The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 19.3.2025 den 17.50):

19.03: Ti lest, to kjøpt.

Gård og grunn av Bjørn Ivar Fyksen har undertttelen En bonderoman, men har også et snev av bondekrim. Det har hvertfall skjedd et drap, og boka åpner med at odelssønnen kommer hjem til gården og bygda etter å ha sonet straffen for å ha drept sin far storbonden, og ingen i bygda, inkludert bokas hovedperson Trond Huseby - i slekt med både drapsmann og offer (naturlig nok...) og bosatt på nabogården - tror helt på den offisielle forklarlingen. Men dette er ikke først og fremst fortellingen om et drap, det er fortellingen om en mann og en bygd, om slekter gang (og irrganger), om hierarkier og tradisjoner. Her treffer man så mange typer - den enslige sønnen som blir boende hjemme hos mor, den brautende odelssønnen, den energiske skravlekjerringa, innflytterne (som stort sett er lærere, og driver bygdas jazzklubb), her er bygdesladder og  hemmeligheter og klassebevissthet og utbrytertrang, og med et hint av Prøysen (som Fyksen har skrevet om tidligere) både i ord og innhold. Selv om Trond er fortellingens nav, kommer vi inn i hodet på mange - bryllupsscenen hvor synsvinkelen stadig skifter rundt bordet er minneverdig. Til tross for noen alvorlige underliggende temaer humrer jeg meg gjennom mesteparten av boka - aller mest på grunn av karakterene, som er av det livaktige slaget jeg blir gående og tenke på også når jeg ikke leser om dem.

24.03: 13 lest, to kjøpt.

Ikke gråt, barnet mitt av Ngugi wa Thiong'o foregår i Kenya etter annen verdenskrig. Njoroge får, som den eneste i sin familie, mulighet til å gå på skole og har høye ambisjoner. Samtidig vokser motstanden mot kolonimaktene og mot deres lokale hjelpere - her er brutalitet, kynisme og utnyttelse på flere plan. Njoroges eldre brødre blir involvert i Mau Mau-opprøret, og det kan jo ikke ende godt for noen. 

I Steinauge av Oda Malmin er det Jæren som danner bakteppet - selv om det handler om mennesker, føles landskapet som en tilstedeværelse i teksten. Ingeborg har drevet familiegården alene i mange år etter en tragisk ulykke, mens kusinen Randi kom seg vekk fra nabogården så snart hun kunne. Likevel har de beholdt et nært vennskap hele livet, med felles minner og bakgrunn, men kanskje er de ikke så nære som de tror? Så blir Randi alvorlig syk, og både styrkeforhold og prioriteringer endrer seg. Det er noe itt befriende i å lese en roman om jordnære eldre kvinner (skrevet av en relativt ung) - det blir aldri så dramatisk, selv om det som dukker opp både i nåtid og fortid kan være alvorlig nok. Men jeg må, fordi jeg er den kverulerende leseren jeg er, undre meg litt på hvordan en 70-åring med nyresvikt og en ryggoperert 14-åring havner på samme rom på sykehuset (det blir absolutt fine scener av det, det er ikke det, men)...

Aina Bassos novellesamling Eg rissa desse runene tar utgangspunkt i faktiske runeinnskrifter fra 1100. og 1200-tallet og dikter historier rundt dem. Her er klassikeren Gyda seier at du skal gå heim, følgebrevet Torkell myntmeister sender deg pepar og små ettords-fragementer. Det går tidvis brutalt for seg - vi befinner oss i middelalderen, hvor drapsstatistikken var noe annerledes - men her er også nonner, huldre og en kjærlighetssyk prest. Alle novellene henger sammen med tynne tråder - det tok litt tid før jeg oppdaget det, så jeg måtte bla tilbake og lete etter koblinger jeg hadde oversett (og det var sikkert flere enn de jeg fant).

[Roadrunner]

Daria skrev (59 minutter siden):

Det er ikke det at jeg har det så travelt, men når TGR ikke har åpnet 10.03 fordi de ansatte er for opptatt med å skravle (hun som skulle åpne sto rett innenfor glassdørene, med gateskiltet i hånda, ryggen mot døra og fullt fokus på sin kollega) blir jeg såpass irritert at handling utgår...

På den mer positive fronten: Min beste treningeøkt på flere uker - fysio mente at jeg hadde nok trengt litt sol-lading  Dessuten - fem ertespirer og to blomkarsespirer 🌱

Morgendagen er uvant nok planløs (eller pliktfri - jeg har jo planer om biblioteket, Fretex og muligens kafé), med rogalendingen opptatt på annet hold. Varslet i god tid og hodet synes i teorien det er helt uproblematisk, men det skjedde likevel noe da timepåminningsmeldingen ikke kom som vanlig i formiddag - det var tydeligvis da kroppen tok det innover seg. Avhengig av vaner og rutner og sånt vet jeg ingenting om (men han som gjerne lytter til flere kanaler ville neppe vært overrasket).

For å ta avsnittene for seg: 

TGR: Det burde virkelig ikke være mulig! Men jeg ser det dessverre altfor ofte. Høylytt skravling mellom butikkansatte, mens kunder enten ikke slippes inn, eller eventuelt surrer rundt på måfå og speider etter hjelp. Uproffesjonelt så det holder! 

Trening:    Knallbra jobba! Ethvert fremskritt er fremskritt - og tenker det var godt med en positiv opplevelse

Planløs dag: Rart hvordan kroppen reagerer uavhengig av at hodet egentlig er forberedt og har avfunnet seg med at det blir slik denne uka. Håper det blir en fin dag i morgen, med form god nok til ønskede ærend og aktiviteter!

[Daria]

Hodet og kroppen opererer tidvis på forskjellige plan... Det har blitt påpekt av terapeuter i flere varianter at min internkommunikasjon på det området ikke er den beste, og det hender det blir ekstra merkbart. 

Jeg føler meg innimellom så gammel og grinete når jeg må høre på butikkansattes skravling (eller telefonsamtaler) - jeg vil gjerne få betale, jeg vil ikke høre hverken om fester som har vært, fester som skal komme, sladder eller at en på Kiwi har Andrea Bocelli som deppe-musikk...

[Daria]

Daria skrev (6 timer siden):

24.03: 13 lest, to kjøpt.

25.03: 15 lest, to kjøpt.

(For ordens skyld - de tre jeg skrev om tidligere i dag ble ferdiglest i helgen, jeg har bare vært litt treg med å skrive om dem...)

Det som først og fremst slår meg når jeg leser Angela Merkels selvbiografi Frihet er at hun, helt uavhengig av politisk tilhørighet, er den type statsleder man vil ha. Hun framstår som intelligent, fornuftig og kunnskapsrik, er mer opptatt av landets (og verdens) beste enn egen vinning, møter motstand med velgjennomtenkte og godt begrunnede argumenter og er til og med i stand til å ta selvkritikk innimellom. Det gir jo ikke et fyrverkeri av en bok, språket er først og fremst funksjonelt (og jeg må få det ut - et uttrykk jeg virkelig misliker i sakprosa og som her forekommer altfor ofte er den dag i dag. Det hører hjemme i eventyravslutninger) og som i så mange politikerbiografier som fokuserer på saker heller enn kronologi, mister jeg fullstendig oversikten over hva som skjer når og i hvilkken rekkefølge (uten at jeg nødvendigvis tror det ville vært bedre å gjøre det annerledes). Men stort sett er det interessant, selv om jeg innimellom ønsker meg litt mer privat og personlig og litt mindre politiske redegjørelser.

Jeg mistenker at Gyldendal har hatt det travelt med å få ut denne - det er hvertfall den eneste unnskyldningen jeg kan tenke meg for alle korrekturfeilene. Jeg finner fram kulepennen der verdt og vært har blitt forvekslet (i en biblioteksbok!). Oversetterens bruk av fotnoter kan jeg også mene mye om, ikke minst de som bare henviser til en wikipedia-adresse. I en papirbok. Hvorfor ikke bare skrive Just f***ing google it...? Enten vurderer man det dithen at et uttrykk trenger en forklarende fotnote og trykker den forklaringen, eller så overlater man til leseren å selv søke opp det de vurderer at de trenger av tilleggsinformasjon - man skiver ikke Jeg tror ikke du vet hva dette er, men jeg gidder ikke forklare deg det...

Tittelen på Sara Stridsbergs debutroman Happy Sally viser til Sally Bauer, den svenske svømmeren som svømte over den engelske kanal i 1939. Her presenterer en fiktiv versjon av hennes liv, parallelt med historien om Ellen som ønsker å gjennomføre den samme bragden i 1983 og Ellens navnløse datter som i nåtid (boka er fra 2004) forøsker å nøste i morens historie og sin egen barndom. Her er mange stemmer og tidsplan - dagboksnotater, postkort, barndomsminner og nåtidsbetraktninger - fragmentert og ukronologisk, det er ganske krevende og mørkt, og en bok av det slaget jeg tror man kan skrive mange og lange analyser om, ikke minst om symbolbruken.

[Daria]

-Nordmenn er ikke bare født med ski på beina! For tiden er vi også født med store, flotte fotballstøvler!

NRKs kommentator er som vanlig i det entusiastiske hjørnet når det blir scoring. Akkurat hvor han var i den tiraden da hans medkommentator mumlet noe om baller, overlater jeg til den enkelte å forestille seg...  

[Sauen Shaun]

Daria skrev (8 timer siden):

Hodet og kroppen opererer tidvis på forskjellige plan... Det har blitt påpekt av terapeuter i flere varianter at min internkommunikasjon på det området ikke er den beste, og det hender det blir ekstra merkbart. 

Jeg føler meg innimellom så gammel og grinete når jeg må høre på butikkansattes skravling (eller telefonsamtaler) - jeg vil gjerne få betale, jeg vil ikke høre hverken om fester som har vært, fester som skal komme, sladder eller at en på Kiwi har Andrea Bocelli som deppe-musikk...

*også gammel og grinete* 

[Daria]

Det hender jo jeg får lyst til å be om kvittering eller pose eller stille et eller annet unødvendig spørsmål bare for å avbryte samtalen...

[Daria]

Jeg ble litt rørt på biblioteket i dag. Det kom inn to menn, den ene med den karakteristiske knekken i knærne og slepende stemmen som vitner om et hardt liv. Hans følge, som nok var en støttekontakt av noe slag, henvender seg i skranken på hans vegne - han har ikke hatt lånekort  "siden før datatiden", kan det ordnes? Det kan det selvfølgelig - hun etterspør legitimasjon (og kudos til henne som henvendte seg til han som skulle ha kortet, ikke han som snakket for ham). Ja, ja, selvsagt hadde han det - og det var noe i stemmen som sa at det ikke alltid hadde vært like selvsagt, hverken å ha det eller å kunne svare bekreftende på sånne egentlig helt dagligdagse spørsmål. Et lite, men sannsynligvis også ganske stort, steg på veien inn i et nytt liv. Måtte det bli ham til glede og gavn.

(Og her kan man selvfølgelig si en hel masse om bibliotekets samfunnsbetydning som lavterskel, gratis og tilgjengelig for alle. En av byens uteliggere var fast gjest på avislesesalen på gamle hoved-Deichman da jeg gikk på videregående - han luktet jo død og fordervelse, så alle holdt naturlig litt avstand, men han fikk sitte der og lese. Han plaget ingen, ingen plaget ham. )

[Daria]

En av fordelene ved stigende form er at det igjen er overkommelig å handle på vei hjem fra fysio, det gjør ting litt enklere. Plusspoeng til hun som la igjen handlelisten hjemme og likevel bare glemte en (uviktig) ting... Jeg er stadig i matlagings- og teste-nye-oppskrifter-modus, det bidrar til variasjon og nye bekjentskap både i handevogn og kjøleskap. Helgens plan er byggrynrisotto - hvis jeg skriver det her øker det kanskje sjansen for at jeg husker å legge de i vann i kveld - og en ny ladningtørket-frukt-bløtlagt-i-te-kompott (som viste seg å ble enda bedre av noen dager i kjøleskapet. Oppskriften sa svisker, rosiner og aprikos, nå har jeg kjøpt mango og ananas for å teste alternative varianter. 

Jeg rensker opp litt i kokebok-hylla underveis, jeg har jo et par meter av dem også... "Spis deg ung"-boka jeg fikk litt som en spøk av en venninne til 30-årsdagen ryker - jeg tror egentlig den har noen gode oppskrifter, men jeg orker heller ikke her bøker som skal belære meg om hva som er bra for meg og hvorfor. Da er mat-entusiasmen til Jamie, Nigella og Andreas Viestad så mye mer inspirerende.