forvente for mye?

[suri]

Jeg vet ikke om jeg forventer for mye av mine svigerforeldre når det gjelder våre 2 barn på under 5 år. De har jo ikke plikt til å passe sine barnebarn. Jeg vil bare at de skal ville passe de og at de spør oss om de får passe de, istede for at vi må "mase" hver gang, og aldri får et konkret svar. Virker som de har noe bedre å gjøre hver gang. De skal liksom være verdens beste og skryter veldig av sine barnebarn. Men når det kommer til stykket, så er de ikke så interssert i å ha besøk av de (uten meg og sambo tilstede).

Å når vi da er på besøk, så er det vi som ordner alt med barna, det er selvfølgelig unntak. Men vi var på middag nå i påska. Rundt middagsbordet sitter jeg helt innerst. Svigermor vår 4 åring sitter ytterst. Så sier 4 åringen at den vil på do. SÅ sier jeg at jeg sitter innerst, så da får sambo ta det. Så sier hun, ut av det intet: "Jeg får aldri spise i fred!".

Jeg spurte om de ville ha barna ei natt nå i påska, men det kunne de ikke da de hadde lagt planer, og det er helt greit. Så sa hun at hun hadde planlagt å ta barna neste helg fra fredag til lørdag. Men om vi skulle finne på noe neste helg istede, så kunne hun ta de da, men da ville hun ikke ta de den helgen hun hadde tenkt først. Å da tenker jeg.. er d praktisk umulig å ha barna 1 natt 2 helger på rad? Det går alltid bra når de ligger over.

Det er sjelden de spør om å få passe barna. Jeg nevner dette til mine venner og de synes dette er svært rart. Sambo synes også dette er svært rart. Han har sagt ifra til henne at vi synes at vi maser om barnevakt, og at det er så sjelden de har barna.

Nå er det ikke bare disse småtingene som gjør at jeg bli forvirret. Det har skjedd mye!! Jeg føler bare at det er lite hjelp å få. Men, vi vet at dersom det er noe sikkelig viktig vi skal gjøre, så har vi barnevakt, men bare for en natt virker det som. Vi har giftet oss for noen uker siden. Men vi får ikke noe barnevakt til bryllupsreise. Vi har nevnt det, og det var negativ respons. Det er ikke noe spesiell grunn for at det ikke skal gå.

Følte bare for å lufte noen tanker.. har gått å irritert meg over dette nå. Vi skal forresten ikke be om barnevakt på leeeenge nå.

Flere som har det slik? Eller.. hva tenker dere?

[Gjest Lori]

Først sier du at du skulle ønske de kunne tilby seg, og da fikk jeg inntrykk av at dere alltid måtte spørre. Så sier du at de hadde tilbydt seg selv å ta barna en natt ei helg, men da ble du misfornøyd fordi de ikke ville ha dem to helger på rad...?

Jeg kjenner verken deg eller svigers, men ut fra det du skriver så får jeg inntrykk av at du forventer for mye, ja.

Det er svært vanlig at besteforeldre vil ha kosen med barnebarna i små doser og ikke altfor ofte. Det er nemlig det som gjør det til kos: Det at man ikke trenger å ta krangling om leggetid og skifte bleier og følge på do osv. Mange besteforeldre føler seg ferdig med småbarnsstadiet for masse år siden, så da kan det være tøft å skulle hoppe i det på nytt, uansett hvor mye de forguder barnebarna sine.

Du har to barn på under fem år, og forventer i tillegg at besteforeldrene skal passe dem mens du og mannen får reise på bryllupsferie? Du høres ung ut, og det høres ut som du forventer at besteforeldrene skal avlaste dere med barna. Det er ikke det besteforeldre er der for. Fint om de vil være sammen med barna ja, men ikke for at de skal være villig barnevakt hver gang dere vil ha barnefri.

[suri]

Som jeg sier, det er unntak. De spør en sjelden gang. Og da bli vi positivt overrasket. Jeg forventer sikkert for mye, og er sikkert misunnelig på mine andre venninner som har besteforeldre som er helt gale etter barnebarna sine.

Men, jeg forventer faktisk at de passer barna i 1 uke, så vi får dra på bryllupsreise. Vi har ingen andre å spørre. Nå har det seg slik at de er veldig familiekjære. Svigermor er innom oss hver dag etter arbeid, hun slutter kl 12.

Jeg forventer ikke at de avlaster oss. Jeg vil gjerne at de spør om å få ha barna. Jeg sier igjen, de gjør jo det, en sjelden gang. Det er ikke så ofte vi spør om barnevakt.

Men historien er lang, og det er vanskelig å forklare alt her. :gjeiper:

Endret 5. april 2010 av suri

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å si hva man kan forvente av barnas besteforeldre, da ingen familierelasjoner og besteforeldre er like.

Vi er av de heldige som alltid blir møtt positivt hvis vi spør om barnevakt ei natt, da vil de gjerne ha barna hele helga, ikke bare ei natt. Og med tre besteforeldrepar med samme positive innstilling, så føler vi aldri at vi er til bry når vi spør om barnevakt. Innimellom avtaler barna og besteforeldrene overnattingsbesøk seg i mellom også, uten at vi foreldre skal noe. Jeg vet at vi er veldig heldige, og det har vi sagt til alle tre parene også, så de vet at vi setter pris på de.

Men dere er ikke alene om å ikke ha det sånn. Jeg har flere venner som har det akkurat som dere. De føler seg til bry hvis de trenger barnevakt, og de kan ikke spørre samme besteforeldrene to ganger på rad, med mindre det er veldig lenge siden de var der på overnatting sist osv. Men hos mine venner så har det blitt bedre når barna ble litt større enn det dine er nå.

[Gjest AnonymBruker]

Synes ærlig talt du forventer aaaaaaalt for mye når du forventer at de skal passa barna en uke så dere får reist på bryllupsreise. Ta med dere ungene da.

Det er dere som har valgt å få barn, ikke svigerforeldrene dine. Personlig synes jeg ikke hverken slekt eller venner har noen forpliktelser til å passe unger i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg er bestemor til 2 på 1 og 5 år, som jeg har forholdsvis ofte også på overnatting.

Jeg jobber fullt og har mitt eget liv og vil ikke ha små barn igjen!

Jeg syns nok at mange unge i dag forventer veldig mye av besteforeldre, men vi har vel laga det til sånn selv.

Jeg endte opp med å måtte sette foten ned til slutt for jeg følte at de var mer hos besteforeldrene på begge sider enn hjemme.

Det går gjerne en grense for hva man orker selv om man fortsatt er unge og spreke besteforeldre.

Jeg merker jo selv at det å ha småbarn har hatt sin tid hos meg. Det føles mer slitsomt nå enn når jeg selv hadde det uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor, for det er ikke noe i veien med helsa mi.

Når man får barn bør man være klar over at "alt ansvaret kan falle på en selv". Man får vel barn fordi man selv ønsker det, ikke for besteforeldrenes skyld.

Det skal være en bonus å være besteforeldre, ikke en plikt!

[Rosalie]

Du kan ikke forvente at de skal ta ungene den uken dere skal på bryllupsreise. Har man barn før man gifter seg, er det hlt vanlig at man tar med barna sine på "bryllupsreise"/familieferie.

[Gjest Iah]

Det er dere som har valgt å få barn, ikke svigerforeldrene dine. Personlig synes jeg ikke hverken slekt eller venner har noen forpliktelser til å passe unger i det hele tatt.

Signerer.

[Gjest gjest]

Vi har hatt det slik som du TS skriver.

Jenta vår på 5 har hatt tre overnattinger hos svigers. disse er friske og raske, jobber ikke ( afp )

Tenker som så at det er vel mest synd på dem ....ikke oss. Da vi valgte å få barn viste vi at det ville bli sånn.

[Furstina]

Som alltid finns det "lagom" för allt.

Jag är också avundsjuk på de som har föräldrar, svigers och syskon som kan ta barnen på en övernattning någon gång. Nu tänker jag NÅGON gång och inte flera gånger i månaden, utan en sällsynt gång som kan vara värdefullt för både barn och besteförälder.

Men jag förstår att det ÄR jobbigt att ta hand om två små under 6 år. Det är aldrig tyst. Det är tidig morgon. Det är torkning av bajs, kanske blöjor som ska bytas, mat som ska lagas, leksaker över allt, smulor under bordet och syltfläckar på stolar.

Det är sådana saker som vi som föräldrar har varje dag, det är en del av vår vardag. För en besteförälder i 60 års åldern, kanske med sömnproblem eller värk i en kroppsdel är det en stor skillnad mot vardagen.

Sen har vi ju andra delen av skalan - de som har besteföräldrar som hämtar från barnehage och skola flera gånger i veckan, de som har besteföräldrar som tar barnen med på hytte en vecka åt gången eller till syden. Är det besteföräldrarna som vill är det ju bra, men jag har också sett kompisar som inte ger sina föräldrar mycket val. Det passas på fredagkvällar med övernattning hela helgen, det är semesterresor på tu man hand där bara bestemor kan ställa upp och inte "kan" säga nej.

Till TS:

Tänk på att din bestemor kanske tycker att det är väldigt jobbigt och slitsamt att passa dina barn, oavsett hur snälla de är. Var glad för de få stunderna hon faktiskt erbjuder sig. Försök att säga att NI är glada om hon vill göra något med dem men att hon inte ska känna sig pressad.

Och ta med barnen på bryllupsresan. Kanske bjuda med en barnflicka om ni har ekonomi till det. En kusin kanske? Då kan ni få middagar på tu man hand och har någon som kan se till barnen. Har man inte barnvakter som själv erbjuder sig att ta barnen längre tider kan ni inte förvänta er det till bryllupsresan heller.

[Gjest Gjest]

Begynte nesten å føle sympati med deg, helt til du forventer at de skal ha barna mens dere er på bryllupsreise. Det er rett og slett topppen av frekkhet.

Jeg har nettopp rundet 30 og har 2 barn på 8 og 10 år. Da vi giftet oss for 7 år siden, forventet jeg at bryllupsreise må vente til barna har flyttet ut.

Mine foreldre er begge under 50, hans noen år eldre, men selv om de er friske og raske forventer jeg ingenting av dem.

De er ferdige med barn, og har lyst til å nyte sitt samliv alene uten barn og det fortjener de. De har ikke valgt å få barnebarn, det er vi som har valgt å få barn.

Jeg setter utrolig pris på de 2 helgene i året vi har barnevakt. Med 2 unger med spesielle behov er hverdagen slitsom, men jeg vet også at det store ansvaret for medisiner gjør at foreldrene våre ikke er 100% komfortable med ansvaret for dem og det har de heller ingen plikt til.

Alt for mange i dag ser på foreldrene sine som en dumpingplass for ungene mens de selv pleier seg selv. Har man valgt å få barn må man legge opp livsstilen deretter og enkelte ting må faktisk stå på vent til redet er tomt.

[Eliisa]

Synes du fikk litt mye pepper her

Føler det går på hva man har vokst opp med selv. Jeg har alltid vært masse hos mine besteforeldre når jeg vokste opp. Elsket å sove over hos dem i helgene og løpe rundt i hagen med Bestemoren min og høre på historiene til Bestefaren min. Var ofte hos de en del om sommeren også, når mine foreldre var på aleneferie eller jobbet. Det førte til at jeg fikk et helt fantastisk forhold til dem!

Men, det er ikke alle familier som er slik og man kan ikke forvente det av andre familier heller.. Din svigerfamilie er nok en av de som synes det er litt slitsomt med barnebarna i store doser og heller vil ha kos med foreldre som kan ta seg av skrikingen. Det er nok lite du kan gjøre med det, annet enn å godta det og håpe du har noen gode venner som kanskje kan stille opp? Vi skal sitte barnevakt for noen venners barn nå i sommer når de skal på bryllupsreise. Husk, venner er familien du velger selv

[suri]

Takker for alle svar Nå vet jeg da at jeg forventer for mye, iallfall med bryllupsreisa Skal vel være glad vi fikk barnevakt på bryllupsnatta (etter MY om og men).

De begge jobber lite, er frisk og oppegående, har ikke mange venner, gjør ikke mye sosialt, har grei økonomi.

Jeg har inntrykk at at dere tror vi spør om barnevakt og overnattinger mange ganger i måneden. Det gjør vi ikke, det er ikke ofte vi spør.

Tror svigermor tok vann over hodet da jeg ble gravid. Da ble så mye lovet, og hun ville hun ha barnet mye, trille når det var finvær, kjøpe nye klær når det trengtes o.l. Jeg ble vel litt skuffet, og samtili litt misunnelig på hvordan andre har det rundt meg/oss. Våre venner. Vi har ingen andre å spørre om barnevakt. Jeg har ingen kontakt med mine foreldre og har ingen besteforeldre selv nå. Jeg vokste opp hos bestemor og bestefar, og det var en god tid med trygghet og kjærlighet

Takker for alle svar

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke barn så jeg kan nok ikke sette meg helt inn i situasjonen og jeg vet ikke hva som er vanlig med barnepass fra dagens besteforeldre. Men jeg syns det virker litt merkelig at svigermoren din er innom dere hver dag etter jobb. Når hun er såpass familiekjær og "bruker" din familie som selskap daglig så syns jeg ikke at det hadde vært unaturlig om hun hadde tilbudt seg å passe barna litt oftere. For de fleste ville det vel være naturlig å både gi og ta i slike forhold, ikke bare ta.

[suri]

det er det som er merkelig synes jeg også. Hun er innom hver dag etter jobb, da hun vet jeg er hjemme (jeg er student). Hun skal liksom være så familiekjær, men det å omgås barnebarna alene er ikke fristende. Skal også nevnes at det er et favoritt barnebarn hun har. Vår eldste. Hun har nevnt at hun gjerne vil ha kvalitetstid med barnet alene. Men aldri med minstemann. Hun sier at minstemann krever så utrolig mye av henne, og at hun aldri får tid med den eldste.Dette ser ikke jeg.

Bare dette synes jeg er merkelig.

[Gjest småbarnsmor]

Vi bor langt unna besteforeldre og andre som kan spørres, men de stiller når de kan, og det er nødvendig. Det vil f.eks si at når vi er der på ferie, så oppfordrer de oss til å gå ut en kveld så kan de passe barnebarna. Og da har de gjerne hele hurven der, ikke bare våre, men kusiner og fettere også.

De eneste som bor ganske nært oss er en eldre bror av min mann og hans kone. De har vi spurt om barnevakt en gang, og det gjør vi ikke mer. Da skulle vi bort en helg. Det var 40-årsgave til min mann, og jeg spurte om de kunne tenke seg å være barnevakt før jeg bestilte billettene. Hadde de sagt nei hadde jeg ikke bestilt turen.

Da vi kom hjem fikk vi bare høre hvor slitsomt det hadde vært. Ungene våre er unger, men de er ikke SÅ slitsomme altså. Jeg må innrømme at jeg ble kjempeskuffa, og det ødela igrunn litt gleden over turen.

[Gjest AnonymBruker]

Hun sier at minstemann krever så utrolig mye av henne, og at hun aldri får tid med den eldste.Dette ser ikke jeg.

Men det er gjerne fordi er moren.

Jeg har to nevøer som er ca like gamle, de er brødre. Den yngste går jeg godt overens med og tilbringer gjerne tid sammen med, mens den eldste er så ufattelig slitsom og krevende. Men jeg tviler veldig sterkt på at søsteren min ser det, man kan ikke se sine barn med objektive øyne.

[suri]

Det skjønner jeg godt

[suri]

Men det er gjerne fordi er moren.

Jeg har to nevøer som er ca like gamle, de er brødre. Den yngste går jeg godt overens med og tilbringer gjerne tid sammen med, mens den eldste er så ufattelig slitsom og krevende. Men jeg tviler veldig sterkt på at søsteren min ser det, man kan ikke se sine barn med objektive øyne.

Du skulle bare sett hvordan det var da vi var på ferie sammen i fjor. Det var ikke bare jeg som merket det. Men jeg vet at minstemann krever mye, da minstemann er meget aktiv.

[Gjest annemette]

Nå har jeg ikke lest igjennom alle svarene dine, men jeg synes ikke du forventer for mye! Jeg hadde vært svært overrasket om besteforeldrene til mitt barn oppførte seg på den måten. Her er det nesten ''krangling'' om hvem som har han mest, mamma maser om å passe han, og hvis noe plutselig dukker opp så ringer jeg henne og hun tilbyr seg med engang å passe sønnen min. hun avlyser lett alle planene for å være sammen med han, (med mindre det er snakk om store planer, som bryllup ect) Her om dagen spurte jeg om hun kunne passe han en natt, og hun hadde egentlig planlagt bursdagsfeiring men det var alikevel ikke noe problem; hun kunne jo bare ta han med!

Samme gjelder de andre besteforeldrene til sønnen min, de vil gjerne ha han så mye som mulig, det er alltid de som skifter bleier, leker ect., når vi er på besøk.

Jeg synes det er merkelig oppførsel av besteforeldrene til barna dine, jeg hadde nok reagert akkurat som deg!