The Daria diaries

[Daria]

Jeg er så gammeldags og konservativ at jeg sliter litt når Ole Einar Bjørndalen tiltaler kongen med du. På den annen side har han åpenbart null kontroll på bruken av de og dem generelt ("dem sier at når det er sport på tv, ringer dem ikke kongen"), så det er kanskje den tryggeste løsningen, tross alt...

[Daria]

Det svenske motstykket til husmorporno er tantsnusk- det er jo et mye morsommere ord

[Roadrunner]

Gratulerer med 2000 sider!

[Daria]

Takk, takk - tror jeg...

[Daria]

Jeg innser at kyllingfileten ikke akkurat blir sunnere av at jeg fyller den med brie og pakker den inn i bacon før jeg setter den i ovnen, men den blir jo god... *mett*

[Daria]

Når fatiguen - forhåndsvarslet av indre dirring (det er en pussig følelse) da jeg våknet - melder seg for fullt med et brak (metaforisk sett) etter frokost, er det jo kjekt at dagens planlagte handling kan delegeres til Meny. Også kalt "jeg har folk til slikt"

Så er jo som alltid det store spenningsmomentet hvor lenge det vil vare denne gangen - en dag eller en måned...?

[Dallandra]

Min stemme går til én dag. 

[Daria]

Min også - men til tross for (eventuelt på grunn av) alt psykologen sier om kroppens intelligens og kommunikasjonsevne, er den sjelden så interessert i fornuftig argumentasjon og overtalelse. Eller demokrati...

[Daria]

Jeg har aldri tenkt over at alle Meny- og Oda-sjåfører er menn - helt til unntaket dukket opp og jeg ble uventet overrasket. Dog ikke så overrasket som da jeg innså at brødet jeg hadde bestilt var av den halvstekte varianten  Nystekt brød på få minutter! - nærmere bestemt 15-20. Også kalt knekkebrød til frokost i morgen - med fysiotime 8.30 har jeg ikke tid til sånne utskeielser... 

[Daria]

Det er et sikkert tegn på at jeg ikke oser balanse, stødighet og overskudd når fysio rykker nærmere midt under en øvelse... 20 min rolig og redusert økt holdt, nå er sjeselongen inntatt, teen klar (rabarbra og ingefær, og dermed har jeg en tom boks igjen) og spenningen knyttet til hvor mange bøker som blir avsluttet og påbegynt i løpet av dagen...

[Daria]

Jeg er fullstendig uoppdatert på hvordan det ligger an i svenskenes jakt på nok en Eurovision-seier, derfor oppdaget jeg først nå at Måns Zelmerlöw faktisk er med i år - og er selvfølgelig favoritt til å vinne helgens delfinale. Tanken på at Loreens to seire var en uimotståelig utfordring...?

[Daria]

Plutselig var det en mann i stilaset - for andre gang siden jul. Jeg er litt usikker på hvordan framdriftplanen der er...

Rogalendingen har fått sitt ukentlige besøk - en time av det slaget jeg kjenner i kroppen etterpå, her har det vært mange anspente muskler i arbeid - og biblioteket har fått sitt. Med fire bøker på hentehylle, inkludert en med hentefrist i dag, var det en presserende nødvendighet. Resten av dagen vil nok kvalitetstid med sjeseongen være det mest presserende...

[Daria]

Daria skrev (På 14.2.2025 den 18.12):

14.02: Ti lest, tre kjøpt.

Barry Miles' Hippie er en rikt illustret minnebok, en beretning og en historisk framstilling av hippiebevegelsens vekst, fall og virkning, på begge sider av Atlanterhavet. Musikk og litteratur, mote og livsstil, politikk og dop, forbtfigurer og bakmenn; her er det meste med, forsøksvis kronologisk, men ikke alltid like oversiktlig og sammenhengende, hvilket i og for seg er ganske passende for temaet. Noe var kjent for meg, men mye var også nytt. 

Den arabiske verden forteller er en 600-siders novellesamling som stort sett har ligget og samlet støv (ikke bare metaforisk...) på nattbordet mitt det siste havannet året, inntil jeg før jul fant ut at det var på tide å gjøre en innsats og faktisk bli ferdig. Det var Bokklubbene som kom med en hel serie av disse novellesamlingene, som hver dekket et land eller et område, på 90-tallet (jeg har også Finland, Irland og Japan, og ambisjoner om å fortsette ferden). Denne dekker Nord-Afrika og Midtøsten, med et fåtall kjente (for meg) og mange ukjente forfattere. Noen noveller gjør inntrykk, noen er mest merkelige og noen blir nok litt "lost in translation" - jeg aner at her ligger det myter, tradisjoner og annen underforstått lokalkunnskap som jeg mangler for å helt skjønne hva som skjer og hvorfor.

18.02: 12 lest, tre kjøpt.

Willa Cathers The song of the lark er fortellingen om Thea Kronborg, prestedatteren fra en liten nybyggerby i Colorado og hennes vei til de store Wagnerrollene på Metropolitan opera. Visstnok løst basert på livshistorien til en sangerinne Cather kjente. Mesteparten av boka fokuserer på Theas barndom og ungdom, det er en dannelsesroman mer enn en kunsterroman - og med dannelse, utdannelse, klassereise og nye erfaringer og innsikter vil man nødvendigvis også tape noe på veien. Det store spørsmål er hva som er verdt å gi slipp på og hvor mye det koster. Boka kom ut i 1914 og er (var) sånn sett en samtidsroman, hvilket forklarer en del av det jeg som 2025-leser kan reagere på. At en 30-åring med største selvfølgelighet kurtiserer en 12-åring, for eksempel... Thea Kronborg er en sånn romankarakter som fort kan bli litt irriterende fordi det stadig framheves hvor spesiell hun er helt fra ung alder og på så mange måter og hvordan alle som betyr noe legger merke til det, emn samtidig framstiller ikke Cather henne som spesielt elskelig - baksideteksten kaller den en Askepotthistorie, men Thea er ingen enkel og endimensjonal eventyrprinsesse.

Gerald Murnane er en aldrende australsk forfatter, aktuell på norsk i disse dager med Jon Fosses oversettelse av Slettene. I påvente av den (jeg er i skrivende stund 11 på Deichmans venteliste), sjekket jeg hva annet biblioteket haddet og lot meg friste av tittelen Last letter to a reader. Det viste seg å være en liten essaysamling hvor han tar for seg sine egne bøker i kronologisk rekkefølge - hvertfall i teorien. I praksis skriver han mest om lesing, skriving, litteratur og minnearbeid i en delvis biografisk ramme. En del av det er interessant, men det blir litt repeterende og innadvent og lukket. Det er begrenset hvor givende det blir når han refererer til setninger og avsnitt med boktittel og sidetall heller enn å faktisk sitere det han kommenterer, for eksempel. I det hele tatt referer han mye til tall og detaljer - antall ord i en bok eller i et avsnitt, lengden på eller forskejllige typer ord i en setning, syntaksdetaljer (og igjen gjerne uten eksempler). Jeg er spent å lese fiksjon av ham, men han framstår ikke som en forfatter jeg vl ha interesse av å høre på Litteraturhuset eller får lyst til å ta en kaffe med. Det overlater jeg til Dag Solstad - de to kunne nok snakket lenge om trav... 

[Daria]

Når mor Bø fra Stryn intervjues av NRKs reporter fra Lom, blir det ganske fantastisk dialektmøte...

[Daria]

Kollektiv kollaps hos de norske skiskytterne - da er det jo godt at vår mann på det franske laget tar ansvar. Så lenge gullvinneren kan gjøre seiersintervjuet på norsk (dialekt, til og med), er det ikke så viktig hvilket flagg han har på lua 

[Dallandra]

Willa Cather… 🥰 Leste «My Antonia» tidligere i år, nydelig fortelling. 

[Daria]

Hun var et nytt bekjentskap for meg - du vil anbefale å utvide det?

[Dallandra]

Absolutt!

[Daria]

*noterer på min lange leseliste*

Jeg hentet tre tykke bøker som alle har venteliste på biblioteket i dag, så jeg får vel begynne der...

[Dallandra]

Jeg har leseliste lang nok jeg og, og nå som mange bøker har begynt å komme fram, så gleder jeg meg jo til å ha mer tid til å lese igjen. Akkurat nå leser jeg «Mandeltreet» av Michelle Cohen Corasanti før lesesirkeltreff neste uke. Utrolig bra den også! 
 

Nevnte jeg forresten at vi har klart å skvise inn veldig mye mere bokhylle her enn vi trodde? Jeg kan faktisk ta fram et par esker mer med bøker istedenfor å sette dem på lager.