The Daria diaries

[Daria]

Pasjonsblomst-tekanne!  

[Daria]

BBC starter en ny sesong av Symesterskapet. En reprise, det er ikke så lenge siden den gikk sist, men jeg er jo i det ekstra mottagelige inspirasjonshjørnet for tide, og noe skal jeg jo se på mens jeg rydder i syskrinet...

[Sauen Shaun]

Ikke får jeg lest leserinnlegg i Aftenposten og ikke får jeg sett Symesterskapet på BBC.  Men jeg fikk sett pasjonsblomsttekannen. Den var kjempefin

[Daria]

Jeg kjøpte to D-ringer og et par meter rosa grov-vevd bånd på Sømsenteret. -Skal du sy veske?, spurte hun i kassa og var jo ikke veldig på villspor, selv om planen er omsøm (utgangspunktet er også selvsydd). Cubus hadde singleter i riktig størrelse, Gudrun Sjödén hadde ikke noe som fristet på salgsstativet og den ferdigferierte vestlendingen hadde som vanlig kleenex, som han fikk litt avsetning på. Hodet begynner så smått å lande i hverdagsmodus, og det er egentlig ganske deilig...

[Daria]

Daria skrev (På 2.8.2023 den 19.58):

02.08:  To lest, ingen kjøpt.

Mer dikt... Ulrik Farestads Støv, stjerner, piksler er lyrikk av det slaget hvor hvert ord føles håndplukket og spesielt utvalgt (i motsetning til enkelte andre som tror at enhver setning blir poesi av et par ekstra linjeskift...) og som føles klassisk og moderne på samme tid. Her er referanser til alt fra kunst og arkitektur til mobiltelefoner og hverdagslivets detaljer, med og uten enderim og sonetteform. Jeg har nå lest alle diktsamlingene til Farestad ogfhåper det  kommer flere snart... 

04.08.: Tre lest, ingen kjøpt.

Jeg har lest romaner og samlebiografier (og sett en ikke ubetydelig mengde dokumentarer) om Kennedy-familien, samt lest Rose Kennedys selvbiografi (som strengt tatt heller burde kalles autofiksjon, der kom livsløgnene tett) og biografier om både John (to), Robert og Kathleen. Det er jo åpenbart at jeg også trengte en om Ted, broren som overlevde... Last lion : the fall and rise of Ted Kennedy er skrevet av et team av journalister fra Boston Globe, men det føles likevel som om den harv én fortellerstemme. Med relativt korte kapitler og en samlet lengde på 400 sider, ikke altfor mange politiske detaljer, men heller ikke fråtsing i skandaler (det var jo noen av dem) og gode kilder er den av de mer lesevennlige politiske biografiene jeg har vært borti.

[Daria]

Daria skrev (På 29.7.2023 den 22.12):

Jeg har begynt å rydde litt i topphyllen i garderobeskapet i gangen og funderer på eksistensielle spørsmål om  hvor mange sjal og middelsstore bager ett menneske egentlig trenger. Det dukker uunngåelig også opp ting jeg hadde glemt at jeg hadde, som den store lilla capen jeg  kjøpte på et kostymesalg på Nationaltheatret en gang. Ulempen med kostymer er jo at de ikke er sydd primært med tanke på anvendelighet  og daglig bruk, men det slo meg at med et skikkelig for kan den funke som ytterplagg på milde høstdager. Det er mulig jeg vil komme tilbake til dette - idéen blomstrer allerede - men det kan være at det tar noen år...  

Dette ville vært et mye enklere prosjekt om capen faktisk var den jevne sirkelen jeg trodde... Men nå er foret klippet (av et gammel blomstret dynetrekk), neste steg blir å kante en ujevn runding med diameter på nesten halvannen meter -  det blir ikke i dag.

[Daria]

Det er dessuten fristende å kalle Pollestad en politisk broiler. Han vokste opp på en hønsefarm.

  (Takk til Aftenposten for denne om den nye landbruksministeren...)

Endret 4. august 2023 av Daria

[Daria]

Fotballkvinnene fikk spille førsteomgang uten meg, jeg hadde visst søvn å prioritere Ikke at min tilstedeværelse foran tven ser ut til å bidra med noe - nå ligger de under. 8 år gamle Daria ville elsket de lilla og rosa japanske draktene, da  

Prioriteringslista for resten av dagen, når kamp, frokost og påkledning er unnagjort, toppes av tur i butikken (skal) fulgt av trening (bør) og etter det kommer det an på lyst og form. Det er både husarbeid, sømprosjekter, bøker og mer eller mindre krevende tv-program å ta av...

Endret 5. august 2023 av Daria

[Daria]

Velfortjent 3-1 til Japan, 10 minutter igjen. Jeg tror ordet er sayonara...  

[Daria]

Både må og bør er unnagjort, og avsluttet med en avspenningsøkt (15-min-varianten, uten fare for å  sovne...), nå er det  lyst og ork som gjelder. Som i jeg har lyst på mat, men har  jeg ork til å bevege meg ut på kjøkkenet...?  

[Daria]

Forvirringen når telefonen lager nye og ukjente lyder - til jeg kommer på at jeg har lastet ned en ny app...  Mindfullness-app, så psykofysio burde bli fornøyd. Litt usikker på hvor lenge jeg holder ut daglige varsler og visdomsord, men det kan jo endres etter hvert - det er verdt et forsøk.

[Daria]

Plutselig ble det søndagsutflukt til Drøbak med mamma - lunsj og is og vandring gatelangs. Dessuten kjøpte jeg meg en brosje - David Andersen fra 1960-tallet. Denne, for å være nøyaktig - men til en fjerdedel av prisen...

[Daria]

Jeg er litt spent på hvor vått det blir i morgen... Yr har redusert anslått nedbærsmengde fra 75 til 33 mm i løpet av dagen, men det er fortsatt bare et anslag - og uansett ganske mye vann...  Tanken om å få unna noen ærend utenfor huset i morgen revurderes kontinuerlig.

Endret 6. august 2023 av Daria

[Daria]

Det har vært vått, men ikke så ille som fryktet - det har vært verre andre steder... Jeg klarte likevel kunststykket å være ute da den verste skuren kom i formiddag (jeg hadde jo te å hente på posten) og oppdaget at DrM-støvlene mine på ingen måte er vanntette  

[Daria]

Naboen spilte høyt nok til at jeg hørte at det var en sang jeg kjente igjen, men ikke nok til at jeg faktisk fikk tak i noe som sa meg hva det var (eller nok ord til å google). Men go hjernen litt tid til å lete i de mer obskure arkivene, og det dukker opp til slutt...

 

[Daria]

Daria skrev (På 4.8.2023 den 18.40):

04.08.: Tre lest, ingen kjøpt.

07.08: Fem lest, ingen kjøpt.

Walking each other home av Ram Dass og Mirabai Bush har undertittelen Conversastions on love and dying, og vi er omtrent så langt ute i den alternative litteraturen som det høres ut. Ram Dass var en amerikansk psykolog som eksperimenterte med LSD sammen med Timothy Leary på Harvard på 60-tallet, for så å dra til India, finne seg en guru (og bytte navn) og bli en kjent spirituell rådgiver. Han og Bush har samme indiske guru og har kjent hverandre i mange år, og det hun som har ført samtalene i pennen. De trigger kynismen og bullshit-filteret mitt adskillig mindre enn jeg forventet - om ikke sjelevandring er en del av mitt livssyn, kommer man ikke unna at mange tanker og følelser rundt dette er ganske allmenngyldige. Det hjelper jo også at Bush har litt humor og selvironi, som når hun betrakter sitt aldrende ansikt i speilet og minner seg selv om at det kun er kroppen som aldres, ikke sjelen, og at hun godt kan tenke på det litt oftere - før hun legger til at litt fuktighetskrem heller ikke ville skade...

I Babetta av Nina Wähä blir Katja invitert av sin gamle venninne Lou til å tilbringe sommeren på et gods i Sør-Frankrike, eid av hennes mye eldre kjæreste. På dramalinjen på videregående for 15 år siden var de bestevenninner, men siden har Lou gjort internasjonal filmkarriere, mens Katja er evig student hjemme i Sverige. Her er det mye som ikke er helt som det ser ut til, og som leseren tidvis ser bedre enn Katja, som fører ordet. Fullt av filmreferanser, og etter hvert ganske mørkt, samt en slutt jeg er veldig usikker på hva jeg egentlig mener om... 

[Daria]

Tidligste morgen og første treningstime på nesten fem uker - et utmerket tidspunkt for nye utfordringer, tenkte åpenbart fysio, før hun slo fast at jeg vil bli støl i morgen  Et mer uklart spørsmål er hvorfor noen synes det er naturlig å snyte seg foran speilet - hun  kom ut ab treningssalen, stilte seg foran speilet og snøt seg og gikk tilbake og fortsatte treningen. Et det er syn det er viktig å få med seg...?

[Daria]

Trass-skriking så det står etter utenfor. Det er da jeg er så fornøyd med at jeg ikke trenger å forholde meg til sånt

[Sauen Shaun]

Det er godt å kunne tenke: ikke mitt barn, ikke mitt problem…

[Daria]

Hvertfall så lenge det er en dør imellom oss - og jeg har makt til å lukke den