Få det ut

[Personlighet]

Jeg er da en 17 år gammel frøken. Får årlig vinterdepresjoner, har nå da kjæreste men min pessimistiske natur får meg til å ha en tanke bak i hodet hva om. Hva om han slår opp, hva om han ikke har følelser for meg lenger.

Jeg har lyst til å spørre han om det men da vil han( eller som jeg oppfatter det) syntes at jeg blir en klage kjerring. De fleste gutter jeg kjenner syntes det er klage/mase faktor over slike spørsmål. Elsker du meg? Vil du virkelig flytte samme med meg?

Jeg kommer nok til å bruke denne dagboken mest for å få det ut, dele det med noen/alle/ingen.

Jaja, koselig å hilse på dere hvem enn dere er:D

[pleiepike]

Innom og hilser på!

Når jeg var på din alder hadde jeg samme tankegang når det gjalt kjærlighet og usikkerhet.. Selt selv med depresjoner og trudde ingenting gikk min vei. Jeg maste og gnålte om dette var det rette og om vi kom til å gifte oss osv... Men fant til slutt ut at det rett og slett ikke hjalp oss i kjærlighetslivet.. Endte med masse krangling og slikt..

Et lite tips er vel egentlig å stole på forholdet. Hvis det er ekte kjærlighet i dette vil det automatisk gå sin gang