Gå til innhold

Bippen`s grotte


bippbipp

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Madam Felle

Hiver innpå litt flere jeg, for dette var godt gitt. :sjarmor:

men nå skal Madammen overlate dataen til sin sønn, så vi snakkes bippen, kos deg. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange takk for vidunderlige vafler og hilsen og hjelp med linken :hoppe:

Så koselig du har det her i grotten din forresten! tror jeg må pynte litt hos meg også...

Ha en deilig og avslappende natt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

NORSKE JULETRADISJONER OG GAMMEL OVERTRO!

Julen var den gang som nå, en hviletid, en avkobling fra stress og mas, en tid for samvær, felleskap, fest og ikke minst mat. Foruten feiringen av Jesu fødsel, føler vel også vår generasjon glede over at solen snur og at lysere tider er i vente. Vi gleder oss til jul og alt det den rommer, på samme måte som generasjoner før oss har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Madam Felle

ADVENT

I desember har vi adventstiden. Det latinske adventus betyr ankomst, og er betegnelsen på ventetiden for Jesu komme i julen. Den begynner fire søndager før jul og varer fram til julaften. I de katolske land er advent en botstid med faste, som i tidligere tider begynte med Mortensmesse. Før var det skikk at man ikke skulle danse og more seg i adventstiden.

Adventssøndagene gir en forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslysene, alt etter hvilken søndag det er. Mange steder holder man ennå gamle tradisjoner i hevd, f.eks. med høytlesning av julefortellinger o.l.

Bruken av adventskrans oppsto i Tyskland i 1830-årene, etter en idé av indremisjonens grunnlegger Johann Heinrich Wichern, hvor de gamle julesymbolene – eviggrønne vekster og lys – er forenet i en ring. Opprinnelig brukte man røde bånd, som er livets farge på kransene, men i dag finner vi også andre fargekombinasjoner, f. eks lilla bånd som er den liturgiske fargen for adventstiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

Sant :sjarmor:

JULEBLOMSTER

Skikken med spesielle juleblomster oppsto på slutten av 1800-tallet, samtidig som juletreet ble vanlig i norske hjem. Særlig i etterkrigstiden er juleblomster blitt utbredt. I Norge selges det til sammen rundt åtte millioner julestjerner, julegleder, asalea, svibler og amaryllis til jul. Nordmenn er blant verdens mest blomsterglade folk rundt juletider.

JULEGLEDEN (Begonia Cheimantha) er den eldste juleblomsten. Begoniaen stammer opprinnelig fra Vestindia, der den ble oppdaget av botanikeren Charles Plumier på 1700-tallet. Han ga planten navn etter en annen franskmann, Michel Begon, som da var guvernør på Santo Domingo. Julegleden ble til i 1891, da en gartner i byen Nancy i Frankrike krysset to viltvoksende arter og fikk frem den lille lyserøde julegleden som han kalte Begonia (iloria de Lorraine).

Julegleden var lenge den vanligste juleblomsten i Norge.

Julegleden er en plante de fleste kjenner til. Utvikling av nye sorter har gjort planten mer hardfør og egner seg fint i norske hjem.

Slik blir julegleden stående lenge:

Jorden holdes jevnt fuktig.

Regelmessig vanning med romtemperert vann er best. Pass på at det ikke blir stående vann på skålen.

Begonia generelt skal du gjødsle en gang i uken fra mars til oktober, ellers en gang annenhver uke.

Julebegonia trives ved 18-20 grader. Ønsker du lang blomstringstid, bør den stå ved 16 grader.

Ved for høy temperatur blir blomstringstiden kort.

Må den ha mye lys, men ikke direkte sollys. Ved for mørk plassering faller blomstene lett av.

Julebegonia trives best ved jevn temperatur så unngå trekk.

JULESTJERNEN (Euphorbia pulcherrima) kom til Norge på slutten av 1950-tallet, og er blitt vår mest populære juleplante. Den stammer opprinnelig fra Mexico, der den ble dyrket allerede av aztekerne.

Mange bruker også navnet Poinsettia, etter Joel Robert Poinsett, som tok med seg planten til USA fra Mexico i 1928.

Slik får du en fin julestjerner:

Julestjernen liker seg best ved 18-22 grader.

Pass på at du ikke vanner for mye. Hold jorden jevnt fuktig.

Desto mørkere julestjernen står desto mindre vann skal den ha.

Du trenger ikke å gjødsle planten i vinterperioden.

Husk å få pakket inn julestjernene når du kjøper dem. De tåler ikke frost.

LEGENDEN OM JULESTJERNEN

En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het Pepita, og ville gjerne gi Jesusbarnet en gave. Men Pepita var fattig og kunne ikke gi annet enn noen ville og unnselige blomster som vokste langs veikanten. Men gaven var gitt av kjærlighet. Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo bladene ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter. Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den Hellige Nattens Blomst.

De mente den hadde helbredende virkning, saften fra blomsten skulle være febernedsettende. Etter at fransiskanermunkene kom til Mexico ble den holdt som renhetens symbol, og ble alt på 1700-tallet brukt i religiøse juleopptog.

Den amerikanske diplomaten J. R. Poinsett tok planter fra Mexico til USA i 1825 og i engelsktalende land kalles planten for poinsetta. I 1886 begynte man å dyrke julestjerner i Europa, og på 1890-tallet startet dyrking i Skandinavia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

Lysestøping ved nymåne

Mørketiden vekker lengsler om lys. Lyset blir et symbol på bedre tider. Menneskene lager egne lys, mens de venter på at sola skal ”snu”.

Å støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. Den beste tiden å støpe på var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. Det var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden. Den fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. Lysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. De skulle vare lenge, og de skulle brenne klart.

Lys hele julenatten

De to største lysene skulle stå på spisebordet hele julekvelden og hele julenatten. Lysene skulle brenne uavbrutt til minne om Jesusbarnet.

I kirkene brukte en bivoks til lysene. Bivoksen ble vurdert som renere, og mer hellig enn talgen. Det var også viktig å ha et lys stående i vinduskarmen, slik at en søkende gjest kunne finne veien i mørket. Midt på 1800-tallet ble det vanlig å bruke stearinlys i stedet for talglys. Det har vært vanlig å støpe lys her i landet i vel tusen år.

Julelys har lange tradisjoner over hele landet. De var av et spesielt slag, og skulle brenne hele julekvelden til 1. juledag. Ingen måtte røre ved lyset eller ta ild av det. Slukket lyset av seg selv i løpet av natten, var det et varsel om at noen i huset kom til å dø, eller at det ville skje en ulykke på gården det kommende året. Ofte brente mannen og kona hvert sitt lys julaften for å se hvem som kom til å leve lengst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

LUCIA

13 desember: Lussimesse

Lussimesse/-natt (lat.: Lucie virginis), minnedag for den hellige Lucia fra Syrakus (død 310) som under keiser Diokletian ble forsøkt tvunget til å frasi seg sin tro ved å stå i en ring av ild.

I Norden hadde St. Lucia neppe noen stor innflytelse i den katolske tiden. Først etter reformasjonen dukket hun opp hos oss og i vårt naboland, men nå under den mer folkelige betegnelsen ”Lussi”. Hun ble da pussig nok oppfattet som en del av mørkemaktene, muligens ble hun forbundet med djevelen Lucifers navn. Mange steder var Lussinatt etter folketradisjonen årets lengste, ofte sa man Lussi langnatt. Det kan ha sin forklaring i den forskyvning i solåret som den julianske kalenderen forårsaket. Nå begynner juletiden for alvor, og alt grovarbeidet skulle være unnagjort, for Lussi kom selv og passet på. Mye overtro var knyttet til Lussinatta; da var trollene (”lussireia”) på ferde. Man måtte beskytte seg ved å male kors på dørene, og helst ikke være ute etter at det ble mørkt. Hver av de påfølgende 12 dagene ga varsel om været gjennomhele det kommende året; senere ble dette forandret til de 12 første dagene.

Tradisjonen med Lussimesse som en lysfest kan delvis ha sine røtter i helgennavnet Lucia som betyr ”den lysende”. Vestpå kalte de dagen Mongsmesse til minne om Orknøyjarlen Magnus Erlendsson som ble kanonisert 13 desember 1135.

På Lucias dag kunne unge kvinner se fremtiden. De skulle stille seg foran et speil og si: Lucia den blide skal fly meg at vide, hvis navn jeg skal bære, hvis dug jeg skal brede, hvis seng jeg skal rede, hvis barn jeg skal have.

I folketradisjonen var Lussi en trollkvinne som det var greitt å skremme barn med, og ingen burde være under bar himmel denne dagen. Kanskje skyldtes det at Lucia ble forbundet med navnet på Djevelen, altså Lucifer. Denne natten var Lussiferden ute, et forvarsel om Åsgårdsreien selve julehelgen. Som et vern mot farene var det også her i landet en skikk at en av husets jomfruer gikk lusseferd, kledd i hvitt og med lys i hånden. Hun skulle gå rundt huset og på hvert hjørne synge: ”Lussinotti lange, intet være bange. Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinotti lange.” Det var noen av disse tradisjonene som blant annet Stockholmsaviser bygget på i 1920-årene, da man lanserte de første moderne Luciaopptog.

Legenden forteller at Lucia var en ung romersk pike av fin familie, som led martyrdøden ved Syracus i 303. Hun hadde en hedensk forlover som anga henne, fordi hun skjenket sin formue til fattige og det ble fortalt at hun døde i troen med en brennende lampe i hånden.

LUSSEKATTER

150 g meierismør

5 dl melk

50 g gjær

1 egg

1 g safran

1 sukkerbit

135 g sukker

1 ts kardemomme

1/2 ts salt

Ca. 1 kg hvetemel

Pensling:

- Sammenvispet egg

Pynt:

- Rosiner eller korinter

I stekeovnen: 225 grader C - 10-15 minutter

Smelt smøret og hell i melken. Smuldre jæren i bakebollen og rør den ut med litt av den lunkne væsken. Bland i egget og safranen som er knust i morteren sammen med sukkerbiten. Det er viktig å tilsette safranen i væsken slik at fargen blir jevn når deigen er ferdig.Rør inn mel,salt og kardemomme og elt til deigen er passe fast. Ta av mel til utbaking. Dekk bakebollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt

sted. Form deigen til lussekatter etc.og legg baksten på stekeplate kledd med bakepapir. Eterhev under plast ca. 15 minutter. Pensle med egg og pynt med osiner. Stek baksten lyst gyllen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Madam Felle

Yep, den dagen du får barnebarn bippen. :sjarmor:

JULEKORT

Julekorttradisjonen ble skapt av den britiske forretningsmannen Henry Cole i 1843. Cole hadde ikke tid til å skrive brev til alle sine venner og slektninger, og ba kunstneren John Calcott Horsley om å lage et kort for seg. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag (og verdige trengende som fikk almisser til jul). Teksten var «A Merry Christmas and a Happy New Year to you». Rundt tusen kort ble trykket, og de ikke Cole trengte selv, solgte trykkeren videre for en ganske stiv pris: en shilling stykket.

NORSKE KORT

Det første norske julekortet ble trykket hos Beyer i Bergen i 1870, men det var først på 1880-tallet at noen omfattende norsk julekortproduksjon kom i gang. Mange kort var importert, særlig fra Danmark og Tyskland.

Også i Norge ble skikken formet av Postverket. Først i 1883 ble det tillatt å sende private kort (det hadde vært atskillig skepsis mot at folk kunne lese åpent hva man hadde skrevet).

Fra begynnelsen var motivene på kortene preget av de utenlandske forbildene, med «der Weihnachtsmann» og glade barn som går rundt juletreet. Motivene på de første norske julekortene var nasjonalromantiske scener, særlig var reproduksjoner av Adolph Tidemands maleri Norsk Juleskikk fra 1843 populært.

Den første norske julekortnissen ble tegnet av Wilhelm Larsen i 1883. Den fremste norske nissetegner ble likevel Nils Bergslien, som spesialiserte seg på humoristiske bilder med fyldige smånisser med stor lue og langt hvitt hår, plassert i norsk bondelandskap.

Forlagene engasjerte kjente kunstnere som Hans Gude, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold til å lage seriøse julestemninger, men disse gikk dårlig i forhold til nissekortene. Andre populære kort var de med geografiske motiver som fortalte slektninger andre steder i landet hvordan det så ut der man bodde.

Det var også motesvingninger. Ved århundreskiftet var også «heltekort» populære, med bilder av Fridtjof Nansen på ski eller Henrik Ibsen foran Stortinget. Rundt unionsoppløsningen var det populært med patriotiske kort.

På samme tid spredte julekortskikken seg fra byene til landsbygdene, og omtrent samtidig ble kort med klarere religiøse motiver også populære. Nissekortene har likevel beholdt stillingen. Under okkupasjonen ble kort med nisser i store, røde toppluer brukt som anti-tysk propaganda, inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla forbud mot å tegne røde toppluer.

DAGENS JULEKORT

I dag foretrekker nordmenn fjøsnisser og vinterlandskap på sine julekort, vi holder hardt på vår nasjonale smak. Ifølge verdens største kortprodusent, amerikanske Hallmark, går utviklingen internasjonalt mot det «globale julekort». De 700 designere i selskapets eksportavdeling konsentrerer seg om romantiske tegninger med kristtorn, sleder og rødstruper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Godt nytt år til deg, Bippen!!!

Og tusen takk for hilsen i dagboka mi, koselig å se at du stikker innom!

Håper at 2004 byr på mye lykke og hell, og alt du ønsker deg.

Masse klemmer fra

RUBY

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...