The Daria diaries

[Dallandra]

Wow

[Dallandra]

Min leseopplevelse siste døgn er i den motsatte kategorien. Etter 14 sider (teksten startet på side 9) tenkte jeg DETTE ER GRUSOMT OG GRUSOMT DÅRLIG. Heldigvis tenkte jeg også «men har ikke jeg lest dette før?». Jeg koblet på sekretær og arkivar i lesesirkelen jeg flyttet fra, og hun kunne bekrefte at jeg hadde lest boka før, og slått til med terningkast 2. Hurra! Nå har jeg lagt den vekk og funnet en annen bok til å passe lesebingoens «utgitt på lite/eget forlag». Skulle dog meget gjerne visst hva det var som gjorde at jeg ga et såpass høyt terningkast. Medlidenhet, kanskje? Eller kudos til forfatteren til vilje og evne til å få utgitt sitt verk? 

[Daria]

Hvilket fantastisk mesterverk er dette? Name and shame... 

Generelt er "utgitt på lite/eget forlag" sjelden et kvalitetsstempel når det gjelder skjønnlitteratur. Det finnes unntak, for all del, men ofte betyr det "ingen skikkelige forlag ville gi meg ut" og/eller "her er det gjort lite redaktør- og forarbeid", i tillegg til at det ofte er  nokså åpenbart rent visuelt. 

[Dallandra]

Jeg vet ikke om jeg skal ta det her. Det finnes knapt googletreff, og jeg vil ikke gjøre dette til et. 🤭

[Daria]

Såpass - det er jo et faresignal i seg selv

[Daria]

Når fysio sier at Dette gikk jo mye bedre enn jeg forventet, er det et utsagn som i praksis sier mye mer om forrige time enn om dagens... Hun lot være å kommentere at jeg var skoløs, jeg lot være å fortelle om den ferdigpakkede sekken som sto igjen i gangen hjemme... Jeg går nesten aldri hjemmefra uten en form for ryggsekk lenger, men det tok meg likevel et kvartal å legge merke til at noe manglet. Hmmm, hvorfor er jeg så kald på ryggen...?

[Roadrunner]

Daria skrev (29 minutter siden):

Når fysio sier at Dette gikk jo mye bedre enn jeg forventet, er det et utsagn som i praksis sier mye mer om forrige time enn om dagens... Hun lot være å kommentere at jeg var skoløs, jeg lot være å fortelle om den ferdigpakkede sekken som sto igjen i gangen hjemme... Jeg går nesten aldri hjemmefra uten en form for ryggsekk lenger, men det tok meg likevel et kvartal å legge merke til at noe manglet. Hmmm, hvorfor er jeg så kald på ryggen...?

Fort gjort å gå fra sånt... 
Men godt å høre at økta ble bedre enn forrige uke - håper trenden fortsetter! 

[Daria]

På virkelig fraværende dager har det skjedd at jeg har gått ut døra uten stavene - men da innser jeg at jeg har glemt noe før jeg kommer til heisen...

[Daria]

Dette er ikke Therese Johaugs VM...

[Daria]

Jeg vet at jeg har blitt gammel og sær og skjør, men jeg synes det er litt sent at Postens vindu for hjemlevering går helt til kl 22...

[Roadrunner]

Daria skrev (Akkurat nå):

Jeg vet at jeg har blitt gammel og sær og skjør, men jeg synes det er litt sent at Postens vindu for hjemlevering går helt til kl 22...

Enig! 

[Daria]

Jeg har jo ikke nødvendigvis lagt meg, men er som regel godt på vei inn i nattmodus - i det minste mentalt...

[Daria]

-Er Dahlqvist litt slapp i draget?

Sportskommentarer kan fort høres ut som fornærmelser eller litt tvilsomme antydninger...

[Daria]

Laggull i hopp med over 60 poeng. Vanvittig

Treneren føler at det flyter nå - sånn kan man jo også si det...

[Daria]

En medfølende tanke sendes den svenske stafett-debutanten som falt helt på slutten av en god første etappe - der ble egentlig gullkampen avgjort. Finland blir slått av Storbritannia - selv med et fall er vel det bortimot nasjonal skandale...

[Daria]

Anders Bardal har blitt distingvert, som det heter når en mann viser aldringstegn. Jeg sliter litt med å forene det med at han er yngre enn meg...

[Dallandra]

Flott fyr på alle vis. 

[Dallandra]

Og hva heter det med tilsvarende damer? Jo, iallfall her på kg så har de da sluttet å ta vare på seg selv og blitt grå og gamle. 😤 

Hilsen distingverte Dallandra. 

[Daria]

I følge KG er jeg en håpløst fortapt sjuske av en kjerring, både når det gjelder innsats, klesstil og frisyre - men grå er jeg ikke. Noen fordeler har man jo av å være blond 

I går ettermiddag var jeg fullstendig utslått - mye fatigue og en slitsom økt hos rogalendingen (å sitte tre kvarter i en psykologsofa og (prøve å) snakke burde ikke være like slitsomt som en treningsøkt hos fysio, men på sin måte er det likevel det), og jeg fant senga allerede i 21-tiden (takk til posten som kom med pakken kl 20). Dagens utflukt gikk til Bunnpris i første etasje for å kjøpe brød, det var langt nok... Så lenge jeg har holdt meg på sofaen har ikke formen virket så verst, men å stå oppreist mer enn fem minutter i slengen har vært i overkant.

Men jeg fant en bok  I min jakt på en ny bok til lese-fra-egen-bokhylle-prosjektet oppdaget jeg en Jon Fosse-bok jeg ikke visste at jeg hadde og ikke kan huske hvordan har kommet i hus. Bloggen, hvor jeg bokfører alle innkjøp, hadde ikke hørt om den, men den er ex libris-stemplet, og det setter jeg stort sett bare i nye bøker, så da er den neppe fra en lesekiosk. Fåglarna vet...  

[Daria]

Daria skrev (På 3.3.2025 den 13.50):

02.03: En let, ingen kjøpt.

Jeg har sett Colin Walsh' Kala omtalt og kategorisert som krim og som thriller, og ja, men nei. Det starter med et likfunn og en tenåring som har vært forsvunnet i 15 år, det blir mer mørkt og brutalt enn jeg vanligvis setter pris på og det er så spennende at jeg tidvis leser med hjertet i halsen, høy puls og enda høyere lesetempo for å komme videre, men det er så mye mer. Det er historien om en vennegjeng som går i oppløsning, om å bi voksen og å gå videre, om hvem man er og vil være og hva man ble og hvorfor, om minner og hukommelse og identitet, og det er en intellligent bok som forteller mye i antydninger og bisetninger og ikke nødvendigvis gir alle svarene. Dessuten er den veldig irsk, det slutter aldri å fascinere meg at britisk-engelsk og irsk-engelsk er så forskjellig også i skrift. Jeg leste hele på et drøyt døgn, uten å åpne andre bøker i mellomtiden (et par vm-sendinger fikk også vike...), boka sugde meg inn og ville ikke slippe, samtidig som den var såpass intens at jeg måtte komme opp og puste innimellom.  

06.03: Fire lest, ingen kjøpt.

Stillesittende dag, som sagt...  

Det som bare er aske er Ulrik Farestads fjerde diktsamling, og i motsetning til mange andre nyere lyrikere skirver han enkeltdikt, uten noen rød tråd eller sammenhengende narrativ, og det er egentlig ganske deilig. Til dels gaske tradisjonelt og bundet i formen - det er ikke så mange som skriver sonetter lenger - men nåtidig i innhold. Her er ungdomsnostalgi og dagligliv, inkludert en overkjørt grevling, men også et langt minnedikt over en nylig avdød kunstner, klassiske referanser og noen gripende gimt fra nyfødtintensiven. Samt nyordet grottehimlingsroen - den man finner under motoveiviadukten...   

I Michaela Murgias Når tiden er inne befiner vi oss på Sardinia, en gang på 50-tallet (kvalifisert gjetning). Maria blir forsterbarn - sjelsbarn - hos en eldre. barnløs kvinne i landsbyen, som fortsatt er preget av tradisjenelt levesett. Marias fpstermor viser seg å inneha en helt spesiell rolle i denne tradisjonen, og det blir uunngåelig en kofrontasjon mellom gamle og nye tanker og skikker - men ikke nødvendigvis på den måten jeg hadde sett for meg. Boka har dessuten noen fantastiske formuleringer, som kvinnen som satt med samme ynde som et sammenrast steintårn...

Når jeg først hadde funnet den, måtte jeg jo lese Fosse-boka også... Slik var det er en monolog på rundt 60 sider, hvor omtrent hver tredje linje står i kursiv og inneholder ordet pause... En døende mann snakker med seg selv om livet som har vært - om tro, om maling, om familien han ikke har kontakt med. Septologien i kortversjon, og jeg tenker igjen at det knapt er noen forfatter som er så gjenkjennelig som Fosse...

Endret 6. mars av Daria