Hvordan takle avvisning?

[Gjest Carleigh-Ann]

En del av det å være singel er å bli avvist. Desverre så takler ikke jeg dette så bra, blir fryktelig lei meg og føler meg stygg/verdiløs og fæl. Selv om jeg får mye oppmerksomhet av menn og er på mange dater så hjelper det ikke på selvtilliten. Er det noen andre som har det sånn? Og hvordan kommer dere over dette? Jeg har møtt en gutt jeg liker kjempegodt men er livredd for å bli avvist. Og ja, jeg vet at jeg ikke skal la dette gå innpå meg men det er ikke så lett. Takk for svar!

[Gjest Stavangermamma78]

Nei det er ikke så lett... Du må nesten bare finne det du liker aller aller best med deg selv, om det skulle bli avvisning en gang til, så kjøper du ben & jerrys, går hjem og spiser den mens du tenker på hvor godt du liker de spesielt fantastiske sidene ved deg selv Og å kjøpe pene ting til seg selv har også fungert for meg hehe...

[Gjest Carleigh-Ann]

Nei det er ikke så lett... Du må nesten bare finne det du liker aller aller best med deg selv, om det skulle bli avvisning en gang til, så kjøper du ben & jerrys, går hjem og spiser den mens du tenker på hvor godt du liker de spesielt fantastiske sidene ved deg selv Og å kjøpe pene ting til seg selv har også fungert for meg hehe...

Takk for tipset Jeg trøstespiser dsv veldig mye når jeg blir avvist, så prøver å finne andre metoder. Prøver å sette meg inn i mannfolka sin situasjon, tenk hvor mange ganger de blir avvist i løpet av livet. Og de gir ikke opp heller! Er litt inspirerende

[Gjest Stavangermamma78]

Hehe det er sant Hmm andre ting som hjelper er å gjøre noe du føler deg glad når du gjør. Enten det er å drikke vin med venninner, shoppe, en morsom treningsøkt eller noe annet som får deg til å føle deg bra Og så når du føler deg glad, så fortsetter du disse positive tankene med hvor bra du har det og hvor fantastisk du er

[Steinar40]

En del av det å være singel er å bli avvist. Desverre så takler ikke jeg dette så bra, blir fryktelig lei meg og føler meg stygg/verdiløs og fæl. Selv om jeg får mye oppmerksomhet av menn og er på mange dater så hjelper det ikke på selvtilliten. Er det noen andre som har det sånn? Og hvordan kommer dere over dette? Jeg har møtt en gutt jeg liker kjempegodt men er livredd for å bli avvist. Og ja, jeg vet at jeg ikke skal la dette gå innpå meg men det er ikke så lett. Takk for svar!

Prøv å ikke ta det så alvorlig i starten. Da blir ikke fallhøyden så stor.

Og den som er så teit og avviser meg, den taper bare på det selv!

Sånn tenker jeg, og det er helt sant også

Endret 5. april 2010 av Steinar40

[Grace:-)]

Ha et avslappet forhold til det, og ta det mer som det kommer.

[MissStiles]

Etter hvert så lærer man vel å takle avvisning bedre og bedre. Kommer vel også ann på hvor lenge man har datet eller vært sammen. Å tenke positivt om seg selv er alltid en god idè, selvom det ikke alltid er like lett samme dagen. Å møte venner og snakke om det hjelper alltid hos meg. Jentesnakk og is! Eller shopping!

[stjernekyss]

Nå fikk jeg utrolig lyst på is! Men jeg er enig med deg Carleigh-Ann! Synes gutta fortjener mer kred for all den avvisningen de får, den smaker søren meg ikke godt!

[Sunniva81]

Det hører vel med å bli avvist når man er singel og dater.Men arti,det er det vel aldri.Verken kvinner eller menn Så man må nok bare lære å takle det,for muligheten er der hele tiden.

[Strenge Frk.Gerd]

Ikke gjennspeile sin egen verdi igjennom andre fungerer bra!

[Gjest Elijah]

Den strenge damen ovenfor sa egentlig det jeg ville si

Verdsett din egen mening og vurdering av deg selv høyere enn andre sin, så slipper du slike problemer. Trøstespising er ingen god idè.

Om noen avviser deg, så er du fortsatt deg! Ingenting har forandret seg.

Og hva er avvisning egentlig? Du kan jo ikke behage alle?

Selv har jeg måtte akseptere at ikke alle damer liker meg, selv om jeg liker å tro det En god del gjør det og en liten minoritet gjør det ikke

[Neshorn]

Jeg har heldigvis ikke blitt så mye avvist, må være ganske sikker på at fyren liker meg før jeg viser interesse og intiativ. Slik beskytter jeg meg selv:) Burde tatt flere sjanser, men er redd for å bli avvist.

Heldigvis har jeg en solid selvtillitt når det gjelder utseende. Jeg vet jeg ser bra ut (uten at jeg er blærete og selvgod), så ved en evnt. avvisning analyserer jeg heller i hjel hva jeg har gjort gale. Har jeg vært for pågående? For lite pågående? Virket bimbo? Virket sær? osv osv. Det er slitsomt! Blir litt bitter, men samtidig tenker jeg fort at det er hans tap.

Jeg er en fantastisk jente for tenk!

Tenk gode tanker om deg selv, og prøv å ikke overanalyser, men gå videre:) Legg bort alle Jantelov-tanker og tenk over de negative sidene hans. Ikke la det ødelegge noe ved deg:)

Det kan vært utallige grunner til at en person ikke vil ha deg, husk at det er få man klaffer 100% med. De fleste har få seriøse kjærester ila livet, hva er sjansen for at du er en av de..

[Gjest Carleigh-Ann]

Mange gode tips og tanker fra dere, setter stor pris på det Prøver å ikke overanalysere ja, jeg har jo også avvist flere menn selv om de har vært både kjekke og hyggelige. Men for min del gjør det ekstra vondt å bli avvist når man har datet litt, kanskje klina litt etc. Hvordan reagerer dere gutter på avvisning? Det virker som så mange lever etter den "flere fisk i havet"-ideologien. Jeg klarer dsv ikke det, når jeg først liker noen kan det gå laaang tid før jeg kommer over de..

[Steinar40]

Mange gode tips og tanker fra dere, setter stor pris på det Prøver å ikke overanalysere ja, jeg har jo også avvist flere menn selv om de har vært både kjekke og hyggelige. Men for min del gjør det ekstra vondt å bli avvist når man har datet litt, kanskje klina litt etc. Hvordan reagerer dere gutter på avvisning? Det virker som så mange lever etter den "flere fisk i havet"-ideologien. Jeg klarer dsv ikke det, når jeg først liker noen kan det gå laaang tid før jeg kommer over de..

I praksis finnes det ingen annen måte å se det på, altså at det finnes flere fisker i havet. Ellers kan man bare legge seg ned å dø.

[Strenge Frk.Gerd]

Det virker som så mange lever etter den "flere fisk i havet"-ideologien. Jeg klarer dsv ikke det, når jeg først liker noen kan det gå laaang tid før jeg kommer over de..

Jeg bruker også lengre tid på å komme over noen, spesiellt ettersom det er uhyre skjeldent jeg blir virkelig interressert i noen.

Men.. jeg ser det litt på denne måten..

En avisning kan være litt ydmykende og vondt (TIl å begynne Ihvertfall)

Men, i bunn og grunn.. er det egentlig så farlig?

Selv om jeg har blitt avvist på de teiteste måter av og til, så takler jeg det som regel helt flott.

Det er i det minste et tegn på at jeg fortsatt gir noen en sjangse, har evne til å gi og ta imot, evne til å involvere meg, evne til å håpe, evne til å fortsatt beholde noe av naiviteten og godtroenheten. Vil de ikke ha meg, nei vel.. synd for meg, eller synd for de.. hvem vet.

Så jeg lar ikke egentlig forhistorien forhindre meg noe nevneverdig med tanke på noen frykt for å bli avvist. Den tid den sorg.

[Gjest brutal_mann]

Å takle avvisninger er lett. Det er bare å stikke å trene. Henge med venner, eller grave seg dypt ned i (fag)litteratur. Trøstespising gjør bare ting verre.

Forøvrig er det forskjell på å takle en avvisning å komme over noen. Har jeg først knyttet med til noen så er den knyttingen der på livstid. slik sett må jeg alltid føle mer og mer for hver gang jeg går inn i et forhold. Ergo, jeg kan umulig nå lenger... Ok, sannheten er at en må føle nok til å vite at en aldri vil vurdere å røre de andre som en har knyttet seg til.

[stjernekyss]

Strenge Frk. Gerd: Jeg ler meg i hjel av signaturen din

[Gjest Guffen]

Problemet er at folk bare tenker skadereparasjon og ikke forebygging. Som på alle andre felter i livet må man være forutseende og forsøke å unngå å havne i en ufordelaktig situasjon.

Den beste strategien er derfor å alltid avvise før man selv blir avvist. Idet man merker den minste nøling fra motparten, avviser man personen raskt og bestemt.

Så enkelt, så genialt. Hadde alle gjort som jeg, ville alle vært lykkelige.

[Steinar40]

Problemet er at folk bare tenker skadereparasjon og ikke forebygging. Som på alle andre felter i livet må man være forutseende og forsøke å unngå å havne i en ufordelaktig situasjon.

Den beste strategien er derfor å alltid avvise før man selv blir avvist. Idet man merker den minste nøling fra motparten, avviser man personen raskt og bestemt.

Så enkelt, så genialt. Hadde alle gjort som jeg, ville alle vært lykkelige.

Eller så hadde alle gått rundt å vært avviste og ulykkelige

[Gjest Carleigh-Ann]

Trenger mer tips til å takle avvisning jeg! Selvtilliten er lav og tårene kommer stadig vekk. Jobber MASSE og trener hardt (til og med gått ned i vekt yey!) men likevel føler jeg meg dritt. Hvorfor er norske gutter (jeg vet det sikkert gjelder i alle land men nå er det andre gang på kort tid at jeg har blitt avvist av en nordmann)så feige? Kan de ikke bare si de ikke er interessert...

Nå må jeg faktisk avvise en selv også, en kompis som visstnok er litt kjær i meg. Men jeg prøver hvertfall å si det på en ordentlig måte, at jeg ikke er interessert.