Konfirmasjon

[Gjest Mia]

Min datter skal konfirmeres til høsten.

Hun har sagt at hun bare vil ha sin egen lille familie tilstede og ikke min mann og hans barn.

Er det greit at konfirmanten får ta det valget?

[Gjest Rosemor]

Så lenge valget er godt begrunnet, og ikke bare et innfall på grunn av barnslig trass, synes jeg det bør være hennes eget valg.

Men du bør selvsagt få vite hva som ligger bak hennes ønske om å utelate din mann og hans barn, og dere må snakke grundig om dette, og ikke minst konsekvensene av det valget hun tar.

Men avgjørelsen bør til syvende og sist være hennes.

[Gjest Iril]

Jeg synes ikke det er greit, selv om man er hovedpersonen i sin egen konfirmasjon. I løpet av livet må man forholde seg til personer man ikke nødvendigvis er overbegeistret over, og når det gjelder familie, kan man dessverre ikke velge dem selv og sånn er realitetene.

[Gjest AnonymBruker]

Nei dette synes jeg ikke hun skal få bestemme. Helt greit hvis det hadde vært perifere slektninger hun ikke ville ha med, men mannen din er en selvskreven gjest mener jeg..

Det høres nesten ut som hun har et sjalusiproblem ift stefaren sin.

[Gjest Rosemor]

Nå har ikke trådstarter sagt noe om hvorfor konfirmanten ikke ønsker å ha stefar i selskapet, og jeg føler det blir litt søkt å automatisk trekke den konklusjonen at det dreier seg om sjalusi.

Vi vet heller ingenting om hennes forhold til stefamilien, om de er en stor del av hennes hverdag.

Jeg kan tenke meg mange andre grunner enn sjalusi til at hun ikke ønsker å ha stefamilien i selskapet... en av grunnene kan være at hun føler at hensynet til biologisk familie er viktigere for henne.

At det kan være så mange grunner til at hun ikke ønsker stefamilien i selskapet, er nettopp hvorfor jeg mener det er så viktig at trådstarter snakker grundig med henne først.

Ungdommer i den alderen kan vektlegge problemer vi voksne mener er bagateller, og vi voksne kan se løsninger ungdommene ikke ser.

Men jeg mener fremdeles at hvis konfirmantens ønske er gjennomtenkt og godt begrunnet, skal dette vektlegges.

Endret 7. april 2010 av Rosemor

[Gjest Iril]

Så hvis konfirmanten ikke ville hatt bestemoren sin, eller kanskje lillesøsteren sin, i konfirmasjonen, så skulle det vært greit? Hvis ikke, hvor går grensen?

Nær familie kan man ikke velge bort, mener jeg. Hadde det vært min datter hadde hun fått beskjed om at min mann er hennes familie.

Endret 7. april 2010 av Iril

[Sølvdugg]

Nær familie kan man ikke velge bort, mener jeg.

Men er stefamilie i alle tilfeller nær familie?

[Gjest Iril]

Når stefar er gift med mor (eller omvendt), så ja. Er det en vilkårlig kjæreste nei, men da er det jo ikke stefar heller.

Endret 7. april 2010 av Iril

[Gjest heidi]

selvfølgelig er stefamilie nær familie. De bor jo under samme tak og spiser den samme maten sammen osv.

Det bør være veldig gode grunner for å utelate noen i familien.

Hvis det er en konflikt med i bildet så bidrar i hvertfall ikke utestengning til å løse evt. problemer.

[Gjest Rosemor]

Så hvis konfirmanten ikke ville hatt bestemoren sin, eller kanskje lillesøsteren sin, i konfirmasjonen, så skulle det vært greit? Hvis ikke, hvor går grensen?

Nær familie kan man ikke velge bort, mener jeg. Hadde det vært min datter hadde hun fått beskjed om at min mann er hennes familie.

Jeg ser at du har et annet syn enn meg.

Men la meg stille deg ett spørsmål: Hvis bestemor ikke hadde vært tilstedeværende i dine barns oppvekst, annet enn sporadiske besøk. Barna har aldri fått en bursdagshilsen, et julekort, bestemor har aldri vist interesse for sine barnebarns liv på noen som helst måte.

Hver gang de har møttes, har det vært negativt, med kjefting, nedrakking osv. og barna liker derfor ikke sin bestemor.

Ville bestemor da vært en like selvskreven gjest?

Endret 7. april 2010 av Rosemor

[Gjest Iril]

Jeg ser at du har et annet syn enn meg.

Men la meg stille deg ett spørsmål: Hvis bestemor ikke hadde vært tilstedeværende i dine barns oppvekst, annet enn sporadiske besøk. Barna har aldri fått en bursdagshilsen, et julekort, bestemor har aldri vist interesse for sine barnebarns liv på noen som helst måte.

Hver gang de har møttes, har det vært negativt, med kjefting, nedrakking osv. og barna liker derfor ikke sin bestemor.

Ville bestemor da vært en like selvskreven gjest?

Nei, men hvis bestemor hadde bodd i samme hus og delt hverdagen med oss, hadde hun det. Hadde bestemor vært slik du beskriver, hadde jeg kuttet henne ut av livene våre fullstendig.

En stefar som mor er gift med kan jo deppe være noe barnet treffer sporadisk, så jeg skjønner ikke sammenlikningen. Hadde han forøvrig utelukkende bidrat til negativ stemning slik du beskriver, hadde jeg jo ikke giftet meg med ham.

Er det f.eks. enorme konflikter, kan jeg kanskje til en viss grad være tilbøyelig til å mene at det er ok å utelate stefar med barn fra konfirmasjonen, men samtidig tenker jeg at det løser ingenting.

Endret 7. april 2010 av Iril

[Sølvdugg]

Jeg føler at stefamilie i enkelte tilfeller er mennesker som blir tvunget på barna (eks mor finner seg kjæreste og de gifter seg, uten hensyn til barnas følelser).

Det er ikke noe blodsbånd til stefamilie, og noen ganger kan stefamilien være årsaken til at den opprinnelige familien ble splittet i utgangspunktet.

En skal være litt forsiktig til hva det skal kreves av barna i stefamilie-situasjoner.

[Gjest Rosemor]

Nei, men hvis bestemor hadde bodd i samme hus og delt hverdagen med oss, hadde hun det. Hadde bestemor vært slik du beskriver, hadde jeg kuttet henne ut av livene våre fullstendig.

En stefar som mor er gift med kan jo deppe være noe barnet treffer sporadisk, så jeg skjønner ikke sammenlikningen.

Er det f.eks. enorme konflikter, kan jeg kanskje til en viss grad være tilbøyelig til å mene at det er ok å utelate stefar med barn fra konfirmasjonen, men samtidig tenker jeg at det løser ingenting.

Vi vet ingenting om omstendighetene.

Kanskje konfirmanten bor hos sin far, og ikke har et godt forhold til sin stefar?

Kanskje konfirmanten bor hos mor, og har et godt forhold til sin stefar, men ønsker å ha sin far i konfirmasjonen, men far og stefar har et dårlig forhold, og far kommer ikke til å komme dersom stefar er tilstede?

Det er mange nyanser, og derfor mener jeg det er viktig å høre konfirmantens årsak, og hvis årsaken er godt begrunnet og de voksne ikke kan komme med alternative løsninger, respektere konfirmantens valg.

[Gjest Iril]

Selvsagt, det finnes omstendigheter som ville forklart det aller meste. Jeg svarte på generelt grunnlag, kan ikke ta høyde for alle mulig scenarioer.

[tralletonetroll]

synes nok at det skal særdeles tungtveiende grunner til å utelate stefar og barna hans. Det heter seg jo at en trer inn i de voksnes rekker, når en blir konfirmert, og da må en jo begynne å opppføre seg som voksen. Det hender ofte at en må omgåes mennesker som en ikke har så mye til overs for, og det kan en like gjerne lære seg først som sist.

Hun trenger jo ikke snakke så mye med dem, siden det sikkert blir mange andre der.

Det er ikke helt enkelt dette her, men jeg ville nok spurt og gravd endel for å få ordentlig svar på hvorfor hun ikke vil ha dem der.

Er det f.eks en sjalu far inne i bildet, som prøver å trekke i trådene?

Hvis det er tilfelle går det jo ann å ha hvert sitt selskap?

Håper uansett dere får en fin dag!

[Gjest Rosemor]

Selvsagt, det finnes omstendigheter som ville forklart det aller meste. Jeg svarte på generelt grunnlag, kan ikke ta høyde for alle mulig scenarioer.

Jeg svarte også på generelt grunnlag, men hadde det ikke vært spesielle omstendigheter som lå bak, hadde hun neppe ønsket å utelate stefamilien fra selskapet.

Det er stort sett to årsaker til et slikt scenario, spesielle omstendigheter, eller trass.

Trass er selvsagt ikke en god nok grunn til å utelate familie som gjester, men andre årsaker må diskuteres og respekteres etter min mening.

[Grace:-)]

Det synes jeg generelt er en uting, men det kommer an på begrunnelsen for det ønsket.

[Gjest Gjest]

Jeg har en ny mann, og vi har begge barn fra tidligere og felles barn. Hadde min konfirmant sagt at stefar var uønsket: ville jeg spurt hvorfor er han grei nok til å fikse sykkelen din, ordne med bedre grafikkort i pc-en din, kjøre deg på trening etc og ikke grei nok i ditt selskap? Det skulle vært meget gode grunner for at stefar skulle blitt nektet, og var de grunnene så gode - ville vel vi antagelig blitt skilt som en eneste mulighet å holde husfred for framtiden.

[liv]

Så lenge foreldrene betaler festen har de all grunn til å bestemme gjestelista.

Men kan det være at far har sagt til barnet at han ikke kommer om stefar kommer f.eks?

[Gjest Gjest]

Så lenge foreldrene betaler festen har de all grunn til å bestemme gjestelista.

Dette var da veldig bastant?

Satt på spissen, se for deg følgende scenario:

(Dette er hypotetisk Og jeg sier ikke at dette er tilfellet i denne saken, men jeg vet det er en realitet i mange delte hjem)

Mor sier; så lenge jeg betaler for festen, bestemmer jeg hvem som skal inviteres, og stefar skal inviteres siden han er en del av familien.

Far sier; så lenge jeg betaler for festen, bestemmer jeg hvem som skal inviteres, og kommer stefar, kommer ikke jeg.

Og så lenge foreldrene oppfører seg som barn, er det opp til 15-åringen å oppføre seg som en voksen, og ta en voksen beslutning på egen hånd.

Det er ikke lett for en ungdom i den alderen, det er ikke lett for en voksen heller, men en beslutning på tas siden begge foreldrene er mer opptatte av å ha rett, enn å gjøre det beste for konfirmanten.

Av lojalitet velger hun til slutt å prioritere sin biologiske far, og så skal ikke det respekteres?