The Daria diaries

[Daria]

Det var dette med løver og skinnfeller og den slags...

[Sauen Shaun]

Er ikke alltid at kjendisfaktoren er en fordel… 

[Daria]

Og det burde flere av dem oppdage...

[Daria]

Og når man snakker om skadefryd og ondskap, er det spådd regn på lørdag når Oslo Maraton går. Det er mulig jeg skal stå på balkongen (under tak) og le...  

[Daria]

 Moren til Harry Maguire (30) kaller behandlingen sønnen får av fans, eksperter og media for for «skammelig» og «totalt uakseptabel».

For det vil nok gjøre ting bedre - og overhodet ikke gi britiske fotballfans og tabloidmedier mer ammunisjon... Det jeg lurer på er hvor flau sønnen er - enkelte ting er jo pinlig uansett hvor gammel man er.

[Daria]

Daria skrev (På 12.9.2023 den 18.59):

12.09: Fem lest, to kjøpt.

Å utgi avisspalter, i utgangspunktet en øyeblikksgenre, i bokform er alltid en risiko; det kan veldig fort oppleves som utdatert. David Mitchells Thinking about it only makes it worse er utgitt i 2015 og de eldste bidragene er fra 2009 - det begynner å bli lenge siden. Når jeg i tillegg mangler en del av referansene til personer, hendelser og populærkultur i Storbritannina på den tiden, føles mye ganske uinteressant. Jeg er generelt begeistret for David Mitchells velformulerte intelligente humor og angry logic, og innimellom ler jeg høyt, men det er ikke nok.

Damene i Fiolveien av Iselin Theien er historien om Simensbråten kvinneforening og forsamlingshuset de fikk bygget seg i Fiolveien, og samtidig en historie om husmødrene plass i og betydning for samfunnet, ikke minst lokalt, gjennom 1900-tallet. Den store historien fortalt gjennom den lille - det fantes mange kvinneforeninger av ulikt slag (og finnes vel fortsatt, om ikke i like stort utstrekning), og denne var neppe så veldig annerledes enn flertallet. Interessant, for de av oss med sånne interesser...

14.09: Seks lest, to kjøpt.

Christopher Isherwoods En mann alene er på knapt 150 sider og dekker en enkelt dag i livet til universitetsprofessoren George, men dekker også en hel rekke temaer. George er en mann i sorg, hans mangeårige samboeren Jim har nylig dødd brått. Vi er i Los Angeles i 1962, så homofilt samliv er offisielt ikke-eksisterende og dermed også Georges rolle som nærmeste etterlatte. I løpet av dagen holder George en forelesning, besøker en dødssyk bekjent, spiser middag med en nær venn og drikker med en student, og gjennom disse møtene får vi vite mye mer om George og hans syn på sitt eget liv, forholdet til Jim, samfunnsutviklingen, fortid og framtid enn de få sidene skulle tilsi - kunsten å si ting elegant, kortfattet og mellom linjene utført til perfeksjon.

[Daria]

Men kjære vene, er det ingen av regjeringens ministre som har et fungerende moralkompass og normal sosial intelligens?

[Daria]

Dobbelt 50-årsjubiluem i det svenske kongehuset i dag - kongen har regjert i 50 år og svigersønn prins Daniel har levd like lenge. Feiringen av førstnevnte får nok mest plass; i skrivende stund pågår Te Deum-messe med både Harald, Sonja og Margrethe på plass. Jeg har unnagjort dagens besøk hos fysio med et forsøk på litt trening (det er ikke innsatsen det står på) og er klar til å følge dagens festligheter...

[Daria]

Nå har jeg faktisk en hel del medlidenhet med Erna Solberg. Utroskap kommer i mange former, og å måtte håndtere det så offentlig og risikere at det går ut over alt du har bygget opp av troverdighet, omdømme og karriere, samtidig som du skal stå i alt det innebærer på det personlige og private planet må være vanvittig tøft. Får håpe for hennes del at hun har holdt så tett som hun sier.

[Daria]

Den svenske kommentatoren tar sats for å si navnet til kongeskipet Norge med norsk uttale...   

[Daria]

Jeg er litt usikker på hva det var marinekorpset i Stockholm nettopp spilte, men jeg innså plutselig at jeg sang med på dam-dari-dam - det lukter jo litt tradisjon og folkemusikk. Mulig det er noe Helene Bøksle har brukt en gang - eller Gåte  

Endret 15. september 2023 av Daria

[Daria]

Jeg fant  

 

 

[Daria]

-My kangaroo has had a nice, long rest. 🦘

Dokumentar fra zoologisk hage? Barne-tv? Matlaging fra Australia? Ny engelskspråklig single fra Bjelleklang? Mulighetene er mange...  

 

 

[Daria]

-I would love her just as much if she was useless, but this is very nice.

Når moren din uttaler seg i Symesterskap-finalen...  

[Daria]

Gult er kveldens festfarge for kongelige kvinner med navn på S - både Sonja, Silvia og Sofia. Det er også kvelden for store og glitrende tiaraer...

[Daria]

Det zappes mellom kongelig feiring og Beat for beat, hvor Atle klarer å ødelegge selv en grå dress og jeg forventer at Julie Moe Sandø og Tirill Heide-Steen gjør kort prosess med Stavangerkameratene. Det slo meg da Julie Moe Sandø sang at jeg tror jeg har lest en gang at hun har studert jazz - det høres jo sånn ut... 

[Daria]

Jeg har ikke fått med meg hvem som sitter ved siden av kronprinsesse Victoria - sannsynligvis den finske eller islandske presidenten - men han var gentleman nok til å reise seg og trekke ut stolen for henne etter talen hennes. Lakeien ble stående arbeidsløs  Hun har for øvrig - som vanlig - kveldens mest elegante kjole.

[Daria]

Dagens uunngåelige lydspor...

De er allerede i gang, og siste pulje er ventet å passere huset ca 16.40...

[Daria]

Jeg måtte google konferansieren på den pågående jubileumskonserten i Stockholm for å se om hun var en komiker eller bare merkelig. Hun er visst komiker...

Lill Lindfors har fortsatt entusiasmen, men stemmen har vel sett bedre dager.

[Daria]

Daria skrev (På 14.9.2023 den 18.22):

14.09: Seks lest, to kjøpt.

Christopher Isherwoods En mann alene er på knapt 150 sider og dekker en enkelt dag i livet til universitetsprofessoren George, men dekker også en hel rekke temaer. George er en mann i sorg, hans mangeårige samboeren Jim har nylig dødd brått. Vi er i Los Angeles i 1962, så homofilt samliv er offisielt ikke-eksisterende og dermed også Georges rolle som nærmeste etterlatte. I løpet av dagen holder George en forelesning, besøker en dødssyk bekjent, spiser middag med en nær venn og drikker med en student, og gjennom disse møtene får vi vite mye mer om George og hans syn på sitt eget liv, forholdet til Jim, samfunnsutviklingen, fortid og framtid enn de få sidene skulle tilsi - kunsten å si ting elegant, kortfattet og mellom linjene utført til perfeksjon.

16.09: Syv lest, to kjøpt.

Barbara Trapidos Juggling er oppfølgeren til Temples of delight. Jentene som i slutten av den boka var hhv nyfødt og en bulk på sin mors mage, har blitt tenåringer, og dramaet har heller ikke blitt mindre. I likhet med forrige bok har denne i overkant mye av alt, særlig av sammentreff og tilfeldigheter, men jeg kjøper det likevel og koser meg. Min største innvending er knyttet til tidsfølelsen - det har gått 13 år mellom siste side i første bok og første side i neste, men de er utgitt med få års mellomrom. Det lille som er av tidsmarkører sier tidlig 90-tall (som stemmer med bokas utgivelsesår), og det skurrer veldig kontinuitetsmessig...