Trenger noen råd her.

[AngeliqueW]

Saken er den at jeg har barna mine 40%, de bor hos far og hans samboer. Jeg kjører og henter barna ved samvær, og bruker mye tid og penger på dette, men gjør det gladelig.

Nå har bilen min stoppet, og jeg har ikke råd til å leie bil, og heller ingen å låne av. Far kunne kjørt barna, men vil ikke fordi han synes det blir slitsomt, og han vil helst ikke hjelpe meg. Jeg prøver å få ham til å forstå at dette ikke er noe han gjør for meg, men for barna.

Barna mine og jeg hadde gledet oss så til påskeferien, til å få være sammen og kose oss.

Har far egentlig noen plikt til å hjelpe, eller har han retten på sin side når han nekter å kjøre dem til meg?

Endret 28. mars 2010 av AngeliqueW

[Gjest Amalie]

Ja, det er samværsforelder som skal stå for henting og bringing etter reglene, en konfliktskapende regel. Men dere skal dele på reiseutgiftene etter inntekt.

Når det er sagt så synes jeg at far er urimelig her, når han har anledning, og du er uten bil så burde han stille opp for barna sine. Men er det slik at du har vært urimelig ovenfor han tidligere, så kanskje hevner han seg? Ihvertfall så er det barna det går utover.

[nexa]

Jeg finner ingenting i barneloven om at samværsforelder skal stå for henting og bringing.

Men som nevnt tidligere skal reiseutgiftene deles etter inntekt:

Barnelova § 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Da får vel han dekke deler av kostnadene ved leigebil, eller dersom han ikke har bidratt til henting/levering tidligere så kanskje ta sin del nå? Klart at dette kan bli problematisk om han ikke er samarbeidsvillig..

Det kan vurderes å ta det opp til sak, og få fylkesnemda til å avgjøre hvordan det best kan løsest..

[AngeliqueW]

Ja, det er samværsforelder som skal stå for henting og bringing etter reglene, en konfliktskapende regel. Men dere skal dele på reiseutgiftene etter inntekt.

Når det er sagt så synes jeg at far er urimelig her, når han har anledning, og du er uten bil så burde han stille opp for barna sine. Men er det slik at du har vært urimelig ovenfor han tidligere, så kanskje hevner han seg? Ihvertfall så er det barna det går utover.

Tusen takk for svar.

Jeg er per dags dato kun deltidsansatt, ble ferdig med studier i fjor. Det har vært et rent helvete å prøve å få skaffet en inntekt som dekker det barna trenger mens de er hos meg. Jeg bruker knapt penger på meg selv, og spiser nesten ingenting når jeg alene slik at jeg kan ha råd til mat og billige fritidsaktiviteter når barna er hos meg.

Jeg har svelget hele flokker med kameler og knasket sure epler i tonnevis for å beholde et bra samarbeid med far, men det er vanskelig når han blir sittende parkert på bakbena på denne måten. Selv har han høy inntekt, ny samboer og nytt barn. Det nye barnet kom tilsynelatende mot hans vilje, og har nok blitt en ekstra belastning for ham, noe jeg har vist forståelse for. Jeg har derfor sagt at jeg hjelper til med å ha barna så mye som jeg har økonomisk evne til, og vi er for tiden oppe i 50% samvær (jeg tar helger og skoleferier).

Jeg har hele tiden hjulpet ham økonomisk for å slippe krangel om penger, og dette har gått utover min egen økonomi. Jeg klager ikke, dårlig økonomi er etter min mening en lav pris å betale for godt samarbeid mellom oss foreldre. Det viktigste er at barna har det bra.

Det handler nok mye om at han synes det er tungvint at jeg flyttet fra byen hvor vi bodde sammen. Han ønsket seg delt omsorg, alt hadde vært enklere for ham om jeg ble boende i samme by. Dessverre lot det seg ikke gjøre.

Jeg tjener for lite til å betale bidrag, men dekker alltid alle kostnader i forbindelse med samvær. Derfor er det så utrolig trist at han ikke er villig til å hjelpe til en gang iblant.

Endret 28. mars 2010 av AngeliqueW

[Gjest jomfrua]

Tusen takk for svar.

Jeg er per dags dato kun deltidsansatt, ble ferdig med studier i fjor. Det har vært et rent helvete å prøve å få skaffet en inntekt som dekker det barna trenger mens de er hos meg. Jeg bruker knapt penger på meg selv, og spiser nesten ingenting når jeg alene slik at jeg kan ha råd til mat og billige fritidsaktiviteter når barna er hos meg.

Jeg har svelget hele flokker med kameler og knasket sure epler i tonnevis for å beholde et bra samarbeid med far, men det er vanskelig når han blir sittende parkert på bakbena på denne måten. Selv har han høy inntekt, ny samboer og nytt barn. Det nye barnet kom tilsynelatende mot hans vilje, og har nok blitt en ekstra belastning for ham, noe jeg har vist forståelse for. Jeg har derfor sagt at jeg hjelper til med å ha barna så mye som jeg har økonomisk evne til, og vi er for tiden oppe i 50% samvær (jeg tar helger og skoleferier).

Jeg har hele tiden hjulpet ham økonomisk for å slippe krangel om penger, og dette har gått utover min egen økonomi. Jeg klager ikke, dårlig økonomi er etter min mening en lav pris å betale for godt samarbeid mellom oss foreldre. Det viktigste er at barna har det bra.

Det handler nok mye om at han synes det er tungvint at jeg flyttet fra byen hvor vi bodde sammen. Han ønsket seg delt omsorg, alt hadde vært enklere for ham om jeg ble boende i samme by. Dessverre lot det seg ikke gjøre.

Jeg tjener for lite til å betale bidrag, men dekker alltid alle kostnader i forbindelse med samvær. Derfor er det så utrolig trist at han ikke er villig til å hjelpe til en gang iblant.

Ja, det er dårlig gjort at han ikke er behjelpelig i ett slikt engangstilfelle. Men det kan du irritere deg blå over. Sørg heller for å låne en bil eller få noen andre til å hjelpe deg for ungenes skyld enn å bruk energi på en som ikke er på samme plan som deg i denne saken

[AngeliqueW]

Ja, det er dårlig gjort at han ikke er behjelpelig i ett slikt engangstilfelle. Men det kan du irritere deg blå over. Sørg heller for å låne en bil eller få noen andre til å hjelpe deg for ungenes skyld enn å bruk energi på en som ikke er på samme plan som deg i denne saken

Du har helt rett. Nå har jeg selv ordnet med bil og sjåfør, det er godt det finnes andre som skjønner hvor viktig det er at barna får se begge foreldrene...

Pappaen har jeg nå offisielt gitt opp. Det blir nå skriftlig avtale, og han må begynne å betale det han plikter.