The Daria diaries

[Daria]

Hovedkriteriet for å være dommer i disko: Vær en homofil mann.

[Daria]

Når gruppeoppgaven er disko og Mari og Tone gjør et poeng av at her skal Adrian være hot stuff forventer jeg litt mer sceneshow enn dette. ikke bare glitter og dansere.

[Daria]

Odd Rene, Damien og Aleksander som Village People, derimot...  

[Daria]

Hvis noen andre enn Adrian ryker i kveld blir jeg dypt sjokkert. Jeg er ikke engang sikker på hvem jeg synes burde holde ham med selskap i bunn tre, men gjetter på Mari og Damian.

[Daria]

...og jeg hadde rett på alle punkter...  

[Daria]

Jeg er ørlite lei av barnefamilien i naboleiligheten som ser ut til å anse korridoren som sin private oppbevaringsplass, entre og soverom. Hvis ungen sover best i vognen (som er så stor at det tar mer enn halve korridoren og som jeg må passere for å komme til min leilighet), får man enten ta vognen inn eller trille tur, ikke legge ungen ute i fellesarealet med alt det innebærer av støy både ved innsoving og våkning. Vi har fellesboder i kjelleren, barnesykler og dobbel sykkelvogn trenger ikke (skal ikke) stå i gangen. Osv osv... 

[Daria]

Familiemiddag utenbys i dag, med hval og tantebarn - og jeg kom hjem med et par krystall-lampetter. As one do...  

[Daria]

 Mårrån! Det er ikke ofte klokka går fra 8.30 til 10.20 uten at jeg registrerer at den er innom 9, så jeg ble en smule overrasket da jeg så på klokka... Fordelen når en litt dårlig natt kommer i forkant av en planløs dag. Jeg har en tanke om biblioteket, der et par bøker venter, og det slutter de fleste ambisjoner.

[Daria]

Tre bøker ble hentet på biblioteket og ytterligere (minst) tre bøker og et skjørt ble vurdert og forkastet på Fretex. En kombinasjon av å virkelig ikke trenge, ikke ha lyst nok og ikke vært villig til å betale så mye for brukt... 

I morgen er fysio tilbake - 08.30, for å være nøyaktig. Godt jeg ikke er så avhengig av stabil døgnrytme...

Endret 9. oktober 2023 av Daria

[Daria]

Tilbake på sofaen med te og second breakfast etter første fysiotrening på to uker - dette vil jeg nok merke i morgen... Men det gikk bedre enn forventet, og mer enn det kan man jo ikke kreve. Sjelden har jeg dessuten vært mer fornøyd med å være en av treningssalens mer innadvendte og lite pratsomme (jeg har ikke pust og krefter til overs for slikt...) - en av de andre faste har familie i Israel, og det er en diskusjon jeg er glad for å slippe å måtte ta del i... Det er et mildt sagt komplisert og vanskelig tema allerede før man gjør det dypt personlig,

[Daria]

Daria skrev (På 4.10.2023 den 21.58):

04.10: To lest, en kjøpt.

I avdelingen for pussige sammentreff, har jeg i dag fullført to komponist-romaner...

I James Runcies The great passion blir 11 går gamle Stefan sent på skole i Leipzig for å synge i kor. Skolens kantor tar ham under sine vinger, både rent musikalsk og inkluderer ham i familiens dagligliv. Året er 1726 og kantoren heter Johann Sebastian Bach... Boken kulminerer med komponeringen og urframførelsen av Matteuspasjonen, derav tittelen, med Stefan som en av solistene. Det er Stefan, hans opplevelser og hans vennskap med Bachs eldste datter som er hovedhistorien, og en svært lesverdig sådan, men i praksis blir det jo også en historie om Bach, om Matteuspasjonen og ikke minst om musikkens betydning.

Komponisten i Hans-Ulrich Treichels Tristanakkord heter Bergmann og er fiktiv, og også her er det en av de rundt ham som står i fokus. Studenten Georg har litt tilfeldig fått jobben med å korrekturlese Bergmanns memoarer og ender med å følge ham både til Hebridene, Sicilia og på en urframføring i New York. Jeg tror dette er ment å være satire, men den blir aldri hverken særlig morsomt eller interessant.

10.10: To lest, to kjøpt.

Nok en sending fra bokklubben, som spredte en trippelbestilling over tre uker... Nok en bidrag til bokhyllens slunkne og mangelfulle samling av bibliomemoirer.

[Daria]

Daria skrev (På 10.10.2023 den 10.15):

Tilbake på sofaen med te og second breakfast etter første fysiotrening på to uker - dette vil jeg nok merke i morgen...

Jeg fikk rett  Det virkelig imponerende er at jeg også er støl i armene, til tross for at jeg strengt tatt ikke gjør noen armøvelser, men det  er vel en kombinasjon av det fysio kaller styringsarmer - jo mer svimmel og ustø jeg er, jo mer løfter jeg armene, et ganske tydelig barometer for tingenes tilstand  - og at vi kaster ball med medisinball i en balanseøvelse. Den veier jo litt...

Dagens trening var av det mentale slaget (krevende nok på så mange måter), men planene om påfølgende utelesing forsvant i sterk vind  og lav sol. Benken som på samme tidspunkt for noen uker siden lå midt i solsteken, befant seg nå i relativt kjølig skygge. Nytt forsøk (på en annen benk) er morgendagens plan - kalenderen er tom og yr er oppmuntrende  

[Daria]

Filharmonien Endelig kom jeg meg på konsert igjen - høstens første kulturopplevelse. Dagens søteste var ungen på ca 6 som kom fram fra salen med blomster til solist Janine Jansen - jeg vil gjette på at han er en liten fiolinist-spire...

[Daria]

Daria skrev (På 10.10.2023 den 10.22):

10.10: To lest, to kjøpt.

Nok en sending fra bokklubben, som spredte en trippelbestilling over tre uker... Nok en bidrag til bokhyllens slunkne og mangelfulle samling av bibliomemoirer.

11.10: To lest, fire kjøpt.

Månedstatistikken har en smule slagside i feil retning så langt... To bind Jon Fosse i postkassen i går, jeg har nå hele Septologien i hus (og er halvveis i det første bindet). Jeg har også en etterlengtet bok som venter på biblioteket og en til på vei, så noe bør skje på den andre siden av statistikken snart også (som om det er tilgangen som er forklaringen, og ikke det faktum at jeg igjen leser litt mange bøker på en gang...).

[Sauen Shaun]

Daria skrev (17 timer siden):

Filharmonien Endelig kom jeg meg på konsert igjen - høstens første kulturopplevelse. Dagens søteste var ungen på ca 6 som kom fram fra salen med blomster til solist Janine Jansen - jeg vil gjette på at han er en liten fiolinist-spire...

Så herlig

[Daria]

Daria skrev (På 11.10.2023 den 13.40):

Nytt forsøk (på en annen benk) er morgendagens plan - kalenderen er tom og yr er oppmuntrende  

Jeg kan melde om et særdeles vellykket forsøk, som viste seg å innebære den lengste strekningen jeg har gått uten staver på en måneds tid. Det var sol, det var stille og fredelig på benken min (at det lå et bittelite cruiseskip like ved må man bare leve med - det er ganske lydløst når det ligger til kai), jeg hadde te og bok - det eneste lille aberet var vinden, som var litt i overkant glad i boksidene...

I morgen er det fredag 13. - og været ser til å matche datoen...  Fysio kl 8.30 hører jo også med.

[Daria]

Jeg burde ikke få så lyst til å sy meg et skjørt av dette...  Strengt tatt burde jeg holde meg unna nettbutikker hvor jeg ikke har noe konkret ærend, det skal så lite til før selvkontrollen glipper et øyeblikk.

[Daria]

Helt urelatert til forrige innlegg, oppdaget jeg at Panduro hadde stoff på tilbud (inkludert knallrosa tyll) - og at å sy en time ikke hjalp impulskontrollen og viljestyrken nevneverdig...

[Daria]

Jeg startet dagen med min beste fysio-økt på lenge, inkludert ny pers i beinpress (-Såpass må det være - det virker jo så uanstrengt. Selv om jeg ser på ansiktet ditt at det ikke er det...  ), før jeg dro videre til biblioteket og hentet en bok jeg har ventet på. Så dro jeg hjem, fylte tekannen og krøp under pleddet - og leste boka. 460 sider, drøyt 5,5 time, inkludert nødvendige pauser. Velanvendt regnværsdag.

Endret 14. oktober 2023 av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 12.10.2023 den 11.03):

11.10: To lest, fire kjøpt.

Månedstatistikken har en smule slagside i feil retning så langt... To bind Jon Fosse i postkassen i går, jeg har nå hele Septologien i hus (og er halvveis i det første bindet). Jeg har også en etterlengtet bok som venter på biblioteket og en til på vei, så noe bør skje på den andre siden av statistikken snart også (som om det er tilgangen som er forklaringen, og ikke det faktum at jeg igjen leser litt mange bøker på en gang...).

13.10: Tre lest, fire kjøpt.

Tideverv er siste bind i Carmen Korns trilogi om fire venninner i Hamburg gjennom 1900-tallet. Det har blitt 1970, barnebarna har begynt å komme og verden endrer seg stadig fortere. Her er RAF og Berlinmuren, Vietnamkrig og aids, fødsel og død. Dette er ren koselesing - ett tidsplan, kronologisk og oversiktlig og akkurat passe omfattende, dramatisk og uforutsigbart.