Møkklei

[Stor&Sterk]

Jeg er fullt klar over at jeg er dumsnill, men jeg lar ikke den ene hunden være igjen når jeg skal gå med den andre. Han fikk hunden da vi allerede bodde sammen, så jeg anser hunden som kanskje 20% min, selv om det så klart er han som eier den og som betaler alt av utgifter plus at det blir hans dersom det skulle bli slutt.

Hundens ve og vel er viktigere for meg enn at jeg skal få banket litt tiltak inn i mannen (gutten).

Men HELT håpløs er han ikke. Akkurat nå står han og lager middag, for i dag er en av de dagene hvor han har litt ekstra overskudd, ser det ut som.

[/quote

Poenget her er jo at han ikke tar ansvar for livet sitt.... hvor lenge kan en mann se på at et dyr ikke får dekket sine naturlige behov?..... Tror du virkelig det ville gått for langt og han ikke ville tatt ansvar for hunden? Dersom det er sant at han ikke ville brydd seg, hvilke mann er han da ? Men så lenge det funker for deg så.......

[Teriyaki]

Han hadde sikkert tatt ansvar. Nå har dessuten kompisen hans fått seg hund, så da blir det mer turgåing siden han har selskap i en kompis også. Jeg vet ikke hvor lang tid det hadde tatt før han tok ansvar, men jeg har som sagt ikke hjerte til det. Når jeg er en aktiv person som både går turer, og jogger turer, så gidder jeg ikke å være så sta at jeg ikke tar med hunden. Jeg er tross alt veldig glad i han i og med at jeg har vært der fra dag 1 og har vært med på å oppdra han og på å ta avgjørelser om han. Var blant annet jeg som var i kontakt med oppdretter og fant en seriøs en framfor disse hobbyoppdretterne, så jeg anser hunden som litt mitt ansvar også.

Men regner så klart sterkt med at dersom jeg hadde sluttet å gå tur med hunden, eller at det hadde blitt slutt, så hadde han vært flinkere til å gå tur med hunden. Hvis ikke hadde jeg blitt svært skuffet og syntes synd på hunden.