Hvordan fortelle ny sjef om psykiske problem?

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Begynner i ny jobb på tirsdag, gleder meg veldig!

problemet er vel at jeg ikke har peil på hvordan jeg skal si det. vil gjerne forklare litt slik at de tar det alvorlig.

Håper dere har noen tips å komme med=)

[Gjest AnonymBruker]

Først må jeg gratulere deg med ny jobb!

Så må jeg spørre; Er det helt nødvendig å fortelle om dette til sjefen?

Om de psykiske problemene vil påvirke jobben din i stor grad burde du ha fortalt om dette under intervjuet evt.?!

Jeg ser ikke for meg at dette er positivt å komme med på din 1. arbeidsdag,

det er fremdeles mange fordommer rundt psykiske lidelser.

Når det er sagt, kommer det jo an på hvordan sjefen din er, hva du skal arbeide med og hvordan dine psykiske problemer utarter seg - så dette er kanskje ting du kan vurdere best selv?

Jeg har hatt et par perioder med psykiske vansker selv, og gikk i behandling for dette, men jeg valgte å ikke involvere arbeidsplassen min i disse problemene. Jeg var ikke så syk at det var uansvarlig å fortsette i arbeidet mitt, det er jo som kjent store variasjoner i alvorlighetsgrad og behov for tilrettelegging for personer med psykiske problemer, og jeg hadde heldigvis ikke behov for noe sånt. Mine problemer var personlige, og da jeg arbeidet i et stort firma innen økonomi var tonen mellom kollegaer/ledelse relativt upersonlig, så dette var ikke noe jeg ønsket eller trengte å involvere jobben i.

Om du har behov for tilrettelegging av noe slag må du selvfølgelig ta dette opp, og ellers om du synes dette vil være mest komfortabelt for deg så må du gjøre det du føler for. Du bør ihvertfall ta denne samtalen på tomannshånd med sjefen - Lykke til!

[kristian82]

Hei!

Begynner i ny jobb på tirsdag, gleder meg veldig!

problemet er vel at jeg ikke har peil på hvordan jeg skal si det. vil gjerne forklare litt slik at de tar det alvorlig.

Håper dere har noen tips å komme med=)

Først grattis med ny jobb.

Bipolar 2 ja...Har du ofte depresive perioder/hypomane episoder da?

Hvordan tror du dine psykiske problemer lar seg kombinere med jobben din? 100 % stilling? Spurte ikke arbeidsgiver om sånne ting "fravær osv" på intervjuet?

Føler du deg mest komfortabel med å si det til sjefen din? Du sier at du ønsker å forklare, noe jeg skjønner. Men hadde ikke det vært best å gjort på et intervju eventuelt? Om du mener det er så relevant for arbeidsplassen? Jeg tror jeg heller hadde tatt det opp, om det ble aktuelt. Altså blir det til at du blir mye borte, så hadde jeg tatt en samtale med sjefen, og fortalt det da, jeg hadde i alle fall følt at det hadde blitt veldig rart å helt ut av det blå, på 1 DAG, sagt "jo forresten du, jeg har ditt og datt av alvorlige sjukdommer". Mener det ikke slemt altså! Bare tror at det kommer veldig bardust på, å siden du ikke nevnte det på intervju, kan du likeså godt la være å nevne det før det eventuelt blir et problem på jobben din. Men må du ha tilretteligging osv. er det vel fordel å nevne det fort som mulig, men da også, syns jeg det er rart du ikke sa det fra starten av.

Uansett masse lykke til, og det ordner seg nok! Psykiske problemer er også usedvanlig utbredt. I disse tider er det jo alt fra høytstående politikere og "borgermestere" eller hva det heter til statsadvokater som har hatt perioder med tunge depresjoner, innleggelse osv. Så de fleste har vett nok til å ikke se skrått på de som har/hatt slike problemer, å vet at det er noe som kan ramme alle.

[Glitnir]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil si dette. Er det noe som kommer til å gå betydelig ut over din jobbinnsats? Det er i så fall eneste grunn til å si det etter min mening. Og uansett kan det nok spares til etter dag nummer 1...

Endret 5. april 2010 av Glitnir

[maritha]

Er bipolar type 2 selv, og det finnes ingen grunn for hvorfor du skulle opplyst en ny arbeidsgiver om dette (før det blir nødvendig ved sykemelding, altså).

[Gjest navnelapp]

Eg hadde ein på jobbintervju som fortalte på intervjuet at han hadde ADHD. Då har du komt på rett plass, sa eg, for her hjelper det å ha ADHD... Han vart fornøgd, og eg hadde ingen problem med nokre sjukedagar ila året i bytte mot full fres resten av året.

Eg jobbar relativt tett med ein med Bipolar av ein eller annan variant. Det går veldig greit, mykje fordi vi rundt han veit det. (Og at han tek pillane sine.) Så ei viss grad av åpenheit bør ein praktisere, syns eg. Sist han var inne i ei hyperperiode lagde han ei fantastisk samanstilling av rettspraksis på eit område vi jobbar med som er til uvurderleg nytte for oss alle. (Jussjobb.)