Påsken er så kjedelig

[Beauté]

Jeg syns påsken er så lang og kjedelig. Men nå har vi ingen familie å besøke og ingen besøker oss heller. Mamma er død så dette er første påsken uten henne. Min bror og hans familie har vi absolutt ingen forhold til.

Jeg kjenner meg urolig innvendig. Vil gjøre noe men får det ikke til. Skal på tivoli i morgen med barna, men kjenner at jeg ikke helt vil (har også litt slit med en fot som verker hele forbanna tiden).

Syns det er så urettferdig for barna våres også. Å vokse opp uten familie rundt seg, ingen å forholde seg til unntatt oss. Den andre siden av familien er i utlandet, så de er ikke i nærheten heller. Akk og ve...Det er slitsomt å ikke ha noen i nærheten som kan avlaste og støtte oss, besøke oss. Er det noen andre som har det sånn?

[Gjest AnonymBruker]

Er alene her også, min mor er senil og aner ikke at vi voksne barna eksisterer. Oss søsken og far har svært liten kontakt, vi ses ved jul og bursdager. Min sønns famile på andre siden har aldri følgt opp, så han har også svært liten kontakt der. Så vi er alene ja.

Jeg tenker ikke stort over det i hverdagen, men det er klart at til tider så skulle jeg ønske vi hadde flere mennesker rundt oss, mennesker som ville brydd seg om oss, og som vi ville brydd oss om. Hadde vært fint med en følelse av at noen hadde interesse av/følgte oss opp litt!

[Beauté]

Takk for svar. Jeg prøver å bli "vant" med det. Men får det ikke til. Vokste opp med mamma som disket opp og familien som kom. Nå er min bror død, mamma er død, søsteren min er på stoff og andre broren min bryr seg ikke en millimeter.

Så det blir jo bare oss. Har tenkt mange ganger på å invitere venner, men det blir litt feil nesten. Kan ikke erstatte familiemiddager.

Og dessuten er jo ikke vi invitert til dem. Men prøver jo å gjøre det skikkelig selv om. Men må si at spes i jula rant tårene og jeg klarte ikke å "late" som jeg var glad.

[Cata]

Litt sånn her også. Bor langt unna familien og har de siste 15 årene ikke hatt for vane å reise "hjem" til påske. Har vennet meg til det, men etterhvert som årene går føler jeg litt på at mine foreldre ikke akkurat blir yngre de heller. På den annen side så pleier jeg måtte jobbe litt i en "normalpåske" så det er vanligvis bare stress med å reise. (Tar ca. en dag å reise hver vei.)

Er også aleneboende så det føles litt ekstra tomt av den grunn.

[Rumohra]

Synd at det har blitt sånn. Jeg tror det er best at du bruker de ressursene du faktisk har og prøver å gi barna dine den beste påsken du har å tilby. Dere trenger ikke dra så mye rundt, men lag god stemning, ha leker og kos dere! Da er det vel det samme om man har mye familie rundt seg eller ikke? Jeg kommer selv fra en svært lite hyggelig familie og velger å feriere uten dem stort sett nettopp derfor. Er bedre å ha en liten, men koselig familie enn en stor og håpløs en?

[Gjest AnonymBruker]

Anonym bruker 20:01

Kjenner meg igjen i det du sier, man vil gjøre det skikkelig for barna, så de får en normal oppvekst. Jeg stod på i hele min sønns barndom for at han skulle ha det så normalt som mulig, men det er klart det raknet hver jul. Desverre er jul for oss den verste tiden som vi bare må komme oss igjennom.

Man kan ikke velge familie nei, men nære relasjoner med andre kan vi velge om vi tør/ønsker å slippe folk nært innpå. Jeg har ikke vært så modig, men har mange juler tenkt at jeg skulle bare gjort det, invitert de som betyr noe for meg, og gitt blaffen i familien. Jeg har en venninde som også sliter med mor som er død, og brødre som er narkotikamisbrukere. Tenker hver jul at jeg skulle heller invitert henne og datteren. Kanskje julen 2010!

Bursdagen min hver år har jeg gjort det slik at de får komme de som vil. Jeg gir beskjed at jeg har kake, så får de gjøre som de vil. Der har jeg gitt opp den formelle settingen. Min sønn er så gammel nå at han forstår, og jeg legger ikke skjul på realitetene lengre.

Nei, jeg tror vi må velge vår familie selv! Ellers sitter vi alene påske, jul osv. Jeg for min del må bli modigere å tilkjennegi hvor alene vi er, å ture invitere andre enn familie.

[Cata]

Nei, jeg tror vi må velge vår familie selv! Ellers sitter vi alene påske, jul osv. Jeg for min del må bli modigere å tilkjennegi hvor alene vi er, å ture invitere andre enn familie.

Der synes jeg du sa noe veldig viktig . Slik tenker jeg også på mange måter. Jeg har liten familie og når mine foreldre en dag er borte så kommer jeg til å være nokså alene. Derfor prøver jeg bevisst å knytte relasjoner til andre mennesker som jeg liker. Jeg har blant annet god kontakt med enkelte av mine søskenbarn som vokste opp i nærheten og de fungerer litt som "reservesøsken" siden jeg ikke har søsken selv. Likeledes har jeg en del nære venninner som jeg prøver så godt jeg kan å holde jevn kontakt med. Det går sjelden mer enn et par uker mellom hver gang vi har kontakt på mail eller via SMS. Dessverre bor ingen av dem i rimelig nærhet av meg her jeg bor nå, men slikt kan jo forandre seg.

Selv har jeg ikke stressa med akkurat det å invitere folk i forbindelse med høytider, jeg har heller prøvd å venne meg til å være alene (og sette pris på det) ved slike anledninger. Stort sett lykkes jeg bra, selv om det av og til kan føles ensomt. (Sist jul var ikke spesielt hyggelig, mens denne påsken forløper rimelig greit - tross den litt dårlige samvittigheten.)

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg kjenner meg urolig innvendig.

Hvorfor det?

[Beauté]

Hvorfor det?

Rastløs.

[Gjest navnelapp]

Eg trur det er viktig, det som enkelte skriv over her, om å bygge sine eigne sosiale familiar. Vi har familie rundt oss, men set alltid av nokre dagar i jula og i påska til å vere saman med vennar. Når relasjonane til den kjødelege familien vert komplisert er det viktig å ha eit nettverk som ein kan lene seg på når ting vert røft, og som ein kan feire høgtider, små og store, saman med.

Alle saknar det ein ikkje har, og eg forstår kva ts meinar når ho fortel om høgtidseinsemd. Ei eg kjenner spurte meg ein gong om kva det er som er meininga med livet. Eg sa at etter mitt syn er meininga med livet at vi alle må fylle vårt eige liv med meining. Og det same gjeld for menneske. Vi må sjølve fylle våre eigne liv med menneske som vi treng og som treng oss.

[Gjest gjestdeluxe]

Rastløs.

Hvorfor blir man det da?