.eks. si meg hva det vil si å ha -3 dioptri? Gjenkjenner man ansikter, ser man fly på himmelen, katter på lengre hold?

Jeg lurer også på om årsaken kan være noe annet. Gutten synes muligens å ha litt problemer med tolkning av noen symboler/tall/bokstaver, men dette behøver ikke være synsrelatert?

Takknemlig for innspill,

hilsen bekymret pappa

Endret 9. april 2010 av Barbapappa

[thirteen]

Det kan være at barnet har en livlig fantasi og finner opp i steden for å fortelle det han ser. Men jeg tror du skal stole på legen.

Personlig fikk jeg beskjed om at jeg var kraftig langsynt som 4 åring og fikk briller. Jeg brukte dem aldri, med unntak av når jeg så på TV eller var på Kino.

Senere, når jeg var rundt 8, så optikeren at øynene mine var veldig flinke å kompensere, så jeg trengte ikke bruke briller før jeg begynte å få vondt i hodet.

Så når jeg var 15 begynte jeg med briller og linser.

Det kan jo være slik med ditt barn også

[Gjest Gjest]

Vi har vært/ er gjennom det samme. Vår har migrene og etter innkjøringsfasen (som var vond) med briller, så er han en annen unge. Han hadde svært skjeve hornhinner, men var ikke så veldig nærsynt. Vi trodde heller ikke han så dårlig, og det gjorde han i og for seg ikke heller.

Vi ble også henvist til øyelege, som igjen henviste oss videre til ortoptist for sjekk av samsyn og øyemuskel. Slike ting kan være veldig avgjørende med tanke på den testen, særlig den på helsestasjonen. På synstesten hos øyelegen så han de bittesmå figurene bedre enn oss... men altså trengte han likevel en synskorreksjon. Vi ikke vært hos ortoptist enda, lang ventetid, men brillene funker som en drøm i alle fall.

Øyelegeundersøkelsen vår var todelt, først en halvtimes tid, så drypping av øyne, så ny sjekk.

Akkurat hva deres diagnose er, sier ikke meg så mye, men google kan kanskje hjelpe deg på vei... fant bla dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Dioptri

Jeg synes nok også som foreldre man må spørre mye mer når man er i slike situasjoner, selv om jeg vet at ikke alle man har med å gjøre fx øyelege, er like tilsnakkendes.

[Sessipn]

Syns dette høres litt rart ut jeg også. Jeg har - 1 på begge øyene og merker det ganske godt.

Fant denne siden der det står litt info:

Nærsynt

Du kan jo også teste litt selv da, ta bilder/symboler du vet han kjenner og holde de et stykke fra han og spørre om han vet hva dette er. Evt bestille time hos en annen optikker og forklare problemet og se hva de sier

[Barbapappa]

Takker for svar! Jeg har bestilt time hos optiker, så vi får se. Håper på det beste.

Vi har snakket med noen som har -2,5 og som sier at de ser "ingenting" uten briller/linser. Diagnosen stemmer ikke med det vi opplever fra barnet.

Dere som har barn som har "dårlig" syn, merket dere noe på dem?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror nok også du ganske sikkert kan stole på legen.

Jeg er selv nærsynt og har skjeve hornhinner. Da jeg begynte fast med briller dro jeg til optikeren for undersøkelse, han sa da at jeg hadde kun 40 % syn på det ene øyet, men selv hadde jeg ikke vært plaget, eller merket noe til at jeg så dårlig. Jeg tror man rett og slett venner seg til det. -3 i styrke er jo ganske mye, men jeg tror nok man likevel kan se ”greit” om man ikke er vant med briller.

Men om du er bekymret kan du jo ta med barnet til en optiker og få tatt en ny måling. Koster vel ca. 500 kr for en synstest nå om dagen.

Det skal også nevnes at flere i min familie ser dårlig, men ingen av dem har skjeve hornhinner slik som meg, så det kan forekomme uten at noen i familien har det.

[Kosejenta]

Poden vår ble å sendt til øyelege da han var 4, og hadde -5 på det ene øyet og -1 på det andre..... Vi skjønte ingenting, for vi syntes ikke han hadde dårlig syn...Han begynt med briller for litt over 3 mnd siden, og i ettertid har vi skjønt at det stemmer nok. Han er ikke så sliten etter å ha sett tv(han har nok konsentrert seg veldig tidligere),ser plutselig ting rett foran ham, som han kanskje ikke gjorde på første, andre eller tredje forsøk tidligere.... Han blir også fulgt opp av ortoptist, og skal foreløbig gå med lapp på det ene øyet for å trene det opp. Er jo ganske stor forskjell på øynene hans.

Undersøkelsene de gjør i dag er veldig gode, det opplevde i allfall vi, så tror nok du kan stole på legen.

Lykke til.

[Disturbed]

Barn opplever ofte synsfeil annerledes enn voksne; eldstejenta mi er langsynt (+5) og både vi og hun selv ble veldig overrasket da dette ble konstatert i 5-årsalderen.

Og folk som er blitt vant til å bruke briller og linser, selvom de er mindre nærsynte enn -3, har jo gjennom brille- og linsebruk blitt vant til å se klart/korrigert; så dermed vil de kunne si at de ser "ingenting" uten briller/linser. Et barn som aldri har blitt synskorrigert har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, for ham er det normalt å se uklart.

Selv fikk jeg briller for nærsynthet som 10-åring, og det var heller ikke innlysende hverken for meg selv eller foreldrene mine. Jeg hadde da en stund klaget over hodepine, og legen tok en synstest i den forbindelse. Det viste seg da at jeg var -4,5 nærsynt, uten at jeg opplevde det som noe "problem" da. Jeg var jo blitt vant til å se uklart og reagerte ikke på det; jeg "så" jo det som var inntil en viss avstand, og hadde ikke problemer med å kjenne igjen ansikt og slikt (det kom senere da synet ble enda dårligere), ei heller satt jeg klistra inntil tv'n. Men jeg så ikke ting klart og skarpt, som man egentlig skal. Så da jeg fikk briller... WOW! En ny verden som åpnet seg!

Så jeg ville stolt på øyelegen, men tatt en dobbeltsjekk hos en annen øyelege dersom jeg var usikker som deg.

Lykke til!

[Gjest AnonymBruker]

Vi har snakket med noen som har -2,5 og som sier at de ser "ingenting" uten briller/linser. Diagnosen stemmer ikke med det vi opplever fra barnet.

Dette tror jeg er relativt, har selv -4,75 og 5,75 og i tillegg skjeve hornhinner. Når jeg tar av brillene ser jeg likevel en del, ting er jo ikke klare, men jeg ser konturene og kan se hva det er, også på litt avstand. Fargene ser jeg også like godt.

Det er nok som nevnt forskjell dersom en aldri har brukt briller og ikke er "vant" til å se dårlig. I forhold til det å ha brukt briller, så ta dem av og si at man ikke ser noe.

[Jerle]

Jeg har hatt dårlig syn helt siden jeg var barn. Det ble ikke oppdaget før jeg skulle begynne å lese på skolen og de skjønte at etter 2-3 linjer så fløt alt sammen. Men jeg var likevel et veldig aktivt barn, som de ikke merket noe på.

Jeg var ikke flink å bruke briller og begynte faktisk ikke med briller(igjen) før jeg begynte å ta førerkort som 18-19 åring. Da la kjørelæreren merke til at jeg såg skilt for dårlig. Da konstaterte de veldig skjeve hornhinner og -2,5 på øynene.

Det jeg husker best den dagen jeg fikk briller igjen var at alle farger ble klarere og alt såg så fint og fargerikt ut.

Så jeg tror at det kan være rett, selv om dere ikke føler det hemmer gutten i hverdagen.

Nå en del år senere har jeg fortsatt briller og kan ikke leve uten, men tar jeg de av så ser jeg likevel ganske bra, men ting blir mer uklart. Og jeg får hodepine, fordi jeg er så vant til synshjelpen. Når jeg leser på sengen feks, så tar jeg alltid av brillene.

Endret 10. april 2010 av Jerle

[Gjest Glør]

Når han er så liten så er vel det å se så dårlig det eneste han husker, og da vil det være normalt for han. Jeg ser ca like dårlig, og siden jeg vant til å ha korrigert syn føler jeg meg ganske handikappet uten briller/linser, men husker jo at da jeg fikk konstatert dette som 8-10-åring skjønte jeg ikke at jeg skulle trenge briller, jeg så jo helt fint.

Uten korrigering ser jeg fint feks en katt på langt hold, den er bare veldig uklar, men jeg ser på fargen og bevegelsen at det er en katt, og det samme ser jeg med fugler og fly. Det å kjenne igjen mennesker er heller ikke nødvendigvis at man ser ansiktet, men man lærer seg å se skikkelsen. Farger på lang avstand er heller ikke noe problem, med ca -3 opplever jeg at det er konturene og kontrastene som forsvinner først, så for meg er det dårlige synet først ett problem når jeg skal lese tekst i bøker eller på trafikkskilter, men det bør jo korrigeres hele tiden, siden man ellers går og myser og belaster øynene for mye. Og siden vi mennesker er veldig flinke til å kompensere for dårlige sanser er det veldig lett for barn å "lure" foreldrene sine, uten å være klar over at de gjør det.

Er du veldig usikker bør du vel bare ta med ungen og få en second opinion hos en annen optiker/øyelege, og hvis de sier det samme må man nesten bare prøve korrigering, og se om noe blir annerledes.

At ingen andre i familien ser dårlig har ingenting å si, jeg er den eneste i min familie under femti som har trengt briller, så jeg har bare hatt maks uflaks med genene mine på akkurat det punktet.

Endret 10. april 2010 av Glør

[Miss Puddel]

Jeg har inntrykk at det er en langst større arvelighet når det gjelder langsynthet enn det er når det gjelder nærsynthet. Og tidligere ble jo gjerne ikke nærsynthet oppdaget før barnet begynte i skolen. fordi det fungerte jo i det daglige, det kjente ikke til noe annet, og kompenserte deretter. Husker mange av mine klassekamerater som ikke brukte briller da vi begynte, men som det ble oppdaget etterhvert at var nærsynte. Før de fikk briller klarte de å kompensere siden de ikke visste hvor dårlig de så rett og slett, men når de siden fikk briller og ble klar over hvor inni tåka de vandret, da klarte de seg ikke uten briller. Ta en test til hos en optiker om du er i tvil, men i utganspunktet ville jg stolt p ålegen.

Endret 10. april 2010 av Miss Puddel

[Cata]

Jeg synes også det høres litt merkelig ut. Jeg var selv et nærsynt barn og nærsyntheten ble ikke oppdaget før jeg var 4-5 år. Mener å huske jeg startet på ca. samme styrke som din sønn, minus 3 eller minus 4.

Selv ante jeg jo ikke at det var noe galt med synet mitt, for jeg trodde jo alle så slik som meg. Mine foreldre stusset litt, men i etterpåklokskapens ånd så burde de sikkert ha reagert før. (Men dette er mange år siden og på den tid var det ikke fullt så vanlig at barn brukte briller, så de trengte vel tid før mistanken poppet opp.)

Det de reagerte på var at jeg satt med nesa inni TV-skjermen. Jeg ville sitte på en meters avstand, de ville jeg skulle sitte på normal avstand, 3-4 meter unna. Men da så jo ikke jeg annet enn skygger så jeg syntes de var dumme . Men naturligvis var det andre ting også. Det hendte f.eks. at de skulle vise meg ting gjennom vinduet: "Ser du, Cata, der er Hans ute og går tur?" Jeg kunne på ingen måte se at den grå flekken der ute var Hans... Jeg kunne knappest se noe som helst. Det de også har husket i ettertid er at som lite barn (1-2 år) så hadde jeg litt merkelige spørsmålsstillinger. Jeg spurte aldri "hva er det der?" om noe som kunne ses, jeg spurte alltid "hva er det jeg hører?"

Som sagt var jeg ca. 5 år da jeg omsider fikk briller og både optiker og øyenlege "advarte" foreldrene mine om at jeg nok kunne finne på å legge brillene fra meg, men jeg ville nok etterhvert finne ut selv at det var bedre å bruke dem. De fikk rett, og de tok feil. Jeg brukte nemlig brillene flittig fra dag 1. Jeg skjønte jo fort at det var mye morsommere å se hva folk pekte på og snakket om, enn å være helt satt utenfor fordi jeg ikke så de samme tingene som dem .

[Nalla]

Var selv nærsynt og hadde skjeve hornhinner som ung. Fikk briller rundt 6.-7.-klasse og det åpnet en ny verden for meg. Hadde jo aldri prøvd briller før, så jeg trodde jo at det var sånn verden var, men plutselig ser jeg at trærne har blad, at det er mulig å se ansiktet til mennesker på lang avstand osv.

Du må huske at 4-åringen din sikkert aldri har sett perfekt, å i såfall så skjer endringen gradvis, så han vet jo ikke hvordan man egentlig skal se!

[Gjest AnonymBruker]

Utgjør -3 virkelig en reduksjon på 75% i forhold til normalt syn? Har selv -6 og -6,5, og selv om jeg ser veldig dårlig synes jeg virker rart om det skal være en såpass stor prosent.

Noen som vet?

[Karry]

Har ikke lest alle svarene her, men vil anbefale at dere rett og slett tar barnet til en lege til? (Second opinion). Det har dere rett på.

Når det gjelder om foreldrene oppdager synsproblemer og ikke, så skal dere ikke overvurdere deres evne til det. Barns øyne er under utvikling, så det kan utmerket godt kompenserer for svakheter, og du vil ikke oppdage det. Og frem til de er ca 7 år så kan man påvirke den fysiske utviklingen av øyet, derfor er det et peong å komme igang med briller.

Min sønn ble fanget opp i 4,5 års kontroll, vi tok det videre til øyelege og det viste seg at han har +6. Vi var ikke i nærheten å oppdage det på forhånd.

[Gjest Mamma til 2]

Du må for all del stole på øyelegen her altså! Og jeg fatter ikkehvorfor du er skeptisk til å gi barnet briller når de har testet synet til å være såpass dårlig???

Du kan ikke sammenlikne dårlig syn hos voksne med dårlig syn hos barn, så om du prater med voksne om hvordan de opplever sin nærsynt/langsynthet, kan ikke dette automatisk sammenliknes med ditt barn som aldri har brukt briller før...

Barn kan ofte gå i flere år og se ganske ok selv om de har dårlig syn, fordi øynene deres kompenserer mye bedre enn voksnes øyne. Barns øyne kan f.eks automatisk skjele litt når de ser på en ting, og dermed ser de omtrent like godt som en med godt syn. Dette kan de ofte gjøre i flere år helt til det plutselig sier stopp, og barnet f.eks. begynner å skjele ordentlig slik at man oppdager det på den måten, eller at man merer at de ikke ser ting de så før.

Datteren min fikk biller som 4-åring. Vi hadde ikke merket noe før hun en dag plutselig begynte å skjele kraftig. Vi ble redde og løp til legen som henviste oss til øyelege, og det viste seg at hun måtte ha briller med +7,5 styrke!! Sett tilbake kan vi ikke se at vi kunne oppdaget det tidligere. Hun lekte og var aktiv akkurat som de andre barna. Øyelegen beroliget oss med at hun nok hadde sett ganske bra helt til øynene ikke maktet å kompensere lenger og skjelingen startet. Men hadde vi ikke kommet til legen med en gang da kunne hun fått problemer med hodepine og i tillegg selvsagt blitt mer hemmet av synet.

Da datteren vår fikk brillene var jeg sikker på at det ville bli problematisk å få henne tilå bruke de, men det var det jo IKKE! En ny verden åpenbarte seg jo for henne, og hun så små ting hun aldri hadde sett før . Fra første dag satt brillene på nesa hele dagen. Nå er hun 12 år, og har samme styrke fortsatt, men brillebruken er helt uproblematisk for henne og hun har skolens stiligste briller :D .

[Barbapappa]

Hei alle.

Takker for innspill her. Vi tar gutten på ny test, for å få en "second opinion". Årsaken er at vi synes at den første testen var litt "kjapp". Det å begynne med briller på en 4-åring er alvorlig, og vi ønsker å være sikre på at diagnosen er riktig.

Kommer tilbake når vi vet mer.

[Cata]

Gutten vår er veldig aktiv, deltar i all lek, slår gjerne av lyset og leker gjemsel i mørket, spiller med ball, pusler, gjenkjenner folks ansikter på lengre avstand, ser fly og helikopter på himmelen, fargen på dem til og med, fugler, bygninger 5 km unna, katter 30 meter unna, sitter på god avstand fra TV....

Tror "second opinion" er lurt i dette tilfellet for som nevnt over burde dere merket såpass sterk nærsynthet som -3 på ting som avstand fra TV'n og det å gjenkjenne ting på lang avstand. At han gjerne leker i mørket er imidlertig ikke tegn på noe som helst. En som er nærsynt lærer seg å kompenser og vil fungere nesten vel så bra i mørket som i dagslys, for i mørket er jo ikke synet fullt så viktig. (Og fargesyn påvirkes ikke i det hele tatt av nærsynthet.)

Optikere er jo generelt veldig flinke, men de er ikke mer enn mennesker de heller og kan ta feil *erfart*, så å få en ekstra vurdering når dere føler at noe ikke helt stemmer er lurt.

Men vil også motsi deg litt på et punkt. Det er ikke alvorlig for en 4 åring å få briller når han trenger dem. Det er heller en lettelse. Derimot vil det være temmelig alvorlig hvis han trenger briller og ikke får.

[Gjest Gjest]

Er du i tvil, få en ny vurdering.

Etter som jeg husker det er det rimelig uheldig å gå med briller om en ikke trenger det, og rimer det ikke logisk, og du ikke føler du har fått god nok info fra første lege så skader det ikke med en til.