Har vi alle tvangstanker?

[Gjest Tipo]

Sitter og ser på The Secret Life of Women om Tvangstanker akkurat nå. Det er en psykolog som snakker om altoppslukende tvangstanker og jeg føler jeg gjenkjenner meg litt i noe av det hun sier.

Det er ikke det at livet mitt blir styrt av noen ulogiske handlemønstre som gjenkjenner de med OC med når jeg føler meg stresset for noe som har skjedd eller jeg vet snart kommer kan jeg tilbringe hele natten med å rydde og vaske.

Når jeg er trøtt merker jeg også et jeg gjør ting som jeg selv tenker at er idiotisk og jeg skal slutte nå med en gang, men jeg fortsetter alikevel.

En person jeg snakker med om løst og fast sa engang at alle har et snev av tvangstanker, og han brukte et eksempel om når han fyller vann fra springen så lar han glasset fylles en gang og heller det ut før han drikker det andre glasset. Det fikk meg til å føles noe bedre om alle de gangene jeg setter noe på plass og gir det et lite slag før jeg er fornøyd med jobben, noe som sitter igjen fra en annen jobb hvor det var viktig å gjøre dette med bokser for at innholdet skulle ligge pent.

Men nå begynner jeg å tenke på alle de små tingene jeg gjør av vane og alle de små underlige vanene jeg har hatt og kvittet meg med igjen, men som alikevel plutselig dukker opp igjen. Som plastiksjeer som ligger framme på kaffeer, jeg pleier å blåse på begge sider av sjeen før jeg rører i kaffen min.

Dette får meg til å stille spørsmål ved vanene mine, jeg er redd jeg ligger i faresonen for tvangstanker. Er det noen som kan fortelle hva de tenker om alt dette og hva de synes jeg burde gjøre.

[Antlers]

Alle har spesielle småritualer og rare innfall. Det er helt vanlig å skylle glasset et bestemt antall ganger eller å plutselig få for seg at man ikke må tråkke på streker. Det som skiller dette fra tvangstanker er at man ikke tror det kommer til å skje noe farlig om man lar være å utføre denne handlingen. Skyller man glasset tre ganger fordi man tror at verden kommer til å gå under om man ikke gjør det er dette en tvangstanke. Skyller man glasset 3 ganger fordi det er et innfall eller en uvane er det ikke noe å bekymre seg for.

[Ego]

Med tvangstanker mener man da vel gjerne også tanker og handlinger som går ut over en persons evne til å leve livet på normal måte.

Ditt eksempel, Tipo, med å blåse på begge sidene av skjeen før du bruker den er jo ikke noe som på noen måte forstyrrer dagliglivet ditt.

Om du f.eks. måtte blåst på hver side 20 ganger og fikk angst om du en gang skulle glemt å gjøre det, så ville saken vært en helt annen.

[Gjest Tipo]

Så tvangstanker er ikke noe som oppstår utifra daglige vaner og uvaner som "kommer ut av kontroll"?

[Becka]

Jeg føler tvangstanker er som ordet sier. Det er tanker som på en måte blir ufrivillig tvunget frem. Om det er gjøremål, eller bare tanker. Dvs, gjøremålene gjøres ut ifra tanker. Jeg for.eks må alltid skylle glasset. Jeg har også en enorm trang til å vaske hendene ofte. Når jeg går ut en dør på offentlig toalett så må jeg ta helt ytterst på håndtaket. Jeg har mange snodige ting. Men jeg vil likevel ikke kalle det tvangstanker, for det er egentlig noe jeg kan kontrollere, om jeg vil.

Men, derimot, så får jeg av og til noen rare syke tanker som jeg ikke klarer å bli kvitt. For å ta et eks: jeg kjører bil, og sier til meg selv, nå kræsjer jeg. Så klarer jeg for.eks ikke la vær. Det er virkelig ubehagelig til tider, for jeg vet at jeg ikke mener det, men så tvinges jeg til å gjenta det i hodet mitt. Da er det helt ukontrollert...DET føles freaky det...

[phronima]

Vel, som regel ikke. Dog, en uvane kan forandres til en tvangstanke dersom noe spesielt skjer, noe man biter seg fast i. De som får tvangstanker er mer disponible for dette. Et (dårlig) eksempel er en som unngår å tråkke på kumlokk. En gang tråkker vedkommende på kumlokket, og da faller personen og slår seg. En person som er mer disponibel for tvangshandlinger vil kanskje sette dette i sammenheng med at h*n tråkket på kumlokket, og derfor være overbevist om at h*n blir utsatt for ulykker ved å tråkke på kumlokk. En annen person vil nok ikke tenke over det på samme måte. Vaner, eller uvaner, kan utarte seg til tvangstanker, men som regel skjer ikke dette av seg selv.

Uvaner er vanligvis uskyldige ting som man ubevisst gjør, mens tvangstanker er bevisste i mye større, eller komplett, grad.

Du bør neppe bekymre deg for tvangstanker om livet ditt ikke begynner å dreie seg om å utføre "ritualene" før du kan gå videre med noe. Dersom andre deler av livet ditt settes på vent fordi du "må" gjøre en handling som avviker fra ditt normale atferdsmønster, kan du godt ta et skritt tilbake og se om du trenger hjelp.

Om jeg var deg ville jeg latt være å tenke på dette om vanene dine ikke er noe som plager deg og begynner å oppta større og større deler av livet ditt. Om du ønsker å bli kvitt vanen kan du jo begynne å disiplinere deg selv om si "Nei, dette er dumt. Du behøver ikke slikke på skeen", for eksempel. Tidligere pleide jeg alltid å ta små objekter i partall, før jeg begynte å si til meg selv at dette var unødvendig. Min bakgrunn for denne uvanen var at jeg som barn var redd for at om det var oddetall, skulle en være alene (hihi). Etterhvert glemte jeg bort vanen. Dog skal det sies at jeg tar meg selv i å ta ting i partall fremfor oddetall nå og da, men slike vaner/uvaner er såpass harmløse at det spiller ingen trille.

Angående det at du vasker når du er stresset, er ikke det nødvendigvis en uting. Alle har sine måter å takle ubehag på, og om ikke vaskingen tar komplett overhånd, er det neppe noe å bry seg om. Se det på den positive siden: Du får et rent hjem.

[tineline]

Jeg har ofte diskutert slike ritualer med andre, og de alle fleste har noe rart for seg. Jeg selv må pusse tennene i 4-takt, men det begynte jeg med for å klare å pusse lenge nok (16 ganger bak venstre, 16 ganger foran venstre, 16 ganger foran høyre, 16 ganger bak høyre osv). Før jeg begynte med dette pusset jeg altfor kort, nå holder jeg på i ca 2-3 minutter. Men den vanen er hard å bende! Når jeg skal pusse fort, pusser jeg fortsatt 8 ganger på hvert sted.

Andre har visse rekkefølger på ting (taco f.eks.), eller må gjøre ting med føttene når de passerer lyktestolper. Men som sagt over - tvangstanker har vel forbindelse med hva som eventuelt blir konsekvensen av at du IKKE utfører ritualet. For meg er det ikke noe problem om jeg skulle kaste tannbørsten usystematisk rundt i munnen - men det blir lite oversiktlig føler jeg, når jeg ikke husker om jeg har pusset der og der.

[Gjest AnonymBruker]

De aller fleste har små vaner og spesifikke måter å gjøre ting på. Grad av tvang varierer fra person til person, noen har mye av dette mens andre har veldig lite. Mennesker er vanedyr, vi har alle våre vaner for hvordan vi gjør ting. Om vi ikke hadde vaner måtte vi hele tiden tenke gjennom alle handlingene vi gjorde og da ville det blitt lite tankekapasitet til overs til å fokusere på de viktigere tingene i livet.

En del mennesker lever med ganske stor grad av tvangstanker uten at det er noe problem fordi det ikke forstyrrer noe i det vanlige livet deres og dermed ikke er et stort problem i seg selv. Det er ikke så galt med rare vaner og rare preferanser dersom de ikke er fortyrrende for generell livsførsel og livsglede. Noen kan leve med tvangstanker som bare styrer dem når de er alene og som de klarer å skru av når de er sammen med andre feks. Andre har tvangshandlinger og tanker som de feks styrer mot litt mer allmentaksepterte ting slik som å alltid sjekke komfyrer to ganger, bruke antibak på hendene, sjekke nøkler og lommebok en ekstra gang i vesken etc. Dette er aksepterte handlinger som ikke skaper problemer for oss i livet, selv om de kan kjennes som ulogiske likevel.

Det er når tvangstankene begynner å skape mye stress og angst at man er inne i en faresone. Dersom man plages hele dagen av stressende ååvtingende tanker om at man ikke har skrudd av kaffitrakteren og dette gjør at man ikke klarer å gjøre jobben sin skikkelig eller klarer å nyte dagen sin skikkelig så er man i en faresone feks. Det er når man ikke klarer å gå ut døren uten å måtte bruke ti min på å gå inn igjen og sjekke alle tingene to ganger ekstra slik at man alltid kommer for sent til bussen eller disse handlingene tar opp så mye tid i løpet av dagen at man ikke får gjort alt det man ellers skulle ønske at man er i faresonen eller over.

Poenget mitt et at noe tvang er helt naturlig, og så lenge det ikke er ting som påvirker livet ellers, ting som kjennes som veldig forstyrrende og som gjør a man ikke klarer å leve det livet man ønsker så er tvangstaner ikke farlige. Man kan begynne å utfordre dem litt, ikke høre på dem og motstri de handlingene man har lyst å gjøre om man ønsker å forsøke på å ikke være styt av slike ulogiske tanker. Men så lenge man ellers lever et godt og lykkelg liv er det helt naturlig å ha en del rare vaner som ikke kan forklares logisk.

[Gjest Tipo]

Dette var betryggende å lese, det er nok åpenbart at dette ikker er første gangen jeg har tenkt disse tankene, men det er første gangen jeg har spurt om råd på en alvorlig måte.

Jeg ønsker ikke å bekymre meg om dette i hverdagen, og det er jo ikke en forferdelig uvane å vaske når jeg er stressa, det kan jo også hende jeg bare trenger å bruke opp noe nervøs energi.

Det er flott at programet om Kvinners hemmelige liv sendes så folk kan se at de ikke er den eneste med visse problemer, men det er også en tankevekker når man ser på tv og begynner å indentifisere seg i problemer, det er jo ganske nærliggende hypokonderi, og det er en annen vederstyggelighet vi ikke ønsker oss i livet.