Hvordan takle avvisning?

[kristian82]

En del av det å være singel er å bli avvist. Desverre så takler ikke jeg dette så bra, blir fryktelig lei meg og føler meg stygg/verdiløs og fæl. Selv om jeg får mye oppmerksomhet av menn og er på mange dater så hjelper det ikke på selvtilliten. Er det noen andre som har det sånn? Og hvordan kommer dere over dette? Jeg har møtt en gutt jeg liker kjempegodt men er livredd for å bli avvist. Og ja, jeg vet at jeg ikke skal la dette gå innpå meg men det er ikke så lett. Takk for svar!

Tja..Man må vel bare prøve å forlike seg med at ikke alle passer sammen. På samme måte som du kanskje avviser en gutt - selv om han er kjekk, hyggelig osv. - pga manglende kjemi, kan en gutt avise deg på det samme grunnlaget. Det trenger således ikke være noe feil med deg av en grunn, rett og slett at man ikke matcher. Å det å forvente at alle av det motsatte kjønn skal matche med en, blir litt for mye forlangt, så ja, det er egentlig likt for alle og sånn livet er. Neste gang er det du som avviser.

Om det er mer sånn gang på gang avvisning, så syns jeg det egentlig er umulig å ikke ta det i den retningen du sier. Da blir man jo bare Når alt kommer til alt tror jeg de fleste er avhengig av bekfretelse fra andre, skal man oppretholde sitt eget selvbilde av å f.eks. "være en ok utseende person med god personlighet". Får man bare avvisninger og kalde skuldre, er jo det logiske og rasjonelle absolutt å endre hvordan man ser på seg selv, å da mer i negativ retning.

Det hjelper lite om den eneste som syns du er kjekk er Mor eller Bestemoren din lissom.

[Steinar40]

Trenger mer tips til å takle avvisning jeg! Selvtilliten er lav og tårene kommer stadig vekk. Jobber MASSE og trener hardt (til og med gått ned i vekt yey!) men likevel føler jeg meg dritt. Hvorfor er norske gutter (jeg vet det sikkert gjelder i alle land men nå er det andre gang på kort tid at jeg har blitt avvist av en nordmann)så feige? Kan de ikke bare si de ikke er interessert...

Nå må jeg faktisk avvise en selv også, en kompis som visstnok er litt kjær i meg. Men jeg prøver hvertfall å si det på en ordentlig måte, at jeg ikke er interessert.

Du tar det altfor alvorlig og personlig.

Et menneske du ikke engang kjenner har ingen verdi for deg.

Sånn kan du tenke på det.

[Gjest AnonymBruker]

Problemet er at folk bare tenker skadereparasjon og ikke forebygging. Som på alle andre felter i livet må man være forutseende og forsøke å unngå å havne i en ufordelaktig situasjon.

Den beste strategien er derfor å alltid avvise før man selv blir avvist. Idet man merker den minste nøling fra motparten, avviser man personen raskt og bestemt.

Så enkelt, så genialt. Hadde alle gjort som jeg, ville alle vært lykkelige.

[Ethereal]

Tror det beste er å jobbe med din egen selvfølelse og innse at du ikke trenger bekreftelse fra andre på at du er en fantastisk person!

[Gjest Carleigh-Ann]

Takk for det dere Går litt bedre i dag, nå har jeg sluttet å bry meg. Er bare så sårt når jeg ENDELIG har møtt en jeg liker så godt og kommer overens med, så vil han ikke ha meg. Men jeg kan jo uansett ikke gjøre noe med at han ikke er interessert, er bare så skuffet over metoden. Å bare la vær å ta kontakt og ikke svare på meldinger er såååå barnslig. Hadde han greia sagt "sorry, men jeg er ikke intr i noe mer" så hadde jeg ikke tatt det så tungt heller!