Gå til innhold

The Daria diaries


Daria

Anbefalte innlegg

Vi får jo tro dem på at de har såpass stolthet og integritet. Det er jo et enormt tillitsbrudd de har vært utsatt for, av noen de har jobbet tett og mye med - den i støtteapparat som er navngitt og med på videoen har jo hatt ansvaret for hoppdressene i årevis. En ting er det sportslige, men det er noen personlige dimensjoner og historier her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Yr sa ikke noe om dette i går, så jeg var oppriktig overrasket (og en anelse forvirret) da jeg kikket ut av vinduet og så hvite ting i luften...

En mann reiste seg for meg på trikken hjem. Den var på ingen måte full, men han satt på setet reservert for skrøpelige nærmest døra og syntes vel jeg så ut til å trenge det mer enn ham. Han tok ikke feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Daria skrev (På 9.3.2025 den 15.48):

08.03: Syv lest, ingen kjøpt (fordi jeg ikke har giddet å hente de to posten meldte fra at de la i postkassen min i går, etter at jeg hadde vært ute...)

Ekspander  

10.03: Syv lest, to kjøpt.

Bøker hentet i postkassen... My Ántonia av Willa Cather og en btteliten sak som egentliger et fordrag Ali Smith (som kommer til Litteraturhuset i mai :hoppe: ) har holdt om Muriel Sparks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo ikke yrs feil, sånn egentlig  - men de kunne jo advart. De bør hvertfall levere den varslede knallsola på torsdag nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg en mann til å reise seg for meg på trikken :sjenert: Det var jo egentlig ikke det som var intensjonen, jeg ville bare at han skulle begrense manspreadingen og ryggsekken sin til det ene setet ettersom det ikke var noen dobbeltseter ledige i nærheten, men han spratt opp så snart jeg hadde påkalt oppmerksomheten hans. Han ville vel vise at han tross alt hadde manerer...

På psykologkontoret er manerer et fremmedord, hvertfall for meg... Jeg kommer inn  og setter meg,  mer vendt mot bokhyllen enn mot ham, lukker øynene, puster, hikster  og må kanskje få unna et par tårer, og så klarer jeg forhåpentligvis å si noe. Noen ganger en respons på åpningsspørsmålet hans, noen ganger noe helt annet. Det hender jeg får lyst til å si at jeg har jo egentlig grunnleggende sosial kompetanse, det er bare ikke overskudd til å benytte den akkurat der... Men det ligger vel mye i responsen hans, den gangen jeg sukket over at det skulle være så vanskelig å føre en vanlig samtale -Men dette er jo ikke en vanlig samtale... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Daria skrev (På 12.3.2025 den 14.22):

I dag fikk jeg en mann til å reise seg for meg på trikken :sjenert: Det var jo egentlig ikke det som var intensjonen, jeg ville bare at han skulle begrense manspreadingen og ryggsekken sin til det ene setet ettersom det ikke var noen dobbeltseter ledige i nærheten, men han spratt opp så snart jeg hadde påkalt oppmerksomheten hans. Han ville vel vise at han tross alt hadde manerer...

Ekspander  

Er det rett og slett to på rad? Var det ikke her om dagen at en mann reiste seg fra handicap-setet for å gi plass til deg også? Godt å høre at det er voksne mennesker med manerer der ute! :klem3:

  Sitat

Det hender jeg får lyst til å si at jeg har jo egentlig grunnleggende sosial kompetanse, det er bare ikke overskudd til å benytte den akkurat der...

Ekspander  

Beklager, men her kom det et litt utidig fnis fra denne kanten :fnise: Men det var som om jeg skulle sagt det selv, i all hovedsak når hormonene herjer som verst. Har lyst til å si til de rundt meg, akkurat det du skrev der. Det er et relativt oppegående menneske inni her, bare ikke akkurat nå/da (heldigvis ganske lenge siden jeg har vært så på tur...). Samtidig får jeg lyst til å gi deg en ekstra god klem, for kan ikke forestille meg hvordan det må være å ha det sånn såpass ofte og over såpass lang tid. :klemmer: Og psykologen høres ut til å være en klok mann... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt jeg ikke er alene om den følelsen :fnise: Jeg vet og jeg kan og jeg klarer, sånn egentlig, jeg bare orker ikke bruke krefter og tanker på det akkurat nå... Jeg trøster meg med den gangen jeg ikke var helt imponert over egne reaksjoner og sa til vestlendingen at jeg regnet med at han tross alt sikkert hadde sett verre - og latteren hans sa det meste :ler: Jeg har den fordelen at det primært kommer ut ovenfor forståelsesfullt helsepersonell (jeg har noen mindre stolte sykehus- og rehab-episoder også) og kloke psykologer - de tar det ikke så personlig...

  Roadrunner skrev (På 12.3.2025 den 14.36):

Er det rett og slett to på rad? Var det ikke her om dagen at en mann reiste seg fra handicap-setet for å gi plass til deg også? Godt å høre at det er voksne mennesker med manerer der ute! :klem3:

Ekspander  

Han i går reiste seg helt på eget initiativ, i dag trengte han et hint - men alt jeg trengte å si var Unnskyld..?  Stort sett synes jeg folk er ganske oppmerksomme (når de ser opp fra telefonen...) - reiser seg, holder dører, tilbyr hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser om de nye innrømmelsene av hopp-juks og er ikke så sint, bare veldig, veldig skuffet - og samtidig egentlig ikke så overrasket over at det kommer mer. Sannsynligheten for at det som ble oppdaget, når de faktisk innrømmet at det var villet og bevisst, var første og eneste gang det skjedde, var tross alt ikke så stor. Det står litt respekt av at de står fram og forteller åpent om det - det store spørsmålet er hvor lang tid det tar før noen utlendinger følger etter. Jeg tror ikke et øyeblikk at de norske er alene om dette, sånne ting skjer ikke i et vakuum. Grensene har blitt pushet lenge av mange, det har ikke vært noen hemmelighet, og det er nok flere som har krysset dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det jobbes på taket i dag. Borring i betongtak på mugård = hele huset dirrer (og det er jo ikke en lydløs affære heller). Godt det er utevær...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt pinlig berørt når jeg blir ufrivillig tilhører til ukjente menneskers litt for private telefonsamtaler på offentlig sted. I dag tror jeg at jeg hørte et forhold dø - når snakk om vanskeligheter, følelser man ikke vet hva man skal gjøre med og forsvarstaler om at han prøver jo kulminerer i ...så da vil du heller leve uten meg? Alt jeg ville var å sitte i sola og lese i fred og ro...

Endret av Daria
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maren Lundby antyder på direkten det jeg også har merket meg - at både de østerrikske og de slovenske hopperne er merkbart dårligere i dag enn i VM. Uten å si noe konkret lar hun det bare henge i lufta at det har jo skjedd endringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Både sekken som var slengt oppå skostativet og krykkene som blokkerte et apparat viste seg å tilhøre mannen som snakket høyt i mobilen i treningssalen. Det hender jo man føler at alle fordommer blir bekreftet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...