Exen vil bytte barnehelg, men ikke vi

[Frk Johansen]

Min samboer gjennom 5 år har barn med ei dame, de har vært fra hverandre siden sønnen var liten. Til å begynne med hadde far samvær annenhver helg og en dag i uka. Etter noen år treffer far meg, jeg har to barn og har en skriftlig samværsavtale med min ex om 50/50 og at jeg skal ha barna i partallsuker. Når jeg traff min nåværende samboer hadde han sin sønn også i partallsuker og hadde hatt det i flere år.

Etter nyttår i 2009 ble det jo kluss, og nå vil exen hans at han har sønnen sin i de ukene som jeg ikke har mine for hun kom i utakt med ei venninne og hennes barn. Jeg mener dette ikke er god nok grunn til å bytte helg men nå er mor helt på krigsstien og mener hun alltid har ofret seg for oss. Vi ser ikke slik på det da vi nå har sønnen hennes mer enn noen gang med at han er hos oss nesten 50% annenhver uke etter ønske fra mor at far og sønn skulle få mer samvær noe jeg også så på som naturlig. Far er trener på laget til sønnen og følger opp masse med trening og kamp i alle ukene hele året igjennom.

Saken er jo at de ikke har noen skriftlig samværsavtale, kan mor da kreve bytte av helger som har vært stabile i over 7 år? Far betaler like mye i bidrag som før men har ikke brydd seg om å ta opp dette med mor da de har hatt så bra samarbeid tidligere.

Hva kan vi gjøre rent juridisk og hva kan mor gjøre? Er det noen som vet hvor jeg bør henvende meg?

[Gjest petre]

Hun har jo ikke byttet helg. Vi gikk automatisk over fra oddetallshelg til partallshelg ved nyttår. Tror de fleste ordnet seg sånn.

[Frk Johansen]

Det spørs jo hva man mener med å bytte det... Vi går jo alltid ut av "turnusen" i forbindelse med jul og nyttår da de deler dette annenhvert år. Uansett har jeg en skriftlig avtale om partallsuker og forholder meg til det, alle våre venner rundt oss som har barn har kommet inn i samme tralten som oss igjen, men spørsmålet mitt er jo hva man faktisk kan gjøre når mor og far står steilt mot hverandre i hvilke helger de skal ha.

[Gjest Gjest]

Som vanlig en sak mellom mor og far.

Når man ikke blir enig om endring, så er det vanlig at den avtalen man allerede har fortsatt gjelder. Når mor og far her ikke har en skriftlig avtale så kan det være vanskeligere å få til, fordi begge kan være vrange i fht. hva man mener var avtalt. Men verken den ene eller den ander kan ensidig endre avtalen - de må være enige.

Det er ingen instans som kan bestemme at "sånn blir det" - bortsett fra retten. Første skritt til det er familievernkontoret, og jeg tror vel at i denne situasjonen kan det uansett være greit å begynne der. Da kan man diskutere saken med en nøytral tredjepart til stede, noe som virker modererende på de fleste. Men - det er altså mor og far som skal møte der, ikke du.

[Gjest AnonymBruker]

Kan du høre med faren til dine barn og dere også kan bytte helger da? Er jo ikke sikkert han har noe i mot det.

[Frk Johansen]

Jeg vet at jeg ikke skal møte hos familievernkontoret om de velger det. Min samboer har foreslått det for sin ex så får vi se hva hun sier.

Min ex har også et nytt parforhold og jeg vet at på "andre siden" er de veldig fornøyd med de ukene som er nå pga søsken som også er skilt så søskenbarna kan være sammen i helger så for meg og min ex blir det lite aktuelt å bytte.

[Gjest jomfrua]

Jeg vet at jeg ikke skal møte hos familievernkontoret om de velger det. Min samboer har foreslått det for sin ex så får vi se hva hun sier.

Min ex har også et nytt parforhold og jeg vet at på "andre siden" er de veldig fornøyd med de ukene som er nå pga søsken som også er skilt så søskenbarna kan være sammen i helger så for meg og min ex blir det lite aktuelt å bytte.

Jeg ser at det er lite aktuelt for dere å bytte. Og slik du beskriver saken så er det like lite aktuelt for den annen part å bytte.

Jeg ser ingen grunn til at dere skulle være noe mer berettiget til å stå på sitt som den annen part. Så jeg mener at far burde vise en mer ydmyk holdning - for slik dere står nå - så er dere bare låst og ikke løsningsorientert.

Du og din mann må også se dere rundt om hva dere kan få til av ordninger som kan løse opp en slik fastlåst situasjon som dere er i nå.

[Gjest skilt mor]

Hva prøver vi å lære barna våre når de spør om noe? Jeg prøver i hvert fall å lære dem at de kan ikke forvente å få ja til alt de spør om, og det trodde jeg gjaldt når det var voksne involvert også. Så i dette tilfellet skjønner jeg ikke hvorfor far må vise en mer ydmyk holdning enn mor?!

[Gjest jomfrua]

Hva prøver vi å lære barna våre når de spør om noe? Jeg prøver i hvert fall å lære dem at de kan ikke forvente å få ja til alt de spør om, og det trodde jeg gjaldt når det var voksne involvert også. Så i dette tilfellet skjønner jeg ikke hvorfor far må vise en mer ydmyk holdning enn mor?!

Å kjære, å kjære........ja, man kan stå på kniveggen klar til å hugge.

Målet mitt var ikke at far (fordi han er far) må være ydmyk.

Men her er det snakk om to like steile holdninger - og med en slik innstilling som du viser her så kommer du ingen vei. TS kan i dette tilfellet ikke si at mor skal være mer ydmyk i sin fremtoning - man kan bare gjøre noe med seg selv for å løse en problemstilling.

Nå står de opp mot hverandre like steilt......en av dem må tenke annerledes for å komme videre. Tok du han?

[Gjest skilt mor]

Å kjære, å kjære........ja, man kan stå på kniveggen klar til å hugge.

Målet mitt var ikke at far (fordi han er far) må være ydmyk.

Men her er det snakk om to like steile holdninger - og med en slik innstilling som du viser her så kommer du ingen vei. TS kan i dette tilfellet ikke si at mor skal være mer ydmyk i sin fremtoning - man kan bare gjøre noe med seg selv for å løse en problemstilling.

Nå står de opp mot hverandre like steilt......en av dem må tenke annerledes for å komme videre. Tok du han?

Og du velger å se på min mening som knivhugging... Det er ikke fordi far er far at han skal være ydmyk, var ikke sånn jeg tolket det.

Jeg mener at hvis jeg som mor ønsker å bytte uker så må jeg ha i bakhodet at det kanskje ikke passer like godt for fars livssituasjon, det betyr at jeg kan håpe på et ja men at det like godt kan bli nei. Og det føler jeg som mor at jeg må godta, og at ydmykheten derfor må komme fra meg - den som spør om å få bytte.

[Gjest jomfrua]

Og du velger å se på min mening som knivhugging... Det er ikke fordi far er far at han skal være ydmyk, var ikke sånn jeg tolket det.

Jeg mener at hvis jeg som mor ønsker å bytte uker så må jeg ha i bakhodet at det kanskje ikke passer like godt for fars livssituasjon, det betyr at jeg kan håpe på et ja men at det like godt kan bli nei. Og det føler jeg som mor at jeg må godta, og at ydmykheten derfor må komme fra meg - den som spør om å få bytte.

Poenget er at man må være løsningorientert - ikke fastlåst når det oppstår en situasjon som dette.

Jeg ser det slik at her har de kommet i en uheldig situasjon pga antall dager i 2009 var ukurant og at TS her har en avtale som er fastlåst i partallsuker. At TS er fastlåst i spesielle uker har jo ikke noe mer med saken å gjøre. Det er mange brikker som skal på plass for både mor og far, tenker jeg.

Når man står i en problemstilling som dette - så kan man bare gjøre noe med saken selv. Man kan ikke si at den annen part skal være mer ydmyk og ikke kunne gi noe selv - da kan du jo bare stå der - og det er ikke løsningsorientert å si at andre skal være ydmyke. Man må først gjøre noe med sin egen holdning før en kan forvente noe av andre.

Og i en slik sak som dette som har gått bra - og hvor det nå på grunn av utenforliggende ting (antall dager i året - kan ikke gjøres noe med) så burde man være løsningsorientert og ikke stå som en tomsekk og ikke gidde å løfte på lokket for å se om man kan gjøre noe som kan lette. Men man må gjøre noe selv

[Gjest min mening]

Hvis byttingen hadde vært fordi mor måtte bytte turnus på jobben eller andre lignende viktige ting så hadde det nok vært mer naturlig å jobbe fram en løsning på det. Men jeg ser ikke nødvendigheten av å bytte bare fordi at mor og venninne har kommet i utakt.

[Gjest jomfrua]

Hvis byttingen hadde vært fordi mor måtte bytte turnus på jobben eller andre lignende viktige ting så hadde det nok vært mer naturlig å jobbe fram en løsning på det. Men jeg ser ikke nødvendigheten av å bytte bare fordi at mor og venninne har kommet i utakt.

Jeg er ikke enig. Det handler om samarbeidmiljø fra begge sider. Og det er noe spik spenna galt når man ikke kan samarbeide/være løsningsorientert når det kommer til skuddår. Det er det som har fått konsekvenser her og det er ingens "skyld" - da må man prøve å gjøre det beste ut av det for 2 parter mor/far. Det blir for dumt når man begynner å se på det juridiske som TS nevner i første innlegg for en slik filleting og ikke selv har en dritt å gi.

[zuperduper]

Jeg ser at det er lite aktuelt for dere å bytte. Og slik du beskriver saken så er det like lite aktuelt for den annen part å bytte.

Jeg ser ingen grunn til at dere skulle være noe mer berettiget til å stå på sitt som den annen part. Så jeg mener at far burde vise en mer ydmyk holdning - for slik dere står nå - så er dere bare låst og ikke løsningsorientert.

Du og din mann må også se dere rundt om hva dere kan få til av ordninger som kan løse opp en slik fastlåst situasjon som dere er i nå.

Helt uenig med deg.

Hvorfor skal t.s. og partneren være mer ydmyk? Det er jo ikke de som ønsker endring, de vil jo forholde seg til den avtalen de har hatt.

Avtalemessig vil jeg også anta at man forholder seg til eksisterende avtale når man ikke kan bli enig om en ny.

Det er ikke t.s. og partner sitt ansvar å sørge for at den andre parten får det som den vil når de vil noe helt annet selv. Det er evt. den som ønsker endring som må jobbe for å få til dette, men jeg vil tro at man ikke kan tvinge noen.

[zuperduper]

Jeg mener at hvis jeg som mor ønsker å bytte uker så må jeg ha i bakhodet at det kanskje ikke passer like godt for fars livssituasjon, det betyr at jeg kan håpe på et ja men at det like godt kan bli nei. Og det føler jeg som mor at jeg må godta, og at ydmykheten derfor må komme fra meg - den som spør om å få bytte.

Helt enig.

[Kattugla]

Helt enig.

Jeg er også enig. Det er naturlig at ts og far setter sin familie foran mors ønsker og de som mener fars og mors ønsker er "likestilte" her bør tenke litt over at hvis mor får viljen sin i dette tilfellet, vil det føre til store negative følger for alle de andre ved at ts og fars velfungerende "mine-dine" familie blir splittet. Hva skal det være godt for? En hel familie kan ikke "ofres" for at mor skal kunne ha samme uker som bestevenninnen.