Irriterende babyfeber blandt venner

[Hapzen]

Jeg ønsker egentlig bare skape en diskusjon om dette temaet.

Jeg er 21 år gammel, fyller straks 22 og har hele mitt liv vært bestemt på at utdanning, jobb og giftemål skal gjennomføres før jeg får barn. Derfor har jeg aldri heller vært så veldig babyfiksert.

Nå i 2009 har det vært helt ekstremt mange av mine veninner og venner som har anskaffet seg baby, helt fint for de, men greien er at jeg blir GAL av alt babypratet.

Det virker som de mister oversikt over alt annet i verden. Alt skal dreie seg om den lille. De mister evnen til å snakke om andre ting. Jeg blir helt sjokkert over hvor lite de har å prate om utenom babyen sin....

Jeg ble f.eks. akkurat informert om min egen søster sin 5 mnd gamle baby på msn og at han hadde hatt diare i 2 dager... altså... HVORFOR SKAL JEG VITE DET??? Jeg bryr meg ikke om når de bæsja, hva de gjorde i dag o.l.

Ikke misforstå meg, jeg liker barn, virkelig... men skjønner ikke hva som skjer oppi hodene til folk når de får barn, de klarer ikke se at omverden kanskje ikke er like facinert av dette lille mennesket.

Er det noen andre som føler seg presset til å høre på slike ting?

[Gjest hogwash]

Er det noen andre som føler seg presset til å høre på slike ting?

Når det gjelder venner med barn har disse sakte men sikkert sklidd ut av vennegjengene rett og slett fordi de ikke har tid/prioriterer annerledes. Familie er det jo litt verre å komme unna, men der tror jeg jeg slipper mye tomprat (for meg) rett og slett fordi jeg er mann. Det er dog umulig å overse at nybakte mødre har ett veldig kraftig fokus på barnet sitt, og vanligvis tror alle andre også tror frelseren har gjenoppstått.

[kaffekopp]

Det der har jeg tenkt på mang en gang også Jeg har barn selv, og fikk det tidlig i livet. Selv hadde jeg aldri fokuset utelukkende på barnet. Selvfølgelig var jeg både spent og glad, da jeg gikk gravid. Da ungen kom, gikk jo naturlig nok mesteparten av tiden med til barnet. Men nettopp derfor, hadde jeg av og til behov for å koble litt ut fra barn og barnestell i sosiale sammenhenger.

Hadde noen venninner som hadde spedbarn omtrent på samme tid som meg, og de snakket pinadø ikke om annet enn bæsjebleier, tenner, sikkel og nattesøvn. Jeg husker hvor lei jeg ble av det, til tross for at jeg selv var småbarnsmor på den tiden. Og så den evinnelige "konkurransen" blandt mødrene om å ha det mest fremmelige barnet da.

Jeg har også lurt på hvorfor så mange nybakte mødre blir så ensporet når de får barn.Det har jeg dessverre ikke funnet ut enda... De blir liksom Mødre med stor M!

Endret 3. april 2010 av kaffekopp

[Gjest Arhirwen]

Har tenkt mye på dette selv, i og med at jeg snart blir mamma. Og jeg kan faktisk forstå at det ikke er noe stas å høre om bæsjebleier, sykdom, gulping, soverytme og så videre for dem som ikke er i samme situasjon.

Har også vært forsiktig med det i graviditeten - har mange veninner som ikke er i nærheten av å få baby i nærmeste fremtid (pga prioriteringer), og jeg kan tenke meg at det ikke er så interessant å høre at man har vondt her og der, eller om hvor fantastisk alt skal bli fremover.

Men når det er sagt, så forsvinner man inn i en verden som (dessverre) dreier seg kun om babyen - enten man er gravid eller nettopp har født. Det er jo til og med mange fedre som får en sjalu-følelse fordi alt dreier seg om barnet.

Så jeg mener at litt må man nok finne seg i og høre på, men det finnes grenser - og det er lov å si i fra. Den ammetåka er ikke en myte!

Og vi som er gravide og nybakte foreldre må også huske på at det finnes andre ting enn kun babyen.

Derfor: baby-/mamma-/barselgrupper!

[FangeLiv]

Er helt enig i at det blir for dumt å ikke klare å snakke om annet enn baby, det må man kunne klare. Når det er sagt, i mammapermisjonen driver man ikke med så mye annet enn den ungen da, så har ikke særlig mye annet nytt å berette om... Og verden utenfor føles litt uinteressant pga den lille som krever hele deg. Men det er likevel lov å være bevisst på dette, og fokusere litt på andre ting. Ofte er det jo også folk som spør da, åssen det er med babyen, og da svarer man, og forteller kanskje litt mer enn de egentlig mente å få vite.

Eksemplet ditt med tanteungen din syns jeg var litt merkelig, søstra di regner vel med at du er glad i og opptatt av din nevø/niese og vil informere deg. Diare i to dager er fælt når man er fem måneder, og jeg som tante vil gjerne vite hvordan det er med dem. Men kanskje ikke du er sånn type tante, da bør du fortelle henne det. Jeg tar det hvertfall som en selvfølge at mine søstre ønsker å vite om min datters ve og vel.

[Gjest AnonymBruker]

Mange er ikke klar over at de snakker kun om ungen, virker det som. Har flere ganger hørt småbarnsmødre også beklage seg over hvor mye andre småbarnsmødre snakker om ungene sine. Tilsynelatende heeelt uvitende om at de er helt like selv

Et godt tips er vel å aldri snakke om barnets avføring. Det er ikke av interesse for noen som ikke har barn selv.

[Miss Puddel]

Mange er ikke klar over at de snakker kun om ungen, virker det som. Har flere ganger hørt småbarnsmødre også beklage seg over hvor mye andre småbarnsmødre snakker om ungene sine. Tilsynelatende heeelt uvitende om at de er helt like selv

Et godt tips er vel å aldri snakke om barnets avføring. Det er ikke av interesse for noen som ikke har barn selv.

Det her kan bare underskrives, og etter min mening er det lov å si til barneplaprende mødre at nå er det på tide at de får seg en frikveld i uka og tar opp gamle hobbyer eller i det misnte leser avisen så de får litt mer å snakke om...

og jeg har to barn ja... (må vel innrømme at jeg er vel litt verre til å bare snakke om bikkja og hestene mine jeg da, synes ikke det er noen prestasjon å få barn, en hvilkensom helst idiot kan sette unger tilverden, men ikke alle kan lære en hund å gjøre kunster eller omskolere en travhest...)

[Spatula]

Dette er nok et småbarnsmor-fenomen

Jeg har lovet meg selv og aldri bli en slik mor som bare snakker om barna sine og oppdaterer jevnlig på facebook som "I dag har NN bæsjet to ganger" "Endelig bæsjer NN igjen" osv.. og de som alltid i vær eneste status på facebook skal overbevise hele verden at deres barn er noen diamanter, de er prinsesser, de er små dronninger, de er simpelthen de aller beste i hele universet.. Vel kanskje for den personen som er mor, men ikke alle oss andre som hun har som venner på FB. Slike statuser blir trykket "skjul" ganske så kjapt..

Jeg sitter selv og ruger, og har bestemt meg for det at jeg skal prate om andre ting enn bare barnet mitt hos mine venner. Jeg vet at mine venner gir fullstendig F*** i hvor mange ganger jr driter om dagen, eller hvor lenge han sover. Og personlig syns jeg det blir litt for mye informasjon fra mange småbarnsmødre jeg selv har i omgangskretsen.

[Gjest AnonymBruker]

De fleste kommende og nybakte mødre jeg har vært borti har vært svært fokusert på babyen sin, enten den er født eller de er gravide. Det er selvsagt forståelig, siden det er en stor ting i livet til folk, men jeg skulle ønske de hadde litt forståelse for at ikke alle er like interessert i alle detaljer omkring svangerskapet eller den nyankomne babyen. Dessverre er det litt tabu å si fra at det ikke er så interessant med detaljer rundt avføring eller ammevaner. Det er også forståelig at det blir altoppslukende, når man har barselpermisjon er det jo barnet det dreier seg om for de aller fleste.

Jeg må innrømme at det overrasker meg at ikke flere føler behov for å ha litt kontakt med "den virkelige" verden selv om de har fått barn. Er det ikke greit å holde kontakt med arbeidskolleger, venner, fortsette med eventueller hobbyer eller bare å lese avisa for å få med seg hva som skjer utenfor bobla de lever i...? Noen småbarnsmødre jeg kjenner klarer faktisk det, men de aller fleste er bare fokusert på ungen og "that's it".

Personlig trekker jeg meg litt unna de som er mest "babyfokuserte" og ikke evner å se verden utenfor sin egen babyboble. Jeg er kanskje en dårlig venninne eller søster, men jeg orker bare ikke å forholde meg til folk der alle samtaler og alt som skjer dreier seg om bleier, amming og avføringen til den lille. Jeg mener ikke at alt skal være som før de fikk barn, men at småbarnsforeldre burde være litt flinkere til å se at ikke alle er like interessert i alt som har med svangerskap og småbarn å gjøre. Dersom de har så behov for å snakke om dette burde de oppsøke en barselgruppe eller snakke med andre småbarnsforeldre om det.

[Hapzen]

Jeg måtte bare reagere på et utsagt lengre oppe om at det var rart at jeg ikke ville høre om bæsjevanene til nevøen min. Greien er at hun ikke begynte samtalen med at hun var bekymret også kom med DET som et eksempel. Det ble liksom skutt ut av ingenting og jeg har ikke peiling på om det er noe bra eller dårlig egentlig. Jeg trodde babyer bare hadde diare siden de bare drikker melk, hehe... Og uansett, jeg har 3 tantebarn og er FAKTISK ikke SÅÅÅ interessert i avføringen dems, uansett om det er mine nieser, nevøer, kusiner, fetre, onkler, tanter, besteforeldre eller foreldre. Jeg vil HELLER ikke vite om avføringen til min kjære selv om han er den personen jeg bryr meg mest om i hele verden...

Vet jeg overreagerer litt, men seriøst, selv om det er slekten min så synes jeg ikke at jeg obligatorisk må bry meg om slikt!

[Fluffe]

Jeg måtte bare reagere på et utsagt lengre oppe om at det var rart at jeg ikke ville høre om bæsjevanene til nevøen min. Greien er at hun ikke begynte samtalen med at hun var bekymret også kom med DET som et eksempel. Det ble liksom skutt ut av ingenting og jeg har ikke peiling på om det er noe bra eller dårlig egentlig. Jeg trodde babyer bare hadde diare siden de bare drikker melk, hehe... Og uansett, jeg har 3 tantebarn og er FAKTISK ikke SÅÅÅ interessert i avføringen dems, uansett om det er mine nieser, nevøer, kusiner, fetre, onkler, tanter, besteforeldre eller foreldre. Jeg vil HELLER ikke vite om avføringen til min kjære selv om han er den personen jeg bryr meg mest om i hele verden...

Vet jeg overreagerer litt, men seriøst, selv om det er slekten min så synes jeg ikke at jeg obligatorisk må bry meg om slikt!

du overreagerer overhode ikke. jeg kjenner meg veldig igjen i hva du sier. opplevde det samme når tantebarna mine kom til verden

[tineline]

Til informasjon, så går det an å være mor og ha vett i skallen også - En venninne av meg har nylig fått barn, og vi hører ikke om datteren med mindre vi spør etter det; evt hvis det er en morsom historie å fortelle. (Ingen av oss andre har barn i venninnegjengen.) Hun er veldig flink til å komme seg ut og la mannen være hjemme med datteren, og har i det hele tatt ikke endret personlighet overhodet. Men det mistenkte vi egentlig i utgangspunktet, hun har alltid vært en flott jente uten merkbare oppheng. Jeg var nok litt redd for å 'miste' henne etter fødselen, men det har definitivt ikke skjedd.

Hun sier til og med at hun blir litt irritert av at ungen ikke vil sove i mer enn 40 minutter. Go ærlig mama!

[Harlekin]

Jeg skjønner deg godt, men jeg tror jeg hadde prøvd å være litt mer sammen med venner som ikke har barn. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol at livet forandres radikalt når man får barn, og man lever ofte litt i ens egen boble den første tiden. Jeg fikk ikke med meg nyheter hele den første måneden, det føltes litt som jeg bodde på månen.

Men senere synes jeg det var deilig å snakke om andre ting enn baby! Bæsjebleier hadde jeg i hvert fall ikke diskutert med andre enn andre småbarnsmødre (det er likevel utrolig hvor "interessant" bæsj kan være, det hadde jeg aldri trodd på forhånd)

[Gjest Glør]

Eksemplet ditt med tanteungen din syns jeg var litt merkelig, søstra di regner vel med at du er glad i og opptatt av din nevø/niese og vil informere deg. Diare i to dager er fælt når man er fem måneder, og jeg som tante vil gjerne vite hvordan det er med dem.

Det er forskjell på måten man sier det på også. Er det ett uttrykk for bekymring for barnet og foreldern trenger å lufte litt er ihvertfall jeg forståelsesfull og lyttende, men som regel er avføringsprat på ett nivå hvor de begeistret snakker om hvor rare farger bæsjen til ungen har, og legger ut bilder av bleia på facebook. Og da melder jeg meg ut...

Og så er det litt med hvem man snakker med. Jeg har jo ikke barn, men jeg har dyr, og kan selvsagt sitte i timesvis og snakke om alt det rare de finner på. Men jeg er jo klar over at mange ikke er så opptatt av det, så det sparer jeg til når jeg snakker med venner som også har dyr, så sitter vi og utveksler historier. Så jeg synes det hadde vært naturlig at folk med barn gjør det samme, greit å diskutere ungene på generell basis, men å gå ned på detaljnivå med bæsjefarger og barnematkvalitet kan man gjøre med de som selv har barn og er interessert i det.

[Gjest AnonymBruker]

Til informasjon, så går det an å være mor og ha vett i skallen også - En venninne av meg har nylig fått barn, og vi hører ikke om datteren med mindre vi spør etter det; evt hvis det er en morsom historie å fortelle. (Ingen av oss andre har barn i venninnegjengen.) Hun er veldig flink til å komme seg ut og la mannen være hjemme med datteren, og har i det hele tatt ikke endret personlighet overhodet. Men det mistenkte vi egentlig i utgangspunktet, hun har alltid vært en flott jente uten merkbare oppheng. Jeg var nok litt redd for å 'miste' henne etter fødselen, men det har definitivt ikke skjedd.

Hun sier til og med at hun blir litt irritert av at ungen ikke vil sove i mer enn 40 minutter. Go ærlig mama!

Hurra for sånne mammaer! men det virker som det er unntaket fremfor regelen. jeg blir ganske irritert på folk med barn som blir veldig selvtilfredse, de har i sine øyne lykkes og synes "synd" på meg som ikke har barn

[Gjest AnonymBruker]

Og uansett, jeg har 3 tantebarn og er FAKTISK ikke SÅÅÅ interessert i avføringen dems, uansett om det er mine nieser, nevøer, kusiner, fetre, onkler, tanter, besteforeldre eller foreldre. Jeg vil HELLER ikke vite om avføringen til min kjære selv om han er den personen jeg bryr meg mest om i hele verden...

Vet jeg overreagerer litt, men seriøst, selv om det er slekten min så synes jeg ikke at jeg obligatorisk må bry meg om slikt!

Er så enig med deg. Men noen mødre blir faktisk aldri ferdig med slikt. Har en venninne på facebook som har lagt ut nye oppdateringer etter hvert som ungene i tur og orden har fått omgangssyken. Spesielt tenåringen er nok glad for det tenker jeg

Uansett om det er barn eller voksne trenger jeg virkelig ikke vite at "det renner ut begge veier".

[~white lady~]

Det er forskjell på måten man sier det på også. Er det ett uttrykk for bekymring for barnet og foreldern trenger å lufte litt er ihvertfall jeg forståelsesfull og lyttende, men som regel er avføringsprat på ett nivå hvor de begeistret snakker om hvor rare farger bæsjen til ungen har, og legger ut bilder av bleia på facebook. Og da melder jeg meg ut...

Og så er det litt med hvem man snakker med. Jeg har jo ikke barn, men jeg har dyr, og kan selvsagt sitte i timesvis og snakke om alt det rare de finner på. Men jeg er jo klar over at mange ikke er så opptatt av det, så det sparer jeg til når jeg snakker med venner som også har dyr, så sitter vi og utveksler historier. Så jeg synes det hadde vært naturlig at folk med barn gjør det samme, greit å diskutere ungene på generell basis, men å gå ned på detaljnivå med bæsjefarger og barnematkvalitet kan man gjøre med de som selv har barn og er interessert i det.

Seriøst?

[Gjest AnonymBruker]

Huff jeg skjønner godt åssen du har det TS. Jeg har selv mange venniner som enten har unge eller som er gravide. Blir ekstremt mye babysnakk her å. Synes det er utrolig kjedelig til tider å sitte å høre på. Jeg kan liksom ikke være med i samtalen for jeg har ikke gått gravid eller vært gjennom en fødsel. Så blir egentlig bare sittendes der. Synes mødre burde ta litt hensyn til andre. Hvert fall de som ikke har barn. Er ikke alle som er intressert i å høre om at ungen din bæsja i bleien eller kastet opp over hele deg.

[Elizia]

Jeg er med i 2 barselgrupper der jeg får tømt meg for alt rundt barna . Men kan jo til tider føle litt på at jeg også kan bli litt lei av babysnakk. I den ene gruppa har vi mer gått over til å gjøre sosiale ting i lag uten barna. Dvs gå ut og spise på kvelden, gå på byen og vi planlegger nå hyttetur. Etter 7 mnd med babysnakk ble vi selv leie av det. Heldigvis har det aldri vært snakk om hvor fantastiske og fremmelige barna er, men mer snakk om soveproblemer, diskusjoner rundt amming, fast føde, når og hvor mye, problemer i parforholdet grunner forskjellige forventninger osv. Er veldig bevisst når jeg snakker med venner uten barn og starter sjelden å snakke om barna før de evt spør om hvordan det går.

Endret 8. april 2010 av Spice

[Leanne]

Egentlig litt morsomt dette temaet, da jeg opplevde det helt annerledes da jeg gikk gravid og fikk mine barn..

Jeg var 19 da jeg fikk mitt første, og 21 da nr 2 kom. Ingen andre i vennegjengen har fått barn enda, mitt eldste er nå 5. Da jeg fikk mine barn synes jeg nesten vennene mine var mer opptatt av graviditeten/babyen enn de var av meg. Og jeg husker jeg syntes det var veldig slitsomt!

Men det var kanskje en litt spesiell situasjon siden vi alle var så unge, og de andre ikke hadde peiling på noe som helst med graviditet, fødsler og spedbarn.. Nå er det vel nesten blitt eksperter før de selv har fått barn...

Men jeg husker jeg stadig prøvde å vinkle samtalen inn på andre ting, studiene deres, kjæresteforhold, livet generelt.. Men de var fryktelig opphengt i barna! Men de har jo nesten vært som tanter hele gjengen, lånt de på trilleturer og overnattinger. Så de har jo vært genuint interesserte og glade i barna mine, og det er jo kjempe fint

Heldigvis for oss alle har det godt seg til etterhvert som barna blir større, og nå snakker vi sjelden om de