Irriterende babyfeber blandt venner

[Gjest AnonymBruker]

Er helt enig med deg, TS.

Å få barn er ikke noe som vi evolusjonært er avhengig av, og det er en egoistisk handling idag. Det ligger mer empati, godhet og hjelp i å adoptere, hjelpe barn som har det forferdelig, jobeb som hjelpearbeider og gi til veldedige oranisasjoner.

Broren min, som betyr masse for meg, har tre unger, og jeg er veldig glad på hans vegne. Han gir alt for de, og er en flott far. Men de ungene betyr svært lite for meg, og det interesserer meg uhyre lite å høre om deres aktiviteter. Er derfor jeg ikke går på gjenforeningsfester; folka er jeg interessert i, men ikke hvem som har fått x unger, hva de heter, hvem som er mest intelligent og hvor yngstemann skal på tur neste helg, hva ungen sa da han hadde tissa på seg, hvor mye en barnevogn koster osv osv.

Hadde folk brydd seg like mye om å ta vare på jordkloden som de hadde vært med alt som har med barn å gjøre, så hadde det kanskje vært et kurant verden å gi videre til de neste generasjoner.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes dette er vanskelig. I min vennegjeng har det også vært babyboom (vi er riktignok endel eldre enn deg, er i slutten av 20-årene og noen har nettopp bikket 30) og nå er alle med unntak av meg og en til enten gravid eller har fått barn i løpet av det siste året. Jeg merker at min interesse for å være med mine venninner er dalende. Jeg synes selvsagt at det er kjempefint for dem at de har fått barn, men begynner å bli mektig lei av alt barnepratet og spørsmål om ikke jeg også skal "være med i gjengen" snart.

Jeg er interessert i mine venner og deres barn, men det er grense for hvor langt denne interessen strekker seg. Det er en hel verden som jeg ikke kjenner i det hele tatt, og når man sitter å diskuterer Libero VS Pampers osv så har jeg rett og slett ingenting å bidra med, og når man snakker om barneoppdragelse får jeg passet så til de grader påskrevet hvis jeg drister meg til å uttale meg - jeg har jo ikke barn så jeg har ingen rett til å uttale meg.

Grr.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har flere søstre. Da hun første kom gikk jo praten naturlig(?) nok i barn og baby. Da søster nummer to skulle ha barn skulle hun "absolutt IKKE bli så fokusert på raping og bæsjing og babystyr som søster nr 1". Det ble hun ikke heller. Hun ble om mulig værre! Hun snakka ikke om annet enn "nå bruker h*n den str og den str, og vi har så mange bodyer ditt og datt". Jeg holdt på å spy bare jeg hørte ordet body. Håper bare jeg klarer å snakke om noe annet når jeg en gang kanskje får barn:P

[FrizzleSizzle]

Er det noen andre som føler seg presset til å høre på slike ting?

For å svare på akkurat det spørsmålet, nei. Har aldri vært plaget med overivrige mødre blant venninner. Virker som om folk har behov for å snakke om andre ting når de kommer seg ut. Det ble litt mer da ungene begynte på skolen, faktisk, for de av oss som har så store barn, det er flere interessante emner å ta av i den kategorien Men jeg legger ikke ut om dagens skolesystem til venninner som ikke har barn eller som har småttiser.

Eneste plagsomme jeg kan komme på er ei dame på jobben som snakker overdrevent mye om sine to sønner i 20-åra og *enda* mer om bikkja si...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns det verste er de typene som blir så innmari nedlatende ovenfor oss som ikke er på dét stadiet i livet i det hele tatt.

De syns liksom såååå synd på oss som ikke har lykkes med kjærligheten og barn og volvo og vovv-ovv livet.

Men herregud da, det er faktisk ikke sikkert at alle har lyst på det akurat nå, og det er ikke sikkert det passer akkurat nå, og det er ikke sikkert at vi har funnet den rette mannen osv

Men det er ikke synd på oss, vi har andre prioriteringer, interesser og innhold i livet vårt.

[Fluffe]

Jeg syns det verste er de typene som blir så innmari nedlatende ovenfor oss som ikke er på dét stadiet i livet i det hele tatt.

De syns liksom såååå synd på oss som ikke har lykkes med kjærligheten og barn og volvo og vovv-ovv livet.

Men herregud da, det er faktisk ikke sikkert at alle har lyst på det akurat nå, og det er ikke sikkert det passer akkurat nå, og det er ikke sikkert at vi har funnet den rette mannen osv

Men det er ikke synd på oss, vi har andre prioriteringer, interesser og innhold i livet vårt.

AMEN!!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns det verste er de typene som blir så innmari nedlatende ovenfor oss som ikke er på dét stadiet i livet i det hele tatt.

De syns liksom såååå synd på oss som ikke har lykkes med kjærligheten og barn og volvo og vovv-ovv livet.

Men herregud da, det er faktisk ikke sikkert at alle har lyst på det akurat nå, og det er ikke sikkert det passer akkurat nå, og det er ikke sikkert at vi har funnet den rette mannen osv

Men det er ikke synd på oss, vi har andre prioriteringer, interesser og innhold i livet vårt.

Signerer! Jeg har en super jobb, villa, vov-vov og Volvo XC-90, men har ingen planer om hverken samboer eller avkom og blir dermed ansett som litt mislykket av enkelte rundt meg. Hva med å respektere mitt valg og det faktum at jeg trives svært godt med det livet jeg lever?