Mistet livsmotivasjonen

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en dame i 40-åra. Går på rehabpenger pga varig sykdom, har voksne barn, et godt liv, gidt med en snill og god mann som jeg er glad i.

Har det altså egentlig veldig bra.

Men jeg har på en måte mistet livsmotivasjonen. Det er ingenting som driver meg lenger. Jeg har fått barn, bygd hus, giftet meg, hatt et godt arbeidsliv osv. Men jeg føler meg som en pensjonist som er ferdig med alt.

Hva i alle dager skal jeg gjøre nå da? Jeg som alltid har jobbet mot noe, hatt store planer og prosjekter både i yrkeslivet og privat, jeg er liksom ferdig med alt.

Mulig dette er en begynnende depresjon, jeg vet ikke. Men jeg har liksom ingen grunn til å pynte meg lenger, jeg møter jo ingen, skal jo ikke noe. Og hvorfor skal jeg slanke meg eller kjøpe nye klær? Jeg er jo bare på butikken likevel, og det varer jo ikke lenge. Jeg har en hobby som krever mye, og som gjør at jeg kommer meg ut blandt folk, men da har vi jo sportsklær/turklær.

Jeg lever liksom fra dag til dag, men greier ikke å glede meg til framtida, det er jo ikke noe å jobbe mot. Dagene kommer og går, ferdig med det.

Noen som kjenner seg igjen, og som har funnet mer mening?

[kunst]

uff, jeg kjenner meg veldig igjen fra da jeg var yngre. det er ikke en bra situasjon å komme i. jeg var bare seksten, og allikevell.

jeg manglet inspirasjon. vi dro på ferie til paris en gang husker jeg, og det var som en oppvåkning! jeg hentet så utallig mye inspirasjon fra byen. alt - moten, notre dame, stemningen, hele pakka.

du trenger å dra ut. får du ikke klaustrofobi av å bare sitte hjemme?

gå turer, lytt til musikk, start med yoga og meditasjon, aranger en jentekveld eller familieselskap, begynn å danse, søk etter brevvenn på nettet, ja, det finnes så mye. man må liksom bare oppdage det!

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar, men dette går nok litt dypere enn å ikke finne på noe i hverdagen. For det gjør jeg. Jeg sitter ikke hjemme og ser i veggen, men jeg er liksom ferdig med det folk driver med og jobber mot, så jeg er liksom kommet i en pensjonisttilværelse.

Jeg går tur hver dag, er sammen med venner, er/har jenteparty, driver med hobbyen min sammen med flere, osv. Så jeg har jo noe å bruke tida på. Men ikke noe å jobbe mot, eller store ting å se fram til. Jeg er liksom ferdig med det man gjør her i livet av de store tingene.

Så jeg må finne et nytt "livsprosjekt", som går litt lenger enn å være til fra dag til dag, noe å oppnå. Akkurat nå føles det som jeg er til for andre, mens jeg har lite mening i dette selv.

[Gjest Gjest]

Hva brenner du for? Eller brant for? Politisk, veldidig arbeid, barnepass for den litt slitne alenemoren uten nettverk der hum bor, handle for naboen som brakk lårhalsen på holka i vinter, en ekstra utdannelse, skiv en bok/blogg, kategorisering av informasjon som du mener flest mulig bør lese mest mulig av?