Gjest *Alina* Skrevet 12. september 2003 #1 Skrevet 12. september 2003 Natt til i går spontanaborterte jeg :cry: Hadde vært hos legen dagen før til første sjekk og jeg var c. 8 uker på vei. Det ble en lang natt med kraftige blødninger og null søvn. Ringte legen neste morgen og fikk komme ned nesten med en gang. Ettersom hun ikke har ultralyd-utstyr så måtte jeg på sykehuset for å sjekke om det var noen ting igjen der inne.. Det betydde selvfølgelig timer med venting. Heldigvis var mannen min med ellers hadde jeg ikke holdt ut. Var så sinnsykt trøtt og sliten så venting i en sykehusgang gjorde ikke saken bedre akuratt Etter undersøkelsen fikk jeg beskjed om at de anbefalte å vente noen måneder før vi prøvde igjen. Dette var pga det psykiske - at jeg kom til å tenke på/være redd for å abortere igjen når jeg ble gravid. Jeg for min del har ikke tenkt å vente så lenge - kommer jo uansett til å ha det i bakhodet om det skjer om en mnd eller om 3 mnd....Det tok et år før jeg ble gravid nå første gangen og jeg orker ikke tanken på at det skal ta like lang tid før det skjer igjen!! Fikk hvertfall beskjed om at neste gang jeg ble gravid så skulle jeg ringe sykehuset slik at jeg fikk ultralyd ca. i uke 8 - slik at jeg slapp å bekymre meg unødig (ettersom det var da jeg aborterte denne gangen..). Det var jo hvertfall positivt. Tok en blodprøve for å se om jeg var rhesus + eller -. Hvis jeg er rhesus - så må jeg tilbake til sykehuset for å ta en sprøyte (alle rhesus - må ta denne sprøyta etter en abort/vanlig fødsel). Ringte sykehuset nettopp, men da jeg skulle bli satt over til laben så ble det bare helt stille i andre enden... Får vel prøve igjen nå - håper jeg er + så jeg slipper en dag til med sykehus :-? En annen ting.. Fikk sykemelding - på denne er det krysset av for "svangerskapsrelatert". Hadde i utgangspunktet ikke tenkt å si noe på jobben, men nå må jeg jo nesten det! Et alternativ er jo å bruke egenmelding (vet ikke om jeg har brukt opp kvoten eller hva jeg har...). Hva ville dere gjort? Beklager, dette ble visst et langt innlegg - måtte bare få ut noen tanker :oops: *Alina*
Marianne Skrevet 12. september 2003 #2 Skrevet 12. september 2003 Det er ikke noe kjekt det du går gjennom nå, en trøsteklem fra meg. Ang sykemeldingen så ta kontakt med legen din og spør om du kan få skrevet ut en ny, si at du ikke har fortalt på jobben at du var gravid, og ikke har lyst å si det nå som du har mistet.
Gjest Anonymous Skrevet 12. september 2003 #3 Skrevet 12. september 2003 Så leit å høre at du mistet. På min sykemelding var det også krysset av for svangerskapsrelatert. Men, når jeg tittet på siden som skulle leveres på jobb, så var hele boksen skravert, så de får ikke oppgitt grunn.
Kaktus Skrevet 12. september 2003 #4 Skrevet 12. september 2003 Føler virkelig med deg nå - dette må være skikkelig tøft... Trøsteklem herved sendt!
Gjest Anonymous Skrevet 12. september 2003 #5 Skrevet 12. september 2003 Grunnen til at det står svangerskapsrelatert på sykmeldingen er at graviditet er en tilstand og ikke en sykdom. Derfor dekker trygdeetaten alle fraværsdagene. Arbeidsgiverperioden faller bort. Jeg synes du skal bruke sykmeldinga du har fått, uansett om det betyr at arbeidsgiveren din får vite at du har vært gravid. Det er bare et par personer som ser sykmeldinga, og disse har taushetsplikt om innholdet, slik at dersom du ikke sjøl forteller om aborten din skal ingen få vite noe. På den andre side: Du har det vanskelig nå. Du har mista et etterlengta barn før du rakk å fortelle at barnet var på vei, men tapet ditt er vel like stort uansett? Da er det godt at *noen* rundt deg vet. Den som ikke vet kan heller ikke støtte deg i sorgen. Tenker på deg! :trøste:
Gjest *Alina* Skrevet 12. september 2003 #6 Skrevet 12. september 2003 Tusen takk for svar! Og "Gjest": Du hadde helt rett - det var kun på den siden jeg skal beholde selv at dette feltet viste. La ikke merke til det engang! Det tok hvertfall vekk litt av vekten på skuldrene mine nå *Alina*
Kosejenta Skrevet 12. september 2003 #7 Skrevet 12. september 2003 Det var virkelig trist å høre. Du har vel nettopp gjennomgått det alle gravide frykter. Vet ikke hva som kan sies som kan trøste, men ville bare vise medfølelse. Er usikker på om du må vente så lenge. En venninne mistet for 2 år siden, på omtrent samme tid som deg, og de fikk beskjed om å prøve igjen så fort de orket/hadde lyst. Bare pass på å bearbeid det som har skjedd, det gjorde ikke hun, og gikk på en kjempe knekk noen mnd senere. Håper du får det bedre med tiden, og lykkes neste gang. Kosejenta
Gjest Anonymous Skrevet 12. september 2003 #8 Skrevet 12. september 2003 Uff, det var leit å høre. Må være forferdelig å oppleve noe sånt, men jeg ønsker deg og mannen din lykke til videre. Håper du snart blir gravid igjen. Trøsteklem fra meg
Cathrine-77 Skrevet 12. september 2003 #9 Skrevet 12. september 2003 Det var fryktlig leit å høre :cry: Jeg kan si at jeg har vært i dine sko. Jeg SA etter 8 uker. Trodde egentlig at verden min skulle gå under, men fikk veldig mye støtte av familie og venner. På sykehuset anbefalte de oss og vente litt med å prøve på nytt. Argumentet var som med deg pga det psykiske. Selv følte jeg det var viktig å få det litt på avstand før vi prøvde igjen. Vi bestemte oss for å prøve etter et par mnd...og nå er jeg gravid i 33+2. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for ikke å bli gravid på en stund, for ofte blir man fortere gravid etter en SA (det var ihvertfall det alle sa til meg). Da jeg oppdaget at jeg var gravid igjen må jeg nok si at jeg var lettere hysterisk...livredd for SA igjen. Var tidlig på ultralyd for å sjekke, mange legetimer....alle var helt fantastiske. Jeg krysser fingrene mine for deg, og lykke til!!!
Cathrine-77 Skrevet 12. september 2003 #10 Skrevet 12. september 2003 Jeg var visst litt i min egen verden isted Jeg er 32+2
Gjest Hulderjenta Skrevet 12. september 2003 #11 Skrevet 12. september 2003 Dette var trist å høre... Føler med deg.. :cry: Dere må ha lykke til med neste prøving når dere føler dere i stand til det. Ta vare på deg selv og din kjære! Og angående sykmeldingen: Arbeidsgiver får ikke vite på sin kopi av sykmeldingen hvorfor du er sykmeldt, det er det bare du, legen og trygdekassen som gjør. Så hvis du ikke sier noe, så vet ikke jobben noe heller! God bedring!
Soleil Skrevet 12. september 2003 #12 Skrevet 12. september 2003 Uff, så leit! Vanskelig å sette seg inn i når man ikke har vært igjennom det selv, men det må være fryktelig vondt og leit. Sender masse varme tanker og krysser fingre for at du og din kjære snart har et nytt lite frø å glede dere over!
silje22 Skrevet 12. september 2003 #13 Skrevet 12. september 2003 Huff. Dette var utrolig trist å høre. Føler virkelig med deg. Jeg er veldigh glad for at jeg ikke har opplevd nok liknede, og håper inderlig jeg ikke kommer til å gjøre det heller. Man blir jo så glad i den lille som vokser inne i magen. Huff, jeg orker ikke tenke på det en gang. Ønsker deg ihvertfall lykke til i neste svangersakp, og håper for deres del at det ikke tar så lang tid som første gang. Klem fra Silje
Nightgrl Skrevet 12. september 2003 #14 Skrevet 12. september 2003 Ånei! Staakar deg! Dette var fryktelig trist... I en slik situasjon er det vel ikke så mange ord man kan si som kan hjelpe på saken, men jeg ønsker dere iallefall lykke til med å prøve "på nytt" :blunke: Det går bra neste gang vettu! :trøste: *trøsteklemz* :trøste:
14062003 Skrevet 12. september 2003 #15 Skrevet 12. september 2003 Så leit å høre at du har mistet. Jeg har selv mistet 2 ggr og misunner deg ikke denne opplevelsen! *trøsteklem*
Angelface Skrevet 13. september 2003 #16 Skrevet 13. september 2003 Hei... vil bare si at jeg skjønner deg og situasjonen du går gjennom nå.. Spontanaborterte etter 8 uker jeg og... Det var den verste dagen i hele mitt liv...du kommer til å ha det tøfft i de neste ukene,men det vil bli lettere for hver dag som går... Selv ble jeg gravid igjen rett etter spontanaborten. Jeg hadde ikke planlagt å få noe barn,men fikk beskjed på sykehuset om at jeg ikke var istand til å få barn igjen før jeg hadde fått mensen igjen og at jeg ikke fikk lov til å begynne på p pillene igjen før da... Dette var bare tull og er nå 12+5 på vei... Oddsen er visstnok ekstra stor for at du skal spontanabortere den første graviditeten ble jeg fortalt... Er visstnok ikke store sannsynligheten for at det skal skje igjen med det første! Lykke til!!! I'll be thinking of you..... Angelface
juni Skrevet 13. september 2003 #17 Skrevet 13. september 2003 Så, så, Alina, opp med hodet! Jeg mistet i uke fem og syntes det var kjipt, men absolutt ikke verdens undergang! Da var det vel noe galt med fosteret, og da er det bedre å lage en ny. Høres sikkert kynisk ut, men det er jo sant! Ok, nå hadde ikke vi prøvd ett år og det er nok en psykisk forskjell på de tre ekstra ukene du beholdt din. Men her kommer trøsten: Jeg var gravid allerede FØR jeg rakk å få mensen! Det er visst noe med hormonene som gjør det lett å bli gravid rett etter en SA. Skjønner ikke vitsen med å vente, det beste er vel å bli gravid så fort som mulig? Jeg ble ihvertfall kjempeglad og selv om jeg har vært litt engstelig så har det ikke ødelagt noe. Jeg var på en måte forberedt på en SA første gangen fordi det er så vanlig at den første ryker mens den andre sitter. Nå er jeg 18 uker, og håper alt går som det skal! Lykke til, det ordner seg neste gang!
Gjest *Alina* Skrevet 15. september 2003 #18 Skrevet 15. september 2003 Tusen takk for alle tilbakemeldinger! Det går bedre og bedre for hver dag og det varmer skikkelig at dere har sendt meg en liten tanke.. Blir litt gira av å høre om de som har blitt gravide fort etter SA - håper virkelig at jeg også er så heldig!! Skal hvertfall gjøre en real innsats :blunke: Den dagen det skjer er dere hvertfall de første som får høre det (unntatt mannen da ). *Alina*
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå